Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 200)
av Anne-Grethe Skjerve og Bengt Karlsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 201-210)
av Anders Johan W. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Psykisk sykdom brukes som begrep både i faglitteraturen, i offentligheten og blant brukere av tjenestene, på tross av at selve begrepet fremstår svært problematisk. Forfatteren argumenterer for at dersom sykdomsbegrepet skal ha en plass i psykisk helsearbeid, så må det klarere defineres som et dialogisk og tidsavgrenset begrep. Han skisserer og diskuterer en modell der psykisk sykdom fremstår som et mulig resultat av en forhandlingsprosess der kunnskaper fra ulike forhold vektes med hverandre. Dette innebærer en større anerkjennelse av tverrfagligheten i feltet og en økt verdsetting av folks egne erfaringer i forhandlingsprosessen.

Nøkkelord: Psykisk sykdom, dialog, begrepsanalyse, forhandlinger

Summary

Mental illness is used as a concept in textbooks, in the public and amongst users of the mental health services in spite of the fact that the concept itself appears to be unclear and undefined. The author argues that if the concept is to be used in mental health, it needs to be defined more clearly as a dialogical and time limited concept. He presents and discusses a model in which mental illness emerges as a possible outcome of a negotiation process where knowledge from various dimensions are put together and given weight. This highlights the importance of cross disciplinary collaboration and appreciation of the user’s voice in the negotiation process.

Vitenskapelig publikasjon
(side 211-220)
av Tor-Johan Ekeland
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

I psykiatrihistoria har det vore ei dominerande spenning mellom kunnskapssyn forankra i eit objekt- eller subjektontologisk grunnsyn; i praksis om fokus skal vere på sjukdomen (diagnosen), eller på den lidande personen som subjekt. Opptrappingsplanen la vekt på det sistnemnte, men objektiveringa er framleis levande. I artikkelen blir det sett fram som tese at risikoen for inhumanitet i behandlinga er størst når kunnskapssyn bidreg til objektivering av pasientar. Både moderne styringslogikkar og re-biologisering, medikalisering og moderne diagnosar kan bidra til det.

Nøkkelord: Objekt–subjekt, ontologi, epistemologi, mentale lidingar, nyliberalisme, refleksiv styring

Summary

The main epistemological tension in the history of psychiatry is been between object- and subject-ontological perspectives; in practice whether focus should be on the disease or on the suffering person as subject. The Escalation Plan for Mental Health emphasized the latter, but objectifying is still alive. The article puts forward the idea that the risk of inhumanity in treatment is greatest when the concept of knowledge contributes to the objectification of patients. Both modern governing, rebiologization, medicalization and modern diagnoses can contribute to this.

(side 221-230)
av Ingerid Aamodt
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Barnevernsbarn og -ungdom har hatt vanskelig for å nå fram til spesialisthelsetjenesten for barn og unges psykiske helse (BUP). Rett til nødvendig helsehjelp har åpnet døren til BUP for mange av dem. Det er samtidig fare for at barnevernsbarna blir rettighetstapere i BUP. Det politiske systemet har vært oppmerksom på faren. Det er lagt politiske føringer om å ta særlige hensyn for å sikre barnevernsbarna samme rett til nødvendig helsehjelp som andre. På bakgrunn av et års feltarbeid stiller artikkelen spørsmål om barn og ungdom med barnevernstiltak likevel står i fare for ikke å få sine rettigheter oppfylt i BUP.

Nøkkelord: Rettighetsfesting, rettighetstapere, diagnose, standardisering, skjønn, autonomi

Summary

Children and youth in child welfare have had difficulty reaching the specialist child mental health care (BUP). Right to health care has opened the door to BUP for many of them. There is however a risk that these children and youth become right-losers in BUP. The political system has been aware of the risk. Political guidelines impose that special considerations are to be taken to ensure the children and youth the same rights as others. Based on a year's fieldwork the article questions whether children and youth in child welfare still are in risk of being right-losers in BUP.

(side 232-240)
av Siri Bjaarstad, Kristin Augenie Randi Trane, Trond Hatling og Stian Reinertsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen handler om nye trender innen arbeid og psykisk helse sett i sammenheng med recovery-tenkning. En forutsetning for økt arbeidsinkludering av mennesker med psykiske helseproblemer er at de eksisterende tjenestene bedre utnytter hverandres potensial. Tjenestene bør være basert på hva den enkelte ønsker og trenger.

Gjennom eksempler på god praksis viser artikkelen kraften i å tenke jobb og behandling parallelt, der menneskene med psykiske helseproblemer selv styrer prosessen, med gode samhandlende aktører som medspillere. Sammen kan nye retninger innen arbeid og psykisk helse og recovery bidra til endring i tenkning og praksis.

Nøkkelord: Arbeid, psykisk helse, recovery, samhandling, NAV, helsetjenester

Summary

This article discusses new perspectives in work and mental health in the context of recovery. A prerequisite for increased labor inclusion of people with mental health problems is that the existing services better utilize each other's potential. The course of interaction should be based on each individual's needs and preferences.

Good examples of practice shows the strength of thinking work and treatment as parallel processes, in which people with mental health problems even control the process as equal partners. New directions and paradigms in work and mental health recovery should contribute to a change in thinking and practice.

(side 241-252)
av Trond F. Aarre
SammendragEngelsk sammendrag

Samandrag

Denne artikkelen drøftar døgnbehandling i psykisk helsevern. Offentlege rapportar dokumenterer store skilnader i bruksmønster helseføretaka imellom og mellom distriktspsykiatriske senter (DPS) i same helseføretak. Bruken av opphaldsdøger i høve til folkesetnaden, og fordelinga av opphaldsdøger mellom sjukehusavdelingar og DPS, er svært ulik. Rapportane, og utviklinga ved eit DPS som vert nytta som illustrasjon, tyder ikkje på at skilnadene skuldast ulikskapar mellom opptaksområde eller pasientgrunnlag. Forklåringa på skilnadene ligg nok heller i synet på døgnbehandling i psykisk helsevern, arbeidsmåtar og fagleg orientering. Bruken av døgnbehandling har mindre med pasientane, og meir med tenestene sjølve å gjere, enn me likar å tru.

Nøkkelord: Døgnbehandling, distriktspsykiatrisk senter (DPS), tenesteutvikling, sengeplassar

Summary

This paper discusses inpatient treatment in mental health care. Reports published by Norwegian health care authorities demonstrate considerable variation in the use of inpatient treatment, both between health care systems and between community mental health centres within the same health system. There is great variation in the number of bed days according to the population served and the distribution of bed days between hospital wards and community mental health centres. These reports, and the use of inpatient treatment at one single community mental health centre by way of illustration, indicate that the discrepancies are not due to differences between catchment areas or patient characteristics. Different views on inpatient treatment in mental health care, service development and treatment ideology are more likely explanations. Inpatient treatment has less to do with patients, and more to do with the services themselves, than we like to think.

(side 253-263)
av Betty Van Roy og Hege S. Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Kropp og sinn er komplekst sammenvevet. Et konsultasjon-liaison-tilbud i psykisk helsetjeneste i en somatisk barne- og ungdomsklinikk muliggjør ivaretakelse av hele menneske i et biopsykososialt perspektiv. Tett samarbeid mellom forskjellige spesialister i åpen dialog med ungdommen og familien gir grunnlag for å pusle sammen en helhetlig forståelse av både kroppslige og mentale fenomener, og sikre optimal behandling. Når kroppen «sladrer» om vanskelige opplevelser og tanker, trengs tverrfaglig innsats for å oversette kroppens språk, finne mening og sammenheng i det som skjer, og gjøre det håndterbart. Det avgjørende er at helsetjenesten bruker to ører for å lytte til kroppens budskap.

Nøkkelord: Psykisk helse, biopsykososial, konsultasjon, liaison, historier

Abstract

Body and mind are complex interwoven. A consultation- liaison mental health service in a somatic clinic for children and adolescents enables an holistic caregiving in a biopsychosocial perspective. Close cooperation between different specialists in dialogue with youth and the family enables to provide a comprehensive understanding of both physical as well as mental phenomena, and ensure optimal treatment. When the body «gives away» difficult experiences and thoughts, interdisciplinary efforts are needed to translate body language, find meaning in what is happening and make it manageable. It is essential that health service use two ears to listen to the body's messages.

Essay
(side 264-269)
av Kurt Lyngved
Sammendrag

En lang gang, nærmest en korridor, senger som står overfor hverandre. Plassert ved enden av hver seng, en stol med respatexplate. Stolbenene knirker når de skyves mot det harde golvet. Det står metallskap langs tverrveggene. De skjuler de få eiendelene til de som bebor lokalene, og som er eiere av hver sin seng og en stol. I den ene enden av lokalet er det en inngangsdør. Den som ligger i sengen nærmest døren, må finne seg i å være den første man møter når man kommer til avdelingen. I den andre enden av avdelingen ligger dagligstuen og inngangen til kjøkkenet. En meter fra nærmeste seng er inngangsdøren til vaktrommet. Her er det mennesker hele døgnet. Alle rommene er låst til enhver tid. Dersom noen av pasientene skal ha tilgang til disse rommene, må det skje via personalets nøkler. All trafikk mellom vaktrom og fellesstue er en parade mellom senger som står i stram givakt, natt som dag.

(side 270-276)
av Mette Ellingsdalen og Liv Skree
Sammendrag

«Jeg var fanget i et sort hull der alle rettigheter var fratatt meg og jeg var prisgitt den ansvarlige lege sitt skjønn». I 2006 ble den ene av essayforfatterne, Liv, hentet hjemme med politi, tvangsinnlagt, tvangsmedisinert, skjermet og beltelagt ved et sykehus i Oslo. I 2007 signerte Norge FN-konvensjonen om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD), men det skulle gå seks år før Norge faktisk ratifiserte konvensjonen. Det skjedde endelig i juni 2013, men da hadde staten lagt til to tolkningserklæringer, som i praksis fratar mennesker med psykososiale funksjonsnedsettelser grunnleggende rettigheter som frihet og selvbestemmelse. Samme år ble den andre artikkelforfatteren, Mette, valgt til leder i We Shall Overcome og veien fra psykiatrisk svingdørspasient på fulltid til menneskerettighetsaktivist ble påbegynt.

Godt eksempel
(side 277-280)
av Tove Gundersen, Hege Helene Bakke og Benedicte Blytt
Sammendrag

De siste tiårs samfunnsmessige endringer fordrer en arbeidsstyrke med høyere utdanningsnivå enn tidligere. Det er særdeles viktig at unge mennesker med psykiske helseutfordringer ikke sakker akterut i denne utviklingen. Vi vet at utdanning beskytter: Jo høyere utdanning man har, dess større er sjansene for å få et arbeid, komme i arbeid, eller komme tilbake i arbeid. Utdannings- og helseforskjeller følger hverandre. Jo lengre utdanning man har, jo bedre helse har man som voksen. Effekten er trolig enda større for unge voksne med psykiske vansker.

Skeivt blikk
(side 281-284)
av Hilde Hem
Sammendrag

Tidsskrift for psykisk helsearbeid har gjennom ti år vært en viktig bidragsyter til å utvikle psykisk helsearbeid og til å vektlegge utviklingen av helhetlige og sammenhengende tjenester som forankres i brukernes erfaringer av hva som er til best hjelp. Konkret har tidsskriftet bidratt gjennom å tydeliggjøre at mennesker med brukererfaring innehar viktig kompetanse og rett til medvirkning i eget behandlingsforløp. Like viktig er tidsskriftets fokus på mestring av hverdagsliv, på ressurser og kompetanse som et viktig korrektiv til det tradisjonelle synet på sykdom, avvik og diagnoser. Vi har i dag en større åpenhet om psykisk helsevansker, og vi beveger oss i retning av større likestilling mellom synet på fysisk og psykisk helse. Også innenfor psykisk helse har forskningen tradisjonelt vært preget av en dualistisk forståelsesmodell som skiller mellom kroppslige og psykiske helseutfordringer. Men intuitivt vet vi at kropp og sjel henger sammen, at menneskene er «mindful bodies» som husker livshendelser og erfaringer. Intuitivt vet vi også at vi ikke lever for oss selv, men at familie og nettverk er avgjørende for god psykisk helse.

(side 285-288)
av Kenneth Lien Steen
Sammendrag

Vel, psykisk helsearbeid er i alle fall i aller høyeste grad i stadig politisk endring. Alle organ kjemper for seg og sine. Alle har budsjetter som skal holdes, og alle skal ha rett. Alle har vi forståelsen av at vi alle er ekspertene på hvert vårt felt. Men når alle er ekspertene, og alle har rett, hvem tar da feil og må endre seg?

Bokanmeldelser
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon