Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 196-198)
av Joakim Serpinsky og Victoria Ibabao Edwards
Vitenskapelig publikasjon
(side 199-208)
av Trude Klevan, Marit Solholm Viksmo og Marit Borg
SammendragEngelsk sammendrag

Sentrale politiske føringer påpeker behovet for et mer lokalbasert og tilgjengelig helsetilbud innen psykisk helsearbeid. Ved distriktpsykiatriske sentre tilbys hjelp fra ambulant akutteam (AAT) som et alternativ til innleggelse ved akutte psykiske kriser. Brukerne av AAT kan ha omsorg for barn. Denne artikkelen utforsker og utvikler kunnskap om hvordan det oppleves å være foreldre i psykisk krise, og hvordan AAT bidrar i slike situasjoner. Studien har en hermeneutisk-fenomenologisk tilnærming med en kvalitativ, eksplorativ og deskriptiv design, som baserer seg på individuelle intervjuer. Studien viser at det å være foreldre både er en styrke og utfordring i krisesituasjoner. Barna bidrar med å holde fokus på livet og hverdagen. Foreldrene evner å opprettholde et hverdagsliv i krise, men det er utfordrende å ivareta de emosjonelle kravene. Videre tydeliggjør studien ulike sider ved åpenhet rundt psykisk kriseerfaringer. Foreldrene som ble intervjuet ønsket seg mer fokus på foreldrerollen fra det ambulante akutteam.

Summary

Trude Klevan, Marit Solholm Viksmo and Marit Borg

«Being a parent stands above all». Parenting in a mental health crisis

In Norway, the national policies for the last decades have emphasized community-based mental healthcare services. The establishment of crisis resolution and home treatment teams (CRHT) is a part of this policy. Many of the CRHT’s service users are parents with custody of children. The objective of this article is to explore the lived experiences of being a parent experiencing a mental health crisis and how the CRHT teams contribute in this situation. The study has a hermeneutic-phenomenological approach, with an explorative and descriptive design, based on individual interviews. The study reveals that being a parent in undergoing a mental health crisis can be thought of in terms of both both strength and challenge. The children help in keeping focus on life and the crucial daily tasks and issues. The parents are capable of keeping up with the everyday routines but struggle with the emotional demands of being a mother or a father. Furthermore, various aspects of being open about mental health problems are revealed as multifaceted. The informants of this study call for more attention to the parental role from the CRHT professionals.

Vitenskapelig publikasjon
(side 209-217)
av Ragnhild Fugletveit og Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ser vi nærmere på hvordan oppfølgingsteamet i bydel Alna i Oslo kommune organiserer sin tjenesteyting overfor mennesker med samtidige rus- og psykiske lidelser (ROP-brukere). På bakgrunn av intervjuer med brukere, ansatte, samarbeidsparter og pårørende konkluderer vi med at de positive tilbakemeldingene vi får, skyldes at teamet har en arbeidsform der de er fleksible og tilpasser seg brukernes behov og ønsker.

Summary

Ragnhild Fugletveit and Gunnar Vold Hansen

Flexibility produces user-adapted services

In this article, we investigate how an ambulant team in Oslo organizes its services for people with concurrent substance abuse and severe mental health problems. The study is based on interviews with users, employees, partners and family members. We conclude that we get positive feedback from our informants because the team has a way of working in which they are flexible and adapt to users' needs and wishes.

Vitenskapelig publikasjon
(side 219-228)
av Ottar Ness, Marit Borg, Bengt Karlsson, Lars Almåsbakk, Petter Solberg og Ingvild Hestad Torkelsen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen beskriver hvordan et lavterskel aktivitetstilbud for personer med rusproblemer, Steg for Steg (SFS), bidrar til å skape nettverk, engasjement, livskvalitet og mestring i et rusfritt miljø. Det ble gjennomført en studie med et samarbeids- og deltakerbasert forskningsdesign og ved bruk av flerstegs fokusgruppeintervju. Ved hermeneutisk innholdsanalyse ble fire hovedfunn identifisert: (a) personlig og sosialt utviklende aktiviteter, (b) kontinuitet og stabilitet i livet, (c) meningsfull rusfri arena, og (d) å bli møtt med respekt og verdighet. SFS har lykkes i å skape aktivitetstilbud som gir muligheter for menneskelig vekst og utvikling. Dette skjer gjennom et inviterende og anerkjennende særpreg som gjør at mennesker med rusproblemer føler seg respektert og godtatt som de er, og har lyst til å bidra og delta «med det de kan».

Summary

Ottar Ness, Marit Borg, Bengt Karlsson, Lars Almåsbakk, Petter Solberg and Ingvild Hestad Torkelsen

«To participate with what you can:» The importance of meaningful activities in recovery processes

This article describes how the organized low-threshold activities program «Step by Step» (SbS), aimed at people with substance abuse problems, is helping to create networks, commitment, quality of life and coping in an alcohol and drug-free environment. The study consists of a collaborative and participatory research approach and multistage focus group interviews. Four main findings were identified by a hermeneutic content analysis: – personal and social developing activities, – continuity and stability in life, – a meaningful alcohol- and drug free arena, and – to be met with respect and dignity.

SbS has succeeded in creating an arena with activities that provide opportunities for personal growth and development of a welcoming and appreciative character. Persons with substance abuse problems feel respected and accepted as they are, and wish to contribute and participate and contribute «with what they can».

Vitenskapelig publikasjon
(side 229-238)
av Marianne Steig og Anders J. W. Andersen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i et kartleggingsskjema utviklet ved Kompetansesenter Rus – Region Sør. Skjemaets formål er å avdekke barns belastning og risiko på et tidlig tidspunkt, der en eller begge foreldre har rusproblemer. Artikkelen utforsker fagfolks erfaringer med bruk av kartleggingsskjemaet, og bygger på kvalitative intervjuer med fagpersoner ansatt i spesialisthelsetjenesten og med representanter for organisasjonen Voksne for Barn. Studien viser at en systematisk kartlegging av barnas situasjon når en eller begge foreldrene har rusproblemer, kan gjøre pasientene mer oppmerksomme på barnas behov og styrke et familieperspektiv i tjenestene. Samtidig pekes det på begrensningene og farene ved å tallfeste barns belastning og risiko, og studien gir også grunn til å stille spørsmål ved om bruk av kartleggingsskjema nødvendigvis fremmer barnas perspektiv. Artikkelen avsluttes med noen tanker om hva denne erfaringsbaserte kunnskapen kan bety for arbeidet med å avdekke barns belastning og risiko i familier med rusproblematikk.

Summary

Marianne Steig and Anders J. W. Andersen

Experiences in using mapping utilities as a tool to strengthen the child’s perspective in specialist healthcare services

This article comes as a result based on the effects of mapping utilities developed at Borgestadklinikken: a Blue Cross institution in Norway and part of the specialized public health system in Norway. The purpose of this mapping utility is to be able to identify children’s suffering and risks in families at an early stage in cases where one or both parents abuse drugs. The Healthcare laws charges healthcare personnel with mapping and identifying such children. The study explores the experiences of the use of mapping utilities by professionals employed in specialist-healthcare services, and is based on qualitative interviews. The findings in this study show that there were both assets and drawbacks entailed in the use of standardized mapping-utilities, although suggests that using mapping–utilities does not promote the child`s perspective. Standardization of mapping-utilities is discussed in the light of Hans Skjervheim’s theory, «The Instrumentalist Mistake». Finally some thoughts are presented concerning the application of this knowledge in the development of such work-utilities, which identify children’s suffering and assess risks in families where parents abuse drugs.

(side 239-245)
av John Kjøbli, Tori Mauseth og Kari Slinning
SammendragEngelsk sammendrag

Det eksisterer en rekke ulike evidensbaserte intervensjoner for barn som er i risiko for å utvikle psykiske problemer. Noen er introdusert i Norge, men det er fortsatt bare en liten andel av målgruppene som mottar disse intervensjonene. I de tilfeller evidensbaserte metoder anvendes i praksisfeltet, er det viktig å se nærmere på hvordan og i hvilken grad tiltakene blir godt implementert i praksis. Selv dokumentert virksomme intervensjoner kan i verste fall gjøre skade hvis de ikke blir implementert på en god måte. Dette bør fagfeltet ta alvorlig. Vi vil belyse dette viktige temaet ved å presentere arbeidet knyttet til innføring og implementering av ulike behandlingstiltak for barn og unge i Norge.

Summary

John Kjøbli, Tori Mauseth and Kari Slinning

Evidence-based interventions and effective implementation strategies increase the likelihood for positive results

Numerous evidence-based interventions have been developed to help children at risk of developing psychological problems. Some evidence-based interventions have been introduced in Norway, but only a small proportion of children in need of help receive these interventions. The majority of children receive interventions with a poor evidence-base. When evidence-based methods are used in practice, it is important to examine how, and to what extent, the interventions are well implemented in practice. Even evidence-based interventions can do more harm than good if not systematically implemented. This should be of great concern for the research and practice field. We will discuss this important topic by presenting the work related to the introduction and implementation of different interventions for children and adolescents in Norway.

(side 248-256)
av Aud Schumacher og Bjørg Christiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at psykososialt arbeid og psykososialt team er velkjent fra føringer i politiske dokumenter, utdanningsplaner og faglitteratur, er det gjort få studier av hvordan psykososialt arbeid gis innhold og form i praksis. For å få innsikt i dette har vi utført en kvalitativ studie blant fagpersoner i et psykososialt team i førstelinjetjenesten i en kommune. Informantene ga uttrykk for engasjement og kompetanse i arbeidet sitt. Arbeidet beskrives som utfordrende fordi oppgavene kunne være uforutsigbare, mangfoldige og til tider emosjonelt krevende. De opplevde lite samsvar med særpreget i arbeidsoppgaver og dokumentasjonssystemet. Teamet hadde en sentral rolle i koordinering av flere samarbeidsinstanser som bruker var avhengig av over tid. Samarbeidet med spesialisthelsetjenesten bød på særskilte utfordringer.

Summary

Aud Schumacher and Bjørg Christiansen

What kind of legitimacy does the psychosocial perspective have within community mental healthcare?

Despite the fact that psychosocial work and psychosocial teams are well-known from political documents, educational schemes and specialist literature, few studies have been made regarding how psychosocial work is put into practice with respect to content and form. To obtain insight into this matter, we have carried out a qualitative study among professionals within a community mental healthcare team. The professional assignments herein were described as challenging owing to their unpredictable, complex and (at times) emotionally demanding nature. The professionals experienced lack of agreement between the actual professional tasks and the system of documentation. The team played a central part in coordinating several cooperating bodies that the user was dependent on over time. Cooperating with the Special Health Services was said to be especially challenging.

Fortelling
(side 264-270)
av Gunn Helen Kristiansen
Skeivt blikk
(side 270-273)
av Sigrid Ramdal
Gode eksempler
(side 275-278)
av Ann-Mari Lofthus
Bokanmeldelser
(side 279-281)
av Arne Johansen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon