Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Søt musikk eller kakafoni? – Språk og realitetar i Samhandlingsreforma



f. 1954

Professor ved Institutt for sosialfag, Høgskulen i Volda

jis@hivolda.no

  • Side: 348-355
  • Publisert på Idunn: 2013-12-03

Samhandlingsreforma framstiller det som at dei tre største utfordringane til norsk helsevesen; betre pasientforløp, meir vekt på førebygging og ei økonomisk berekraftig utvikling, kan løyast med eitt og same grep. Denne måten å omtala problema i helsevesenet på, løyner dei faktiske konfliktane mellom dei ulike målsetjingane. For brukarar av det psykiske helsevernet, som kan vera særleg sårbare for manglande stabilitet og kontinuitet, kan dei sterke økonomiske føringane føra til ein forverra situasjon. Artikkelen legg vekt på å analysera korleis den politiske styringsteksten harmoniserer motsetnader og skaper eit falskt inntrykk av harmoni, gjennom å ta i bruk reiskap frå myte- og diskursanalyse.

Retorikken i Samhandlingsreforma er harmoniserande og tilslørande. Den dekker til konflikten mellom ambisjonar og økonomiske realitetar. Men når den økonomiske realiteten blir trengt ut av språket, kjem den tilbake som nissen på lasset. Ord som brukarmedverknad, samhandling og gode pasientforløp misser si opphavelege tyding, og tyder i staden sparing, sparing og sparing.

I denne artikkelen skal vi først sjå på det generelle perspektivet i St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen (2008–2009), og deretter stilla nokre spørsmål om kva dette kan innebera for det psykiske helsevernet.

Summary

Jan Inge Sørbø

Sweet music or cacophony? The Coordination Reform

This article examines how a political document tends to overlook real antagonism and create a false harmony. It does this by employing discourse-analysis. The case study is The Coordination Reform (2009), which claims that Norwegian health care faces three major challenges: the various services provided each patient are insufficiently coordinated, preventive care is not stressed sufficiently, and future demands on healthcare institutions threaten economical sustainability. The Reform claims that all these challenges may be solved through the concept of ‘coordination’. However, this tends to obscure actual conflicts between the three challenges. Also, users of psychiatric care are vulnerable to lack of stability and continuity, wherefore the strong economical factors in the reform, may affect them severely.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon