Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Frå objekt til subjekt – og tilbake? - Om tilhøvet mellom kunnskap, praksis og styring

f. 1949

Professor, dr. philos, Høgskulen i Volda

tje@hivolda.no

  • Side: 211-220
  • Publisert på Idunn: 2014-09-11
  • Publisert: 2014-09-11

Samandrag

I psykiatrihistoria har det vore ei dominerande spenning mellom kunnskapssyn forankra i eit objekt- eller subjektontologisk grunnsyn; i praksis om fokus skal vere på sjukdomen (diagnosen), eller på den lidande personen som subjekt. Opptrappingsplanen la vekt på det sistnemnte, men objektiveringa er framleis levande. I artikkelen blir det sett fram som tese at risikoen for inhumanitet i behandlinga er størst når kunnskapssyn bidreg til objektivering av pasientar. Både moderne styringslogikkar og re-biologisering, medikalisering og moderne diagnosar kan bidra til det.

Nøkkelord: Objekt–subjekt, ontologi, epistemologi, mentale lidingar, nyliberalisme, refleksiv styring

Summary

The main epistemological tension in the history of psychiatry is been between object- and subject-ontological perspectives; in practice whether focus should be on the disease or on the suffering person as subject. The Escalation Plan for Mental Health emphasized the latter, but objectifying is still alive. The article puts forward the idea that the risk of inhumanity in treatment is greatest when the concept of knowledge contributes to the objectification of patients. Both modern governing, rebiologization, medicalization and modern diagnoses can contribute to this.

Keywords: Object-subject, ontology, epistemology, mental illness, neoliberalism, reflexive government
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon