Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 1)
av Bengt Karlsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 4-12)
av Gry Bruland Vråle
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Å erfare at en pasient tar sitt liv kan være en vanskelig opplevelse for helsepersonell. Målet med denne studien er å belyse slike opplevelser. Det er brukt en fenomenologisk hermeneutisk tilnærming. Fire helsearbeidere innen psykisk helsearbeid forteller i kvalitative intervjuer om erfaringer knyttet til en pasients selvmord. Utdrag av deres erfaringsbaserte kunnskap blir beskrevet i fire tema: 1) ettertanker om uartikulerte observasjoner og vurderinger, 2) tanker om å ha sviktet og frykt for anklager, 3) behov for anerkjennelse, og 4) å vite noe om pårørende. Betegnelsen Bekymringer som blir bekreftet er en tolket helhetsforståelse av deltakernes opplevelse.

Nøkkelord: bekymringer, etterlatte, helsearbeidere, selvmord

Summary

Worries that are confirmed

Patient suicide may be a difficult experience for health professionals. The aim of this study is to highlight the experiences following a suicide of the mental health care workers involved. A phenomenological-hermeneutic approach is employed. Four mental health workers tell of their experiences related to a patient`s suicide. Extracts from experience-based knowledge are described, covering four themes: 1) reflections related to unexpressed observations and assessments, 2) thoughts about failure and fear of accusation, 3) the significance of recognition, and 4) knowing something about the patient’s relatives. The expression «worries that are confirmed» is an interpretation of the common theme.

Vitenskapelig publikasjon
(side 14-23)
av Hege Stokmo, Ottar Ness, Marit Borg og Mona Sommer
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I denne artikkelen belyser vi hvordan helsearbeidere i Assertive Community Treatment-team (ACT-team) erfarer at modelltrofasthet virker inn på brukermedvirkningen i deres arbeid. Modelltrofasthet handler om at ACT er en modell hvor praksis bør leveres i tråd med 46 faste elementer, med et helsepolitisk krav om troskap til modellen. Grad av modelltrofasthet evalueres ved årlige fidelity-målinger. Bakgrunnen for denne studien er de siste 15 årenes helsepolitiske fokus på brukermedvirkning og kunnskapsbasert praksis, samt en evaluering av opptrappingsplanen for psykisk helse som avdekker at brukerne tidvis ikke opplever reell brukermedvirkning. Studien er gjennomført ved hjelp av kvalitativ metode med et fenomenologisk-hermeneutisk vitenskapsteoretisk perspektiv. Grunnlaget for studien er fem individuelle dybdeintervjuer av helsearbeidere i ACT-team. Funnene viser at helsearbeiderne opplever at deres modellbaserte praksisrammer førte til en human, holistisk og dynamisk arbeidspraksis, med stor vekt på brukermedvirkning. Disse funnene kan relateres til helsearbeidernes modelltrofasthet. Avslutningsvis diskuteres funnene nærmere i lys av praksisrammers betingelser for brukermedvirkning og oppsøkende virksomheters dilemmaer.

Nøkkelord: Assertive Community Treatment,brukermedvirkning,kunnskapsbasert praksis

Summary

Health care workers’ experiences with the requirement of model fidelity and user involvement in the Assertive Community Treatment team

In this article, we highlight how health workers in the Assertive Community Treatment team (ACT team) find that model fidelity affects user involvement in their work. ACT is a model, and work practice should be delivered in accordance with 46 fixed elements. There are health policy requirements of fidelity to the model. Degree of model fidelity is evaluated by annual measurements of fidelity. The reason for this study is the health policy focus over the last 15 years on user involvement and knowledge-based practice, and evaluation of the National Action Plan for Mental Health, which reveals that users sometimes do not experience real involvement. The study was conducted using a qualitative method with a phenomenological-hermeneutic perspective. The basis of the study is five individual in-depth interviews of health workers in the ACT team. The findings show that health workers feel that their model-based practice framework led to humane, holistic, and dynamic work practice, with a strong focus on user involvement. These findings may be related to health workers’ model fidelity. Finally we discuss the findings in more detail in light of conditions for user involvement and outreach organizations’ dilemmas.

Vitenskapelig publikasjon
(side 25-33)
av Hege Eileen Næss og Stian Biong
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Gjennom systematisk tekstkondensering av data fremkommet ved flerstegs fokusgrupper med åtte sykepleiefaglige ansatte i psykisk helsevern, beskriver denne studien deres helsefremmende miljøterapi kveld, natt og helg. Hovedfunnet er at denne praksisen kan uttrykkes i en ny beskrivelse som Relasjonell praksis som verktøy og ansvarliggjøring som døråpner til flere muligheter. Relasjonell praksis som verktøy handler om ulike måter å forholde seg til pasientene på for å kunne møte den enkelte individuelt. Denne praksisen skal fremme innsikt, anerkjennelse og bevisstgjøring hos pasienten. Døråpneren, personalets praktisering av ansvarliggjøring, ble utøvd med en intensjon om at disse erfaringene skulle bidra til flere muligheter og videre utvikling for pasienten i fremtiden.

Nøkkelord: Helsefremme, miljøterapi, sykepleie, fokusgruppe, systematisk tekstkondensering

Summary

Nurses’ description of health-promoting milieu therapy during evenings, night-time and weekends in specialist mental health care

In this study, we used systematic text condensation of data obtained by multi-stage focus groups with eight mental health nurses. We describe their health-promoting milieu therapy during evenings, night-time, and weekends. The main finding is that this practice can be described as relational practice as a tool, giving clients the responsibility to open the doors to several possibilities. Relational practice as a tool deals with different ways of getting through to patients. From here, the participants work to promote insight, acknowledgement, and awareness. Door-opening — the staff’s practice of making clients responsible — was undertaken with the intention of creating experiences that should give the patients more possibilities and help them to develop further.

Vitenskapelig publikasjon
(side 35-43)
av Rolf Sundet
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen omhandler distinksjonen mellom den kliniske forsker og den forskende kliniker og argumenterer for at terapeut og forskerrollen kan forenes på en produktiv måte. Dette gjøres gjennom et fokus på refleksivitet, nærhet/distanse, og det å bevege seg på grensen mellom disse forskjellige rollene. Dette til en utvidelse av hva forskning kan innebære. Fra ikke bare å studere noe, men også til å skape noe. Gjennom begrepet diffraksjon tydeliggjøres det konstruksjonistiske aspekt ved et slikt forskningsperspektiv. Dette bringer forskning og terapi sammen i et fellesprosjekt som peker mot en aksjonsforskningsorientert tilnærming sammen med et terapibegrep som ikke peker mot reparasjon, men mot frambringelse og skapelse som overordnet mål. Dette perspektivet utdypes gjennom noen metodiske erfaringer gjort i en kvalitativ studie av terapeuters beskrivelse av egen praksis og hvor forskeren var en av disse terapeutene.

Nøkkelord: forskerrollen, terapeutrollen, terapeutisk endring, refleksivitet, grenser, nærhet/distanse

Summary

Researcher and therapist – The intertwining of roles as basis for a researching clinical practice

The article deals with the distinction between the clinical researcher and the researching clinician, and argues that therapist and researcher roles can be united in a productive manner. This is done through a focus on reflexivity, closeness/distance, and the boundary between these different roles. An expansion of the definition of research is involved. To research is not only to study something, but to create something. Through the concept of diffraction, the constructionist aspect of such a perspective on research is clarified. This brings research and therapy together in a joint project that points towards an action research-oriented approach, together with a concept of therapy that does not point towards repair, but towards creation as an overall goal. This perspective is deepened through methodological experiences undertaken in a qualitative study of therapist’s descriptions of their own practice, in which the researcher is one of these therapists.

(side 45-53)
av Per Bjørnar Grande
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

I artikkelen Begjærets natur gjør jeg et forsøk på å se relasjoner mellom mennesker som basert på imitasjon. Artikkelen er inspirert av den franske tenkeren René Girard (f. 1923) sin teori om det imitative begjær. Ifølge Girard er begjæret, fordi det er basert på andres begjær, uhåndterlig, irrasjonelt og destabiliserende. Fra gammelt av har problemet omkring begjær først og fremst blitt forsøkt løst gjennom sinnrike voldelige offersystemer. Begjæret i dag kan imidlertid ses som en mildere form for offer og utstøtelse av uønskede individer. Begjæret avløser på en måte syndebukkmekanismen i dens rå og primitive form, og uttrykkes gjennom mer individuelle og psykiske konfliktformer. Samfunn som ikke lenger reguleres gjennom ulike offersystem, utvikler et sterkere psykisk og individuelt uttrykk, hvor volden er moderert. Likevel er det viktig å se vold, både den fysiske og psykiske, som kilde til ulike former for psykisk ubalanse. Dersom man ser vold og begjær som tettere relatert, har man større mulighet til å lokalisere kilden til psykiske problemer.

Nøkkelord: Begjær, Girard, imitasjon, vold

Summary

The Nature of Desire

In «Begjærets natur» («The Nature of Desire») I try to see relations as based on imitation. The article is inspired by the French philosopher, René Girard’s (b. 1923) theory of mimetic desire. According to Girard, desire is based on other people’s desire, and is eruptive, irrational, and destabilizing. The problem of desire has in the past been solved by sacrificial institutions. Desire today manifests itself more by milder forms of sacrifice and expulsion of non-desirable people. Desire becomes a substitute for scapegoating in its most raw and primitive manner, and contains a more individual and psychic expression. Today’s societies are more individual and less violent. However, it is important to see violence, both in its physical and psychological manifestations, as a source of psychological instability. If one sees violence and desire as more closely related, the chances are that one can come closer to locating the source of psychological problems.

(side 55-63)
av Gunnar Vold Hansen og Helge Ramsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Artikkelen refererer fra en midtveisevaluering av «Romeriksprosjektet» – et arbeid for å etablere samhandlingsgrupper for å skape mer helhetlige og samordnete tjenester for mennesker med samtidige rusproblemer og psykiske lidelser. En av målsettingene med dette prosjektet var at positive erfaringer fra samhandlingsgruppene skulle bidra til utvikling av en generell samarbeidskultur i rustjenestene og psykiske helsetjenester. Våre data viser at det interne samarbeidet i samhandlingsgruppene opplevdes positivt og førte til at det utviklet seg en samarbeidskultur i disse gruppene. Samarbeidskulturen på et overordnet systemnivå – det vi betegner som styringskulturen – synes imidlertid ikke å bli påvirket av disse erfaringene. Evalueringen konkluderer derfor med at det er behov for at ledere engasjerer seg sterkere i å utvikle en samarbeidskultur.

Nøkkelord: ROP-pasienter, samhandling, samarbeidskultur, organisasjonskultur, Romeriksprosjektet

Summary

Can a culture of collaboration be constructed?

The article reports from an evaluation research addressing the «Romerike project» – a project funded by the Health Directorate aiming at improving collaboration between services for people with simultaneous addiction and mental health problems. The project is based upon five «collaboration teams» involving representatives from specialized hospital and local services. The findings indicate that while work in the teams has created a climate of mutual respect and understanding – a collaboration culture within the teams – there seem to be no improvements in collaboration culture at managerial and systemic levels. The evaluation concludes that there is a need for more concern about how to make management at systemic levels opt more often to improve collaboration.

(side 65-74)
av Marthe Lyngås Eklund, Liv Helene Jensen og Jane Suzanne Daykin
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Eldre med sammensatte lidelser og rusavhengighet kan ha behov for hjelp fra ulike tjenester innenfor kommunehelsetjenesten. Separate fagavdelinger og ulike åpningstider utfordrer samarbeidet mellom personalet i avdelingene for psykisk helse og hjemmetjenesten, og vanskeliggjør tilgjengeligheten for brukere med sammensatte lidelser. For å styrke personalets samhandling og erfaringsdeling på tvers av enhetene ble praksisutviklingsprosjektet organisert med ressursgrupper som felles læringsarena. Ressursgruppen har fokus på den eldre personens ressurser og utfordringer i hverdagslivet og fungerer samtidig som ressurs for deltagerne. I tillegg ble felles hjemmebesøk med primærkontakter på tvers av enhetene prøvd ut for å styrke samhandlingen med bruker, pårørende og personalet. Praksisutviklingsarbeidet bidro til styrket forståelse for situasjonen til den eldre med sammensatte lidelser og rusavhengighet. Erfaringsdelingen styrket i tillegg forståelsen for rammevilkårene og hvordan hjemmetjenesten og psykisk helse kan forbedre samarbeidet. Organisering av samarbeidet krever støtte fra lederne for å lykkes.

Nøkkelord: Eldre, rusavhengighet, praksisutvikling, samhandling

Summary

Collaboration across departments enhances services to homebound older people with drug addiction. Lessons learned from community-based practice development

Older people with complex disorders and drug addiction require new collaborations across established services in the Norwegian municipalities. Separate departments of mental health and home care services are a challenge to cooperation between staff, and impede accessibility for users with complex conditions. To enhance staff collaboration and knowledge-sharing across units, we organized resource groups as learning communities of practice, in this practice development project. Each resource group is focused on the elderly’s person’s resources and challenges of everyday life, and also serves as a resource for participants. In addition, joint home visits with primary contacts across units are implemented to strengthen interaction with the user, family members, and staff. The practice development project contributed to improved understanding of the older person’s situation with complex disorders and drug addiction. Sharing experiences across departments also strengthened understanding of the regulatory framework, and how homecare and mental health can improve collaboration. Organization of collaboration requires support from health departments’ leaders to succeed.

(side 76-85)
av Alain Topor
SammendragEngelsk sammendrag

Sammendrag

Privatekonomin och den utbredda fattigdomen bland människor med allvarliga psykiska problem är tämligen frånvarande från den psykiatriska litteraturen, forskningen och praktiken. Brukarna själva pekar oftast på sina ekonomiska svårigheter, som sitt största problem och vi har tillgång till upprepade sociologiska studier som pekar på den höga förekomsten av fattigdom inom den gruppen. Följande artikel har tre syften. Dels att sammanfatta de kunskaper som finns om allvarliga psykiska och ekonomiska problem, dels att sammanfatta de olika hypoteser om kopplingen mellan fattigdom och psykiska problem som förekommer och, slutligen, presentera en del empiri hämtad från olika studier, som problematiserar den traditionella föreställningen om fattigdom och social tillbakadragenhet som en följd av «psykisk sjukdom» och negativa symptom. I sin förlängning problematiserar artikeln den biologiska förståelsemodellen som dominerar psykiatrin och öppnar för ett perspektivskifte.

Nøkkelord: Psykos, allvarliga psykiska störningar, negativa symptom, fattigdom, vänskap, socialt sammanhang

Summary

Money and mental health, the social reason(s) for loneliness

An individual’s financial situation, and poverty touching a great number of people with severe mental illness, are not actualized in most psychiatric literature, research and practice. The users themselves point to economic strain as one of their most important problems, and an amount of sociological research work has pointed out the frequency of financial strain in this group of people. This article’s three main objectives are to summarize existing knowledge about serious mental illness and poverty, to summarize the main hypotheses about the connection between poverty and mental problems, and to present some empirical data gathered from different studies that problematize the traditional understanding of poverty and social isolation as consequences of serious mental illness and «negative symptoms.» The presentation puts in question the biological model that dominates psychiatric research and understanding of psychiatric problems, and is open to a possible shift of perspective.

Fortelling
(side 86-92)
av Christine Rosenqvist
Sammendrag

Kravene til og forholdene for brukermedvirkning varierer stort i landet. Dette kan være frustrerende for brukerrepresentanter og til hinder for en hensiktsmessig gjennomføring av handlingsplaner for utviklingen av tjenester innen psykisk helse.

Bokanmedelse
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon