Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 102-104)
av Stian Biong og Bengt Karlsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 105-113)
av Marit Borg og Bengt Karlsson
SammendragEngelsk sammendrag

Hjemmet som arena for behandling, rehabilitering, pleie og omsorg er ingen ny idé eller praksis. Det har vært vektlagt i helse- og sosialfaglig forskning, i politiske dokumenter og av brukere og pårørende. Hjemmet representerer en persons historie, livssammenhenger og identitet og preger den enkeltes hverdag individuelt og sosialt. I de ambulante akutteam møtes ofte fagperson og pasient i hjemmet. Her skal tillit, samarbeid og hjelpetiltak utvikles. Denne artikkelen har som mål å utforske hjemmet som samarbeidsarena og kontekstens muligheter og dilemmaer i lokalbasert psykisk helsearbeid. Teorier om hjemmet og empiri fra to studier om brukeres og fagpersoners erfaringer med ambulante akutteams praksiser belyser problemstillingene. Egenkontroll, trygghet, velgjørenhet og autonomi både hos fagperson og pasient er sentrale funn og forhold som diskuteres i artikkelen.

Summary

The home as a collaborative context – possibilities and obstacles in community -based mental health care

The home as an arena for treatment, rehabilitation and care is by no means a new idea or practice. This has been emphasised in health and social research; in political documents; and by service users and family members. The home represents a person’s history, life context and identity, and is individual as well as social. In crisis resolution home treatment teams, the professional and patient meet in the home. This is the context of developing trust, collaboration and help and support. The objective of the present paper is to explore philosophical ideas and experiences of a home and the opportunities and dilemmas of home treatment. Theories of the home and empirical material from two studies about service users’ and professionals’ experiences of home treatment illuminate the research questions. Personal control, feeling safe, «doing good» and autonomy – both for patient and professional – are central findings and themes of discussion.

Vitenskapelig publikasjon
(side 115-128)
av Ellen Andvig, Anne Lyberg og Marianne Thorsen Gonzalez
SammendragEngelsk sammendrag

I planlegging av botilbud og bo-oppfølging for mennesker med psykiske helseproblemer er det behov for kunnskap om personens erfaringer med å bo i egen bolig. Denne artikkelen har til hensikt å presentere og sammenstille funn fra kvalitative studier på dette området. En søkestrategi i relevante databaser ble benyttet i identifikasjon av relevante artikler. Femten artikler ble inkludert, og funnene ble kategorisert under temaene: Ønsker og behov relatert til egen bolig, Positive erfaringer ved å bo i egen bolig, og Utfordringer ved å bo i egen bolig. Funnene viser at mennesker med langvarige psykiske helseproblemer ønsker å bo i en vanlig bolig i et vanlig bomiljø. De ønsker en trygg bosituasjon med autonomi, kontroll og forutsigbarhet som kombineres med tilgang til personal ved behov. Egen bolig gir mulighet til kontakt med venner og familie og bidrar til økt helse og livskvalitet. Funnene synes å støtte opp under ’Housing First’-tilnærmingen og kan anvendes som viktig kunnskap i eksisterende boligtilbud og i planlegging av nye boligprosjekter.

Summary

Experiences with living in your own home with long-standing mental health problems: A scoping review

In planning housing and supportive housing within mental health service, we need to know how the users themselves experience living in their own homes. The purpose of this paper is to present and summarise findings from qualitative studies within this research field. A search strategy in relevant databases was developed to identify relevant articles. Fifteen studies were included, and the findings were categorised under the following themes: Wishes and needs related to having a home; Positive experiences of living in your own home; and Challenges connected to living in one’s own home. Findings reveal that individuals with long-standing mental health problems wish to live in their own home in a normal neighbourhood. They want a housing situation that is safe, with possibilities of autonomy, control and a degree of predictability. Furthermore, they want access to health professionals when needed. To have a home of one’s own facilitates contact with friends and family, and contributes to health and quality of life. These findings seem to support the ‘Housing First’ model and can be supportive in planning for ongoing and new housing projects.

Vitenskapelig publikasjon
(side 129-137)
av Gunnar Vold Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

De siste årene er det blitt etablert en rekke tilrettelagte boligtilbud til mennesker med psykiske lidelser og behov for omfattende tjenester. Mange av disse brukerne har i tillegg til sin psykiske lidelse også et omfattende rusmisbruk. I denne artikkelen skal jeg først og fremst sette søkelyset på hvilke muligheter den tette kontakten mellom beboere i slike boliger og de som er ansatt der, gir for å yte et best mulig helhetlig tjenestetilbud. Jeg skal derfor argumentere for at dersom målsettingen er å yte et best mulig tilpasset tjenestetilbud til disse beboerne, så må de som er ansatt i boligene, ha en sentral plass i utforming av de helhetlige tjenestetilbudene.

Summary

Gunnar Vold Hansen

Integrated service on the basis of supported housing

In recent years, different types of supported housing have been established to provide an accessible housing for people with mental disorders and the need for comprehensive services. Many of these users have, in addition to their mental disorder, a comprehensive substance abuse. In this article, I mainly focus on how the close contact between residents in the supported housing and those employed there, give rise to opportunities to provide a better overall service. I will therefore argue that, if the goal is to provide the best possible customised services for these residents, then individuals employed in supported housing have a central role in the design of the integrated services.

Vitenskapelig publikasjon
(side 138-148)
av Marianne Thorsen Gonzalez
SammendragEngelsk sammendrag

Forskningen som presenteres bygger dels på at depresjon som lidelse og fenomen har en eksistensiell dimensjon, og dels på at mennesket kan skape og oppleve mening gjennom aktiv eller passiv tilstedeværelse i en hage eller naturen. To prospektive studier undersøkte om deltakelse i terapeutisk hagebruk kunne bidra til bedring i alvorlighetsgrad i depresjon og eksistensielle forhold. Data ble samlet inn før og etter et tolv ukers program i terapeutisk hagebruk og ved tre måneders oppfølging. I begge studiene fant man at depresjon bedret seg signifikant under intervensjonen og holdt seg ved tre måneders oppfølging. Det var ikke noen signifikante endringer i eksistensielle forhold i noen av studiene; imidlertid korrelerte den endringen som ble påvist, med endringen i depresjonsskår. Deltakelse i terapeutisk hagebruk ble erfart som meningsfullt og hadde betydning for deltakernes syn på livet.

Summary

Marianne Thorsen Gonzalez

Existential benefits of therapeutic horticulture for clinical depression: A prospective study

The presented research is underpinned by the idea that depression has an existential dimension and that meaning can be discovered or created by active or passive experience in nature. Two studies with single-group design explored whether individuals with clinical depression experienced mental health and existential benefits in relation to participation in horticultural activities. Measures pertaining to depression severity and existential issues were obtained before and after a twelve-week therapeutic horticulture program and at a three-month follow-up. Depression severity declined significantly during the intervention and remained low at the follow-up stage in both studies. The existential outcomes did not change significantly in the studies; however, there was a correlation between the changes that occurred during the intervention, with changes in depression severity. The subjective experience of therapeutic horticulture was described as meaningful with a positive influence on the participants’ view of life.

Vitenskapelig publikasjon
(side 150-159)
av Ruth Kjærsti Raanaas, Grete Patil og Grete Alve
SammendragEngelsk sammendrag

Målsetningen med denne studien var å få innsyn i hvordan planter i fellesarealene og utsikt til natur ved et rehabiliteringssenter kan ha betydning for trivsel og mental restitusjon blant kursdeltakerne. Individuelle dybdeintervjuer og gruppeintervjuer ble gjennomført blant beboerne ved et rehabiliteringssenter i Norge. Samtlige informanter var positive til plantene. De uttrykte at de var gode å hvile blikket på og bidro til opplevelse av hjemmetrivsel. Det at plantene var levende og frodige syntes å være viktig for den positive opplevelsen. Informantene uttrykte at de av og til hadde behov for å trekke seg tilbake og være private, og at rommet var et egnet sted for det. Utsikt til landskapet fra sengerommene bidro til å gjøre rommet attraktivt, og det hadde også betydning for restitusjon i den forstand at det kjentes avkoblende å hvile blikket på landskapet.

Summary

Elements of nature in a rehabilitation centre. An environmental psychological -perspective

The aim of this study was to gain insight into how plants in common areas, and a view of nature from windows at a rehabilitation centre can impact on well-being and mental restoration among course participants. Both individual in-depth interviews and group interviews were conducted among residents at a rehabilitation centre in Norway. All respondents were positive about the indoor plants. They expressed that the plants were comfortable to look at and contributed to a feeling of homeliness. The fact that plants were thriving and well-maintained seemed to be important for the positive experience. The respondents expressed that they sometimes needed time for themselves and that the room was a suitable place for withdrawal. View of the landscape from the bedrooms made the room more attractive, and it also had an impact on recovery in the sense that watching the landscape was perceived as calming.

Vitenskapelig publikasjon
(side 160-168)
av Ellen Andvig, Anne Lyberg, Bengt Karlsson og Marit Borg
SammendragEngelsk sammendrag

Bakgrunnen for denne studien er en evaluering av et treårig boligprosjekt for personer med rus- og psykiske helseproblemer i en norsk kommune. De utvalgte deltakerne var uten fast bolig ved prosjektstart. De fikk være med å bygge sine egne småhus som de senere flyttet inn i. Hensikten med studien er å belyse og beskrive erfaringer med å skape seg et hjem for personer med rus- og psykiske helseproblemer. Studien har et kvalitativt, utforskende og tolkende design. Analysen utviklet hovedtemaet Et anstendig liv. Videre ble fem tema identifisert: Gleden over å få et hjem, Trygghet og forutsigbarhet, Å bli regnet med, Ansvarsfølelse og Fellesskap og samhold. Studien konkluderer med at personene opplevde å ha fått et anstendig liv. Med boligen fulgte en verdighet som de ikke hadde tidligere. Funnene viser at personer med rus- og psykiske helseproblemer har både evne og vilje til å skape positive endringer i livet og gjøre det hjemlig når de får mulighet til bolig og hjelp i hverdagslivet. Ved å skape seg et hjem begynte de på en vei med å være venn, familiemedlem og nabo. De ble innbyggere sammen med andre mennesker.

Summary

A decent life: Experiences with creating a home for persons with substance abuse and mental health problems

The background of this study was an evaluation of a three-year housing project for persons with substance abuse and mental health problems in a Norwegian community. The participants had unstable housing situations at the outset of the project. They participated in the building of small houses, which they later moved into. The aim of the study was to illuminate, describe and interpret experiences of creating a home for persons with substance abuse and mental health problems. The study had a qualitative, explorative design. Content analysis of the interviews unearthed a predominant theme: a respectable life. Five other themes were subsequently identified: the joy inherent in having a home; safety and predictability; being included; a sense of responsibility; and feelings of community and solidarity. The outcome of the study was that the participants perceived that they had a life that was considered respectable, by both themselves and others. The house provided a sense of dignity, not previously experienced. The findings contribute insight into how persons with substance abuse and mental health problems possess the will and ability to create a positive change and a homely environment, when they have the opportunity to housing and support in daily life. The participants embarked on a path towards becoming friends, family members, neighbours and citizens.

Essay
(side 171-177)
av Else Margrethe Eide og Bengt Karlsson
Sammendrag

Førstelektor ved videreutdanning i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Nordland (UiN) Else Margrethe Eide ble pensjonist høsten 2012. Else Margrethe har siden 1965 arbeidet klinisk, undervist og forsket i psykisk helsefeltet. På landskonferansen for videre- og mastergradsutdanninger i psykisk helsearbeid høsten 2012 ved Metochi studiesenter på den greske øyen Lesvos presenterte Else Margrethe noen av sine personlige og historiske erfaringer knyttet til sitt overnevnte arbeid. Noen dager etter presentasjonen hadde Marit Borg og Bengt Karlsson en lengre og utdypende samtale med Else Margrethe på en taverna i Mytilini. Både Marit og Bengt hadde i lang tid sagt til Else Margrethe, og til hverandre, at det er viktig å få skriftliggjort Else Margrethes fagpersonlige historie i feltet. Som sagt så gjort. Denne historien får sitt uttrykk i det følgende essayet gjennom en jeg-stemme som er Else Margrethes. Essayet som sjanger gir plass for en kritisk, personlig og søkende refleksjon. Det akademiske essayet som sjanger har mange og forskjellige uttrykk med en iboende frihet til å bevege og la seg bevege både i form og i innhold. Sentralt i essayet står refleksjon og selvrefleksjon som metode hvor den argumentative fremstillingen er sjangerens sentrale kjennetegn. Refleksjon forstås i en vid forstand i betydningen av grundige overveielser og tankevandringer mellom teori og praksis, mellom levd liv og menneskelige relasjoner, hvor også forutsetningen for erkjennelse, normer og oppfattelser blir tematisert. Det følgende essayet vil romme Else Margrethes vandring og søken gjennom snart 50 år i arbeidet med klinikk, undervisning og forskning i og med psykisk helse.

Fortelling
(side 182-187)
av Gunn-Marit Uverud og Kjersti Wold
Skeivt blikk
(side 188-190)
av Lars Poverud
Minneord
(side 191-192)
av Ole Bjørn Rekdal
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon