Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 296)
av Stian Biong og Ragnhild Fugletveit
Vitenskapelig publikasjon
(side 297-306)
av Lise Løvereide Stølås, Ellen Ramvi og Lisebet Skeie Skarpaas
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I Norge har det vært økende vektlegging av arbeidsintegrerende tiltak for mennesker med psykiske helsevansker i ordinært arbeidsmarked. I denne artikkelen utforsket vi lederes erfaringer med helsetjenestens rolle i arbeidsinkluderingen. Det ble foretatt 15 semi-strukturerte intervju med ledere fra ulike deler av arbeidslivet. Analyse av materialet viste at lederne hadde liten erfaring med helsetjenesten, og hadde vanskelig for å se for seg helsetjenestens rolle i inkluderingsprosessen. Noen av lederne uttrykket likevel behov for økt kompetanse på psykiske helseplager. Lederne hadde negative forestillinger om helsetjenesten som kan utgjøre en barriere i samarbeidet.

Nøkkelord: arbeidsinkludering, psykiske helsevansker, Supported Employment

Summary

In Norway there has been an increasing focus on inclusion of people with mental health problems in ordinary work. In this article we explored leader’s experiences of health service's role in job placement. Semi – structured interviews with fifteen leaders from different parts of ordinary working life was conducted. Analysis of the material revealed that supervisors lacked experience with health care services, and had difficulty seeing the health care services’ role in the inclusion process. Some supervisors expressed a need for greater expertise in mental illness. The negative perceptions of health care services may constitute a barrier to cooperation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 307-316)
av Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Opplever deltakerne i et kortvarig kursprogram i fengsel at programmet gir dem muligheter til å mestre sine rusproblemer bedre enn før? I denne artikkelen studerer jeg virkningene av et pilotprosjekt som ble gjennomført i to norske fengsler. Undersøkelsen bygger på intervjuer med i alt 16 deltakere. Data viser at de innsatte som følge av programmet økte sin motivasjon og fikk bedre redskaper til å mestre sitt rusproblem. Konklusjonen er derfor at et slikt program kan være et første steg på en vei der innsatte med rusproblemer blir i bedre stand til å mestre sine utfordringer.

Nøkkelord: rusproblemer, fengsel, program, mestring

Summary

Are the participants in a short term prison training program feeling that the program gives them an opportunity to master their addiction problems better than earlier? In this article, I am studying the effects of a pilot project which was conducted in two Norwegian prisons. The article is based upon interviews with a total of 16 participants. Data show that the inmates as a result of the program increased their motivation and achieved better tools in order to cope with their addiction problem. The conclusion is therefore that such a program could be a first step on a road where inmates with addiction problems, strengthens their ability to cope with their challenges.

Vitenskapelig publikasjon
(side 317-326)
av Dorte Vesterager Kristensen og Jill Flo
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Studien beskriver praksisveiledernes erfaringer med veiledning av studenter i tverrprofesjonell klinisk praksis. Utgangspunktet for studien var et tverrsektorielt samarbeidsprosjekt med den hensikt å utvikle et praksistilbud til helsefagstudenter med vekt på tverrprofesjonell samhandlingslæring. Data fra fokusgruppeintervju ble analysert ved hjelp av konstant komparativ metode og ble tolket innen det sosialkonstruktivistiske læringssynet. Resultatene viser at det å ta utgangspunkt i praksisstedets rammer og strukturer kan fremme identitetsbygging og trygghet hos praksisveiledere og studenter. Veiledning av veiledere er essensielt. Denne studien viser at det viktigste er å skape trygge rammer for studentene. Studien kan bidra med viktig erfaring til andre avdelinger som planlegger tverrprofesjonell klinisk praksis for studenter.

Nøkkelord: tverrprofesjonell læring, veiledning, klinisk praksis, bachelorstudenter, trygghet, teamarbeid

Summary

This study outlines experience gained by supervisors from in practice coaching of students during Interdisciplinary Clinical Practice (ICP). The study is based on a cross-sectorial collaborative project focused towards interdisciplinary interaction and aiming to produce an in practice offering to health science students. Interview data gained from focus groups has been analyzed using the constant comparative methodology followed by an interpretation done according to the social constructive view on learning. Results shows that utilizing framework and structures of the in practice location promotes confidence and identity buildup among in practice supervisors and students. Coaching of supervisors is essential. This study indicates that the most important aspect is to create a secure environment for the students. The study may bring about important experience to other departments planning to offer Interdisciplinary Clinical Practice for students.

Vitenskapelig publikasjon
(side 328-338)
av Anne Berit Eie Torbjørnsen, Jon Vidar Strømstad, Anne Margrethe Kinn Aasland og Kristine Rørtveit
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Den biomedisinske modellen, med vekt på symptom for å identifisere sykdom, har vært sentral i utøvelse av psykisk helsevern. Symptomer kan være et uttrykk for hvordan pasienten takler sine livsutfordringer. Artikkelen beskriver hvilken betydning systematisk vektlegging av pasientens mestringsstrategier har for utvikling av empati hos helsepersonell. Fokusgruppeintervju med åtte helseansatte samt kvalitativ innholdsanalyse ble anvendt. Studien avdekker personalets reflekterte og uttalte holdninger. Refleksjonen bar preg av ulike nivåer av forståelse, hvor alle var like nødvendige for å skape et helhetlig bilde av pasienten. Funnene presenteres som hovedtema, med tema og undertema. Implikasjoner for praksis diskuteres.

Nøkkelord: dialog, empati, psykisk helsearbeid, relasjon, språk

Summary

The biomedical model, focusing on the symptom to identify illness, has been a central task for mental health workers. Symptoms can be regarded as a way of coping with life challenges. This article describes the significance of a systematic focus on the patient’s coping strategies for development of empathy among health personal. Focus group interviews with eight health workers were applied. The study reveals the health workers reflected and expressed attitudes. The reflection was characterized by different levels of understanding, where all levels were necessary to achieve a comprehensive perspective of the patient. The results are presented as main theme, with theme and sub theme. Implications for practice are discussed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 339-347)
av Børge Baklien og Rob Bongaardt
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Jan Hendrik van den Berg var psykiater, psykolog, historiker, fenomenolog og en glitrende skribent. Han var opptatt av å beskrive hvordan menneskers livsverden endres med tid og sted. Van den Berg viser gjennom sine rike beskrivelser av hverdagsfenomener hvordan en fenomenologisk tilnærming tilfører forskning og praksis det menneskelige i lidelse ved å vektlegge erfaringer. Han skiller ikke mellom «innenifra»- og «utenifra»-perspektivet, for mennesket subjektivitet finnes i verden. Svaret på spørsmål som: «Hvordan er det å oppleve et bestemt fenomen?» finner vi derfor ifølge van den Berg ikke inne i individet, men i personens beskrivelse av sin verden.

Nøkkelord: J. H. van den Berg, fenomenologi, livsverden

Summary

Jan Hendrik van den Berg was a psychiatrist, psychologist, historian, phenomenologist and a brilliant writer. He describes how people's life world change with time and place. Van den Berg shows through his rich descriptions of everyday phenomena how a phenomenological approach can provide research and practice the humanity in illness by emphasizing experience. Van den Berg does not distinguish between the «within» and the «outside» perspective of human subjectivity because subjectivity exists in the world. The answer to questions like: «How is it to experience a particular phenomenon?» is therefore not to be found within the individual, but in the person's description of their world.

(side 348-357)
av Heidi Hjelmeland, Bente Espeland og Rita Småvik
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Ved Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Midt, foretok vi en kartlegging av undervisningstilbudet i selvmordsforebygging ved relevante universitets- og høgskoleutdanninger i Midt-Norge samt profesjonsstudiene i psykologi i hele landet. Vi fant at det med få unntak, der det enten undervises mer eller ikke i det hele tatt, jevnt over undervises 2–4 timer om tematikken. I tillegg til at dette er altfor lite, er undervisningen dessuten ofte knyttet til psykiatri eller psykiske lidelser, noe som er uheldig. Selvmordsforebygging må inn i aktuelle studieplaner, og undervisningen må både bli mer omfattende og få et mer utvidet psykisk helsearbeids- og folkehelseperspektiv.

Nøkkelord: selvmord, selvmordsforebygging, nasjonale retningslinjer, utdanning, psykisk helsearbeid, folkehelse

Summary

At the Regional Resource Centre on Violence, Traumatic Stress and Suicide Prevention, Central Norway, we conducted a survey of the teaching offered in suicide prevention in relevant university and college educations in Central Norway, and psychology educations nationally. We found that with a few exceptions, where there was more or no teaching at all, suicide prevention was mainly taught for 2-4 hours. In addition to being too little, the teaching was often connected to psychiatry or mental disorders, which is unfortunate. Suicide prevention must be integrated in relevant curricula, the teaching should be more comprehensive, and include mental and public health perspectives.

(side 358-367)
av Leiv Einar Gabrielsen og Carina Ribe Fernee
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Opphold i naturen er helsefremmende. Påstanden begrunnes i artikkelen ved å trekke de biologiske og historiske linjene om vårt forhold til naturen. Forfatterne hevder at det som følge av denne erkjennelsen finnes en rekke muligheter for faglig godt psykisk helsearbeid, muligheter som dagens helsevesen ikke benytter seg tilstrekkelig av. I tillegg har vi i Norge en kollektiv kulturell bakgrunn gjennom vårt unike forhold til friluftsliv, noe som gir spesielt gode forutsetninger for å lykkes med utendørs psykisk helsearbeid. Til slutt presenteres et nytt helsetilbud – friluftsterapi – som eksempel på hvordan man kan arbeide målrettet og faglig med psykiske helseutfordringer i naturen.

Nøkkelord: natur, psykisk helse, friluftsliv, friluftsterapi, mestringstro

Summary

Being in nature promotes health. This claim is substantiated by presenting biological and historical lines of our relation to nature. We argue that as a consequence of this recognition there exists a range of opportunities for improving mental health services; opportunities insufficiently utilized in today’s healthcare system. Additionally, in Norway we have a collective cultural heritage through our unique relation to outdoor life, providing favorable conditions for succeeding with nature-based mental health work. Lastly we present a new healthcare intervention – friluftsterapi – as an example of how to address mental health challenges in the wilderness in a targeted and professional manner.

(side 368-376)
av Siv Helen Rydheim og Eva Svendsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Denne artikkelen omhandler erfaringskonsulenter og deres rolle i de psykiske helsetjenestene. Artikkelen tar opp hvilken plass erfaringskonsulentene har i disse tjenestene, og hvilke forutsetninger som må til for å utnytte de ressursene disse representerer. For å belyse denne problemstillingen har vi presentert noe av den kunnskapen vi har skaffet fra samlinger med erfaringskonsulenter og deres arbeidsgivere, funn fra en undersøkelse blant erfaringskonsulenter som er tilsatt i offentlig tjeneste i psykisk helsefeltet, og gjennomgang av noe av den litteraturen som finnes om bruk av erfaringskonsulenter i tjenestene. Ut fra materialet konkluderes det med at erfaringskonsulentene representerer en viktig ressurs for både tjeneste- og kunnskapsutviklingen i psykisk helse.

Nøkkelord: erfaringskonsulenter, medarbeidere med brukererfaring, erfaringskompetanse, erfaringskunnskap, brukererfaringer, forskning

Summary

This article revolves around peer-support workers within the service of mental health. The article aims to bring focus on which role and function these have within this field and the prerequisites, which are necessary to harness the resources these represent. To address this issue we have presented some of the knowledge gathered from peer-support workers and their employers. Additionally a survey of peer-support working within the field of mental health was examined. Lastly, parts of the literature surrounding the use of peer-support workers within this field have been reviewed. Based in the material we conclude that peer-support workers represent an important source for development of service and knowledge in the field of mental health.

Essay
(side 377-382)
av Reidun Helene Jonassen og Marit Borg
Sammendrag

Vi er to kollegaer, Reidun og Marit, som har samarbeidet og delt erfaringer i mange år, om livet, arbeid, samarbeid, psykisk helse, det å være kollegaer og mye mer. Vi fikk en invitasjon fra redaksjonen i Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid om å skrive med utgangspunkt i tidsskriftets verdisyn og forståelse av psykisk helsearbeid. For Reidun førte det til en refleksjon over sin egen historie med psykiske helseproblemer gjennom mange år. Hvordan oppleves det å ha psykiske helseproblemer? Hvordan påvirker det livet, arbeidet og din identitet? Hvordan blir man møtt av omgivelsene? Hva er til hinder og hva er til hjelp for å komme seg? Marit ble inspirert og ville også reflektere litt videre rundt Reiduns historie og tanker, sett fra sitt ståsted som kollega og fagperson. Og slik kan det bli et essay av.

Godt eksempel
(side 383-386)
av Åse Odland
Sammendrag

Ruskulturen i Norge preges av høye overdosetall og en høy andel som injiserer rusmidlene. I tillegg til overdosefaren er injisering også forbundet med ulike helseskader. En studietur til Amsterdam var oppstarten til Switch-kampanjen, som handler om å påvirke injiseringskulturen. Ved hjelp av ulike tiltak ønsker vi å inspirere brukere til alternative inntaksmåter, for eksempel røyking av heroin i stedet for injisering. Switch-tenkningen sprer seg nå rundt om i landet.

Fortelling
(side 387-390)
av Hedda Abel
Sammendrag

Jeg har tilbragt nesten ti år av mitt liv på psykiatriske institusjoner. Jeg har vært både svingdørspasient i akuttpsykiatrien og innlagt over flere år i langtidspsykiatrien. I dag bebreider jeg psykiatrien fordi de ikke tok meg mer på alvor, så meg og ga meg riktig og nok hjelp den gangen jeg ble syk. I dag er jeg en person som setter pris på livet, og jeg er stort sett fornøyd med den personen jeg er. Det har vært en veldig lang reise fra å være skikkelig syk til å ha det ganske greit.

Skeivt blikk
(side 391-394)
av Jon Storaas
Sammendrag

Som leder i en brukerorganisasjon er jeg opptatt av å møte mennesker med respekt uansett ståsted. I min verden må vi møte mennesker på ulike måter. Å møte mennesker på en standardisert måte vil være det motsatte av å møte dem med respekt. Likevel har vi mennesker mange felles trekk som fører til felles behov. På det grunnlaget må vi bevege oss bort fra individualiseringen. Vi trenger alle et nettverk. Vi oppnår dette gjennom aktivitet og arbeid. Å være en del av noe, og være noe for andre, og at andre er noe for deg, er grunnlaget for god psykisk helse. Penger er ikke lykke, men en nødvendighet i et samfunn der kapitalen og dens sirkulasjon er viktig for at samfunnet skal fungere. Skolegang er viktigere enn noen gang for å kunne være en del av et fellesskap. Aktivitet er nøkkelen til suksess for alle mennesker uansett ståsted i hele verden.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon