Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 294-295)
av Anne-Grethe Skjerve og Bengt Karlsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 296-305)
av Toril Anne Elstad, Tove Kristin Steen og Gunn Elin Larsen
SammendragEngelsk sammendrag

Koordinerte, helhetlige hjelpetilbud for mennesker med psykiske helseproblemer har lenge vært en helsepolitisk målsetning i flere land, deriblant Norge. Tverrfaglig samarbeid på tvers av forvaltningsnivå har aktualisert behovet for kunnskap om ansattes samhandling i praksis. Hensikten med denne artikkelen er å bidra med kunnskap om hva som kan fremme god samhandling på tvers av ulike tjenester, basert på erfaringer fra fagansatte som samarbeider med hverandre og med brukere. Problemstillingen ble utforsket gjennom fokusgruppeintervju med ansatte ved et DPS og to ulike tjenestetilbud innen kommunalt psykisk helsearbeid. Et sentralt tema som diskuteres i artikkelen er betydningen av å møtes og utveksle kunnskap om hverandres tjenestetilbud og faglige tilnærminger, for å fremme positiv samhandling og et sammenhengende hjelpetilbud. Andre funn og tema som diskuteres er knyttet til det konkrete samarbeidet om hjelpetilbudet overfor brukerne og til veiledning og kunnskapsoverføring.

Summary

Toril Anne Elstad, Tove Kristin Steen and Gunn Elin Larsen

Collaboration between a District Psychiatric Centre (DPC) and Municipal Mental Health Services: Professionals’ Experiences

Coordinated, holistic care for people with mental health problems is a policy aim in several countries, including Norway. Multi-professional collaboration across services means that more knowledge is needed about the practice of cooperation. This article aims to contribute to a knowledge base about factors that can facilitate positive collaboration, based on experiences from professionals who cooperate with each other and with service users. The theme was explored through focus groups of professionals from a DPC and community mental health services. How meeting and exchanging knowledge about each other’s services and perspectives can contribute to positive collaboration and coordinated services, is a central theme in this article. Other findings and issues relate to mental health work in practice, knowledge-exchange, and supervision.

Vitenskapelig publikasjon
(side 306-316)
av Bente Lindboe, Elin Kufås og Bengt Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Forebyggende familieteam (FFT) ble etablert som følge av myndighetenes satsing for å bedre oppfølgingen av barn som pårørende til foreldre med psykiske vansker eller rusproblematikk. Fokus er utvikling av metoder for tidlig intervensjon for gravide og familier med små barn. Målsettingen er å styrke foreldreskapet og barnets omsorgssituasjon, slik at rusrelaterte skader og psykososiale vansker hos barnet forebygges. Arbeidet bygger på forskning og empiri fra det danske Familieambulatoriet, nyere spedbarnsforskning og kunnskap om barn som pårørende. Artikkelen tar utgangspunkt i en evalueringsstudie utført av Høgskolen i Buskerud. På bakgrunn av funn fra studien belyses samhandlingens betydning i møte med gravide og familier med sammensatte utfordringer. Det kan konkluderes med at samarbeidspartnere vektlegger FFTs tverr- og flerfaglige tilnærming, teamets brede nettverk og dets funksjon som brobygger til og mellom tjenester. På dette grunnlaget kan samhandling betraktes som avgjørende for tjenestenes samlede nytteverdi.

Summary

Bente Lindboe, Elin Kufås and Bengt Karlsson

Early intervention with vulnerable pregnant women and families with small children – the significance of interaction

The Preventive Family team (PFT) was established as a result of the government’s commitment to improve follow-up of children by parents with mental disorders or substance abuse problems. The main focus is developing methods for early intervention for pregnant women and families with young children. The objective is to strengthen parenthood and child-care situation, so that drug related harm and psychosocial problems for the child are prevented. The work is based on research and experience from the Danish «familieambulatoriet», recent infant research, and knowledge of children as next of kin. This article is based on an evaluation study conducted by Buskerud University College. The findings of the study highlight the importance of interaction with pregnant women and families with complex challenges. It is found that the partners emphasize PFT`s inter- and multidisciplinary approach, the team's wide network, and its function as a bridge to and between services. On this basis, it is concluded that interaction is considered essential for overall usefulness of services.

Vitenskapelig publikasjon
(side 317-327)
av Bror Just Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

I Helsedirektoratets IS-1554 «Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og behov for særlig tilrettelagte tilbud» har vi siden 2008 kunnet lese at stadig flere grupper risikerer å falle utenfor behandlingstilbudene fordi de ikke klarer å nyttiggjøre seg disse. Svaret har i all hovedsak vært etablering av ACT eller liknende tilbud med diagnosebaserte inntakskriterier. Risikoen er imidlertid at man skaper feil trykk i pasientstrømmen og nye grupper faller utenfor.

I Bærum ble det derfor 01.01.12 etablert et samhandlingsteam der inntakskriteriet er at man må ha en alvorlig psykisk lidelse og/eller alvorlig rusavhengighet, stor funksjonssvikt og svak eller manglende tilknytning til tjenesteapparatet. Diagnose legges ikke til grunn som vurderingsgrunnlag for inntak, og alder er uvesentlig. Prosjektet har utviklet en forpliktende samhandlingsmodell, S-Flex, mellom kommune og DPS i Bærum med effektevaluering. Det er opprettet et tverrfaglig samhandlingsteam med ansatte i brøkstillinger fra psykisk helse og rus i kommune og fra DPS i Bærum.

Summary

Bror Just Andersen

The C-Flex model – a collaboration team in Baerum. Practice and effect evaluation

When establishing assertive outreach and/or integrated outpatient mental health services in Norway in 2008, the starting point was a white paper from The Norwegian Directorate of Health; IS-1554: «People with severe mental illness demanding special facilitated services». The response to this has primarily been to establish ACT-teams, or similar services with diagnosis-based admission criteria.

Baerum took another approach, wherefore a collaborative team was established with patient inclusion on 01.01.2012. Admission criteria were severe mental illness and/or severe addiction, major disability. and weak or non-existing contact with public treatment services. Diagnosis was not an assessment base for inclusion and age was irrelevant. Anyone could refer patients to the team. The project has developed a flexible, functional, committed collaboration model for primary and secondary mental health and addiction services termed ‘The C-Flex model’. We created an interdisciplinary collaboration of employees in fractional positions also staying in their initial positions.

(side 328-337)
av Helge Ramsdal
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen foretar en sammenlikning av Opptrappingsplanen og Samhandlingsreformen basert på en analyse av de styringsinstrumenter de to reformene anvender. Basert på denne analysen blir de to reformene vurdert i forhold til utfordringer for psykisk helsearbeid. En konklusjon er at Samhandlingsreformen betegnes som en «retningsreform». Det innebærer at den fremstår som mer fragmentert, kompleks og dialogisk enn Opptrappingsplanen, men viderefører mål og prinsipper for utviklingen av psykisk helsearbeid som ble lansert der. Det kreves imidlertid et sterkere fokus på de utfordringene en står overfor for målgruppene for psykisk helsearbeid, og det foreslås at det organiseres en samlet, helhetlig og sterkere koplet strategi for psykisk helsearbeid innenfor rammene av Samhandlingsreformen.

Summary

Helge Ramsdal

Local Implementation of State Reforms – Implications for mental health work

This article compares two Norwegian health reforms: the Escalation Plan (1998 – 2009) and the Coordination Reform (2012). The paper analyses the steering instruments employed by each reform, where after the two reforms are evaluated in terms of the challenges posed by the idiosyncrasies of mental health work. One conclusion is that the Coordination Reform is characterized by being more fragmented, complex, and dialogic, all the while the targets of the reform are similar to the Escalation Plan concerning mental health services. In the Coordination Reform there is consequently a need for stronger focus upon mental health work. The conclusion is that a more unified, comprehensive and coherent strategy should be developed for these services within the framework of the Coordination reform.

(side 338-347)
av Hilde Kullerud, Tonje Rock Løwer og Bjørn Lydersen
SammendragEngelsk sammendrag

Tross samhandlingsreformens gode intensjoner har mangel på effektive økonomiske og organisatoriske virkemidler ført til flere svært bekymringsfulle utviklingstrekk. Mental Helse ser med stor uro på nedbyggingen av psykiske helsetilbud i spesialisthelsetjenesten, samtidig som det ikke bygges opp nye lokale tilbud i kommunene. Dette er i strid med målsettingen i samhandlingsreformen som er flere og bedre tilbud lokalt der pasienten bor, og en bedre spesialisthelsetjeneste for de som trenger det. Vi ser også at forebyggende arbeid nedprioriteres, og at brukermedvirkning fortsatt står svakt mange steder på tross av at dette er prioriterte områder i samhandlingsreformen. Om reformen skal lykkes i praksis, er det behov for nye økonomiske virkemidler, tydeligere kvalitetskrav og en innsats for kultur- og holdningsendringer.

Summary

Hilde Kullerud, Tonje Rock Løwer and Bjørn Lydersen

The coordination reform: good intensions, bad results

The coordination reform is built on good intentions. However, a lack of finansial and organizational tools has led to several worrying developments. One aspect of this is that specialist health care is downsized, while services in municipalities are left stagnant. This goes against the objectives of the coordination reform, which are to strengthen the health care services locally and improve the specialist health care for those in need. We also observe that mental health prevention is not prioritized and that user influence is still not incorporated sufficiently in the local mental health services, despite these features being prioritized objectives in the coordination reform. If the reform is to succeed there is a need for new financial means, stronger quality regulations, and efforts to change culture and attitudes.

(side 348-355)
av Jan Inge Sørbø
Engelsk sammendrag

Samhandlingsreforma framstiller det som at dei tre største utfordringane til norsk helsevesen; betre pasientforløp, meir vekt på førebygging og ei økonomisk berekraftig utvikling, kan løyast med eitt og same grep. Denne måten å omtala problema i helsevesenet på, løyner dei faktiske konfliktane mellom dei ulike målsetjingane. For brukarar av det psykiske helsevernet, som kan vera særleg sårbare for manglande stabilitet og kontinuitet, kan dei sterke økonomiske føringane føra til ein forverra situasjon. Artikkelen legg vekt på å analysera korleis den politiske styringsteksten harmoniserer motsetnader og skaper eit falskt inntrykk av harmoni, gjennom å ta i bruk reiskap frå myte- og diskursanalyse.

Retorikken i Samhandlingsreforma er harmoniserande og tilslørande. Den dekker til konflikten mellom ambisjonar og økonomiske realitetar. Men når den økonomiske realiteten blir trengt ut av språket, kjem den tilbake som nissen på lasset. Ord som brukarmedverknad, samhandling og gode pasientforløp misser si opphavelege tyding, og tyder i staden sparing, sparing og sparing.

I denne artikkelen skal vi først sjå på det generelle perspektivet i St.meld. nr. 47 Samhandlingsreformen (2008–2009), og deretter stilla nokre spørsmål om kva dette kan innebera for det psykiske helsevernet.

Fortelling
(side 361-367)
Sammendrag

(Denne fortellingen fremstilles anonymt i tidsskriftet med godkjenning av redaktør. Dette gjøres av hensyn til de impliserte parter i fortellingen. Alle navn og steder er anonymisert.)

Skeivt blikk
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon