Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 102)
av Bengt Karlsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 104-113)
av Heidi Bønnhoff og Inger Beate Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tidligere forskning viser at mange barn lever med foreldre som har alkoholproblemer, og at dette utgjør en betydelig belastning som kan medføre at barna får problemer livet ut. I selvbiografier skrevet av barn til personer med alkoholproblemer, skildres et mer sammensatt bilde der relasjonsprosessene mellom barna og foreldrene fremtrer. Artikkelen baseres på en kvalitativ studie om hvordan selvbiografiforfattere skriftliggjør sine opplevelser og erfaringer av relasjonen til en mor eller far med alkoholproblemer, og hvordan de beskriver at relasjonen har formet dem. Funnene viser at selvbiografiforfatterne har vært bærere av foreldrenes problemer, men at dialog og refleksjon har vært til hjelp for å skille mellom deres egen og forelderens opplevelsesverden. En konklusjon er at tre faser illustrerer denne prosessen: 1) teaterfasen, hvor problemene ble skjult, 2) løsrivelsesfasen, der selvbiografiforfatterne tok avstand fra foreldrene og 3) oppriktighetsfasen, hvor forfatterne inntok et mer åpent og nyansert forhold til foreldrene og opplevelsene.

Nøkkelord: selvbiografier, foreldre-barnrelasjon, alkoholproblemer, hermeneutisk-fenomenologisk

Summary

Searching for a face

Experience and previous research indicate that many children have parents with alcohol problems. The studies highlight how this implies living under severe encumbrance, which may cause lifelong difficulties. Autobiographies written by those who have parents with alcohol problems portray a more compound picture in which the process of the relationships become prominent. Based on a qualitative study, the article shows how autobiographical writers convey personal experiences, how they have acquired insight from their relationships with mothers or fathers who have alcohol problems, and how they have been shaped by these relationships. The findings show that the informants have been carriers of their parent’s problems, but dialogue and reflection have been helpful to enable them to separate their own world of experiences from their parents’. A conclusion is that three phases illustrate this process: 1) the stage of theatre, where the problems are hidden, 2) the stage of secession, where the informants dissociated themselves from their parents, and 3) the stage of sincerity, where the respondents adopted a more open and nuanced image of their parents and the experiences.

Vitenskapelig publikasjon
(side 115-124)
av Geir F Lorem, Marie Steffensen, Jartrud Frafjord og Catharina EA Wang
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Tvangsbruk kompliserer allianser og pasientens opplevelse av omsorg. Spørsmålet er i hvilke situasjoner pasienter opplever at tvang er akseptabelt, og hvordan helsepersonell kan bidra til å forebygge negative opplevelser.

Dette var en kvalitativ studie med et tematisk narrativt design. Den inkluderte ni deltagere som hadde vært innlagt med psykoseproblematikk. Intervjuene tematiserte brukermedvirkning, behandling og bedringsprosesser, med fokus på pasientenes forståelse av behandlingen og samspillet med helsearbeidere.

Pasientene uttrykte forståelse for tvangsbruk i noen tilfeller, men ønsket at tvangen skulle reduseres til et minimum. Negative erfaringer var preget av manglende innflytelse, fravær av valgmuligheter samt unødvendig tvang. Positive erfaringer var opplevelse av at egne behov og interesser ble ivaretatt.

Omsorg innen psykisk helsevern innebærer et særskilt fokus på kommunikasjon som tillater at ulike oppfatninger kommuniseres, begrunnes og respekteres. Tvang bør foregå så skånsomt som mulig, samt at tvangsbruk bør etterfølges av dialog slik at alle involverte parter kan lære av hendelsen.

Nøkkelord: allianse, omsorg, pasient-behandler-relasjon, psykisk helsevern, tvang, hospitalisering

Summary

Compulsory care: A narrative study of patient stories of coercion and mental health care

The use of coercion complicates alliances and patients’ experience of care. A key question is in which situations patients find coercion acceptable and how health professionals can help to prevent negative experiences.

This was a qualitative study with a thematic narrative design. Nine participants, who had been hospitalized with psychosis disorders, were interviewed about client participation, treatment and recovery processes, centring on patients' understanding of treatment and interaction with staff.

Patients could accept the use of coercion in some cases, but argued that coercion should be reduced to a minimum. Negative experiences were characterized by a lack of influence, no freedom of choice and unnecessary force. Positive experiences were feeling that one’s own needs and interests were respected.

We conclude that care in mental health must focus on communication that allows different opinions to be expressed, explained and respected. Coercion should be carried out as considerately as possible, and followed up with dialogue so that all parties involved can learn from the incident.

Vitenskapelig publikasjon
(side 126-134)
av Hjørdis Fodstad og Bjørg Christiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Erfaring og studier tyder på et manglende helhetlig ansvar for behandlingstilbud til personer med samtidig rus- og psykiske helsevansker. Høgskolen i Oslo og Akershus tok i 2009 initiativ til et samarbeidsprosjekt med et distriktpsykiatrisk senter (DPS) og tilhørende bydeler. Hensikten var å styrke kompetansen hos studenter i videreutdanning i psykisk helsearbeid (VIP), samt å bidra til å fremme en mer integrert tenkemåte på ROP-feltet.

Som ledd i en prosessevaluering av samarbeidet ble det utført en kvalitativ studie i form av to fokusintervju. Funn tyder på noe ulik forståelse av personer med ROP-vansker blant ansatte og studenter i utvalget.

Nøkkelord: ROP-lidelser, ROP-felt, integrert behandling, samarbeidsprosjekt, videreutdanning i psykisk helsearbeid, prosessevaluering.

Summary

How do employees and students perceive people with concurrent substance abuse and mental health (ROP) problems?

Experience and studies suggest that no treatment institution took full responsibility for people with ROP problems. In 2009 the Oslo and Akershus University College initiated a collaborative project with a DPS and its urban districts. The purpose was to strengthen the competence of students in Further Education in Mental Health (VIP) and help to promote a more integrated way of thinking in the ROP field.

As part of a process evaluation a qualitative study was performed with two focus group interviews. Findings may indicate that employees' perspective was somewhat different than the students with regard to the ROP field.

(side 135-143)
av Connie Liv Straume
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Helsedirektoratet anno 2014 sender ut mange nye helseforebyggende tiltaksordninger, men de når ikke like godt frem til den svakeste gruppen i samfunnet, brukere av rustjenester og psykiske helsetjenester. Tiltakene drukner. Helsefremmende tiltak er i vinden som aldri før. I en gjennomgang av flere stortingsmeldinger de siste årene har jeg fått innsikt i kunnskapen som ligger til grunn for disse. I sammenlikning mellom to tiltak i Stord kommune, Frisklivssentralens turgruppe og Prosjekt Aktiv Fritid – en malergruppe, ser en betydningen av aktiv brukermedvirkning. Jeg har sett på brukermedvirkning og dens forståelse på systemnivå og på individnivå i Stord kommune, og hvordan den kan inkludere og ekskludere brukere fra å delta i tiltak.

Nøkkelord: Tiltaksordninger, frisklivssentraler, brukermedvirkning, helsefremmende

Summary

The Directorate of Health is releasing many new health promotion programmes in 2014, but these do not reach the weakest groups in society: substance abusers and users of mental health services. Health promotion initiatives are in demand like never before. In a review of several stortingsmeldinger (white papers) from recent years, I have gained insight into the knowledge that underpins them. In a comparison between two initiatives in the Stord municipality, the ‘healthy living centre’ walking group and the ‘active free time project’ art group, one gets the sense of user participation. I have looked into user participation and how it is understood at the system level and at the individual level in Stord municipality: how it can include and exclude users from participating in initiatives.

Essay
(side 151-157)
av Rita Nilsen
Sammendrag

Det er mange veier inn i en avhengighet og like mange ut av den. Når vi skal snakke om hva som hjelper, må vi være tydelige på hva vi snakker om: Skaderedusering eller rusfrihet. Siden jeg arbeider i Retretten og jobber primært for mennesker som vil ut av alkohol, medisin- og/eller narkotikamisbruk, ønsker jeg å dele med dere hva min og Retrettens erfaring er.

(side 158-164)
av Anne Berit Mysen Kulbotten
Fortelling
(side 165-168)
av Anonym forfatter
Sammendrag

Det var engang en liten gutt som gikk og gråt og var så lei; han ville så gjerne dikte, men læreren, han sa nei.

(side 169-170)
av Anonym forfatter
(side 171-173)
av Anonym forfatter
Sammendrag

Jeg er mor til en narkoman gutt, som nå er 31 år gammel. Jeg har fått invitasjon til å skrive om mine erfaringer med psykiske helsetjenester. Jeg har valgt å svare ja til invitasjonen. Jeg tenker at kanskje mine erfaringer kan hjelpe andre. Jeg vet jeg ikke er alene.

Gode eksempler
(side 174-176)
av Dag Myhre
Sammendrag

Når jeg tenker meg tilbake til min tid i rus, så hadde jeg lenge et sterkt ønske om å komme ut og bort fra rusen. Jeg visste ikke når, og jeg visste heller ikke hvordan. Min første behandling gikk med til å bearbeide både mitt brudd med rusen og bruddet med min samboer på den tiden. Vi vokste fort bort fra hverandre når rusen ikke lenger var bindeleddet mellom oss.

Skeivt blikk
(side 177-180)
av Gjertrud Elisabeth Olsen
Sammendrag

Å være pasient på psykiatrisk sykehus kan være en krevende øvelse, selv når sykehuset heter Modum Bad og er et anerkjent sykehus for behandling av nevroser. Sykehuset har et godt rykte, og mange pasienter ønsker seg dit. Samtidig er det, så langt jeg vet, et sykehus som i liten grad har blitt utfordret på sine behandlingsideologier.

Dikt
(side 181-182)
av Anonym forfatter
(side 182-183)
av Jarl Jostein Brosstad
(side 183)
av Jorunn Vadlid Svellingen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon