Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Å male bilder som en kilde til velvære

grete.fischer@hisf.no

f. 1950

Førstelektor i psykologi, Høgskulen i Sogn og Fjordane

  • Side: 55-64
  • Publisert på Idunn: 2013-03-15
  • Publisert: 2013-03-15

I artikkelen presenteres en undersøkelse av bildeskaping som kilde til velvære. Jeg stiller spørsmål om hvordan ulike former for motivasjon får betydning for tanker og følelser knyttet til aktiviteten hos amatører som maler bilder som en fritidsaktivitet. Det er gjennomført kvalitativt forskingsintervju med fire kvinner og to menn. I analysen står begrepene indre og ytre motivasjon, flyt, hedonistisk og eudaimonistisk motivasjon og glede sentralt. Bildeskaping oppleves å gi økt velvære, men ulike former for motivasjon medfører at forutsetningene for å oppleve dette varierer. De som uttrykker eudaimonistisk motivasjon, er mer villige til å streve. For disse har aktiviteten et mål som går ut over øyeblikkets glede.

Summary

Painting pictures as a source of well-being

This article explores amateur painting as a source of well-being. The study consists of six qualitative interviews with four women and two men. The participants relate different kinds of motivation. The analysis of their stories is based on the concepts intrinsic and extrinsic motivation, flow, hedonic and eudaimonic motivation and joy. Those expressing eudaimonic motivation and joy are more willing to strive to achieve further goals than is the case with momentary joy. Painting represents an opportunity for increased health as a state of well-being, although the variation in motivation implies unequal conditions in order to achieve this goal.

 

Helse, slik det er definert av WHO (2009), rommer både fravær av sykdom og opplevelse av velvære. Velvære, slik Næss (2001) definerer det, er en tilstand karakterisert ved positive tanker og emosjoner, og hun argumenterer for at begrepet livskvalitet bør operasjonaliseres ut ifra disse to komponentene. Dette bidrar til å klargjøre skillet mellom hva som kan gi opphav til opplevelsen (for eksempel levekår) og selve opplevelsen. Det er selve opplevelsen som står i fokus i denne teksten, og jeg har derfor valgt å benytte begrepet velvære. Aktiviteter som bidrar til velvære er pr. definisjon helsefremmende, fordi velvære er en del av helsebegrepet.

I artikkelen undersøker jeg bildeskaping som fritidsaktivitet blant amatører. Borgen (1998) konkluderer sin komparative undersøkelse av profesjonelle og amatører innen kunstfeltet med at livskvalitet er den viktigste begrunnelsen hos amatører for aktiviteten. Med utgangspunkt i dette funnet antar jeg at amatører kan være en kilde til kunnskap både om innholdet i opplevelsen av livskvalitet og forutsetninger for at opplevelsen oppstår.

Bildeskaping er en praksis som både benyttes terapeutisk (kunst og uttrykksterapi) og som en aktivitet utenfor de terapeutiske rom1. I helse- og sosialfaglig sammenheng knyttes begrunnelsen om antatt terapeutisk effekt til økt (selv)erkjennelse og sosialt liv (Berntsen 1997; Bø & Sæther 2004; Minde 2000; Ødegaard 2003, 2012). Aktiviteter innen kunstfeltet kan også fungere som pause fra pasientrollen (Nilsson et al. 2009). Tilsvarende funksjoner kan man tenke seg også er til stede hos amatører som maler bilder som en fritidsaktivitet.

Artikkelen bygger på forskingsintervju med seks amatører som maler bilder. Problemstillingen er: Hvordan kan ulike former for motivasjon få betydning for tanker og følelser knyttet til aktiviteten bildeskaping og dermed for opplevelse av velvære?

Fortolkningsramme

Valg av fortolkningsramme som presenteres i denne artikkelen, må ses på bakgrunn av problemstillingen og resultatene av undersøkelsen. For at leseren lettere skal kunne følge resonnementene i teksten blir de presentert før gjennomgangen av selve undersøkelsen, selv om det er resultatene som aktualiserer og gjør den enkelte innfallsvinkel relevant.

Indre og ytre motivasjon

Movere (latin) betyr å sette i bevegelse. Motivasjon handler om det som gir energi og retning for valg av aktiviteter. Motivasjonen kan være indre eller ytre. Indre motivasjon refererer til at aktiviteten er målet i seg selv, at den utføres uten annen form for belønning enn den glede og tilfredsstillelse som personen oppnår gjennom selve aktiviteten. Ved ytre motivasjon er aktiviteten et middel til å oppnå et annet mål (for eksempel anerkjennelse). Brown og Ryan (2004) analyserer motivasjon ut fra grad av autonomi. Ved indre motivasjon har han/hun selv kontrollen, mens det ved ytre motivasjon kan være ulike grader av autonomi. Kulturens verdier kan være internalisert, og bli en del av ens egen motivasjon. Men den kan også by på motstand som man kan velge å bøye av for eller trosse. Ved bildeskaping kan andres (antatte) syn på det en maler være en ytre faktor som påvirker aktiviteten, og de valgene man gjør kan på ulike måter være styrt av dette. Brown og Ryen (2004) viser at høy grad av autonomi henger sammen med økt velvære.

Velvære som flytopplevelse

Csikszentmihalyi (1996) hevder at aktiviteter innen kunstfeltet ligger godt til rette for å oppleve såkalt flyt. Flyt refererer til den optimale positive opplevelse som kan oppstå når man lykkes med det man holder på med. Klare mål, umiddelbar feedback, balanse mellom utfordringer og ferdigheter og at aktiviteten er et mål i seg selv (indre motivasjon), er rammebetingelser som ofte går igjen. Selve opplevelsen er karakterisert ved følgende faktorer: stor grad av konsentrasjon, distraksjoner er ekskludert fra bevisstheten, tidsfølelsen forvrenges, man bekymrer seg ikke for å mislykkes og glemmer seg selv. Flyt er en positiv tilstand. Men ifølge kriteriene for flyt er det ikke snakk om sterke følelser. En sterk opplevelse av glede vil trekke oppmerksomheten bort fra aktiviteten og over på emosjonen. Glede kommer ifølge Csikszentmihalyi etter flyt, når man har fått til noe.

Velvære som hedonistisk og eudaimonistisk glede (undertittel)

Aristoteles’ beskrivelse av hedonistisk og eudaimonistisk glede er gjenstand for en rekke forskeres interesse (Waterman, Schwartz & Conti 2008; Ryff & Singer 2008; Ryan & Deci 2001). Waterman et al. (2008) omtaler hedonistisk glede som de positive følelsene som følger av å tilegne seg eller eie materielle gjenstander eller å ha et ønsket handlingsrom (s. 42). Eudaimonia refererer til følelser knyttet til opplevelse av å bevege seg i retning av selvrealisering, dvs. utvikling av sitt eget unike potensial, og det å virkeliggjøre viktige mål i livet (s. 42). Eudaimonia omtales også som «personal expressiveness». Ifølge de samme forskerne kan man skille mellom tre typer aktiviteter: de som gir opphav til bare hedonistisk glede, de som gir opphav til både hedonistisk og eudaimonistisk glede, og aktiviteter som ikke gir opphav til noen av disse følelsesopplevelsene. Det å utvikle sitt potensial gir altså en ekstra dimensjon til gledeopplevelsen. Bildeskaping rommer en mulighet til å utvikle sitt eget potensial, og dermed til å oppleve både hedonistisk og eudaimonistisk glede. Ifølge Waterman et al. (2003) kan det være en asymmetri mellom flyt og eudaimonia, hvor flytopplevelser er mer vanlige enn eudaimonia. Eudaimonistisk glede er ikke en forutsetning for flytopplevelse.

May (1994), psykolog og bildekunstner, sin beskrivelse av kreativitet tar utgangspunkt i at det skjer et møte mellom kunstneren og motivet. Dette møtet er karakterisert ved en form for engasjement, som i likhet med Csikszentmihalyis beskrivelse av flyt handler om å være oppslukt. Men i motsetning til Csikszentmihalyi beskriver May en følelsesmessig intensitet, en glede, som han mener er en konsekvens av en forsterket bevissthet. Hans påstand er at man må være følelsesmessig engasjert for å være gode betraktere. Og opplevelsen av at man virkeliggjør sine egne, latente muligheter er knyttet til gleden ved å fremstille møtet, gi det konkret form. Dette skiller han fra lykke og nytelse som gjerne kan oppstå senere. Møtet med motivet kan være preget av følelser som raseri, fortvilelse osv. (May nevner Picassos bilde av Guernica). Gleden er knyttet til det å kunne uttrykke møtet. Mays beskrivelse av glede knyttet til det å kunne framstille det personlige møtet med motivet, er i overensstemmelse med beskrivelsen av eudaimonia.

Metode

Artikkelen bygger på en kvalitativ intervjuundersøkelse av seks amatører, fire kvinner og to menn. «Amatør» er i denne undersøkelsen operasjonalisert som en som ikke tilfredsstiller Bildende kunstneres forenings kriterier for å bli medlem2, og som ikke har det å male som sin levevei. Undersøkelsen er tilrådd av NSD.

Utvalg

Til grunn for utvalget ligger et ønske om å fange opp et mangfold av erfaringer, for å kunne sette søkelyset på ulike måter bildeskaping kan bidra til velvære. Utvalget består av personer som uttrykker seg billedlig på ulike måter, ut fra en antagelse om at ulike bildeuttrykk potensielt speiler ulike former for motivasjon, tanker og følelser (blant annet velvære) knyttet til aktiviteten. Utvalget er også variert med hensyn til alder (spredning på cirka 50 år) og kjønn. Kunnskap om personer som maler bilder har jeg fått ved selv å delta på malekurs, gå på amatørutstillinger og ved å høre andres omtale av personer jeg selv verken hadde møtt eller sett bilder av. Ut fra denne kunnskapen har jeg sikret at utvalget består av personer som representerer ulike tilnærminger til bildeskapingen: ulike motiv, ulike grader av abstraksjon og egen kreativitet i bildene. Jeg sendte først en skriftlig forespørsel om han/hun kunne tenke seg å delta, og tok så kontakt per telefon noen dager senere. En fikk jeg aldri kontakt med, men de andre sa ja med en gang.

For å sikre informantenes anonymitet er navnene som benyttes fiktive og aldersangivelsene omtrentlige. Tabell 1 gir i tillegg en oversikt over tid brukt til maling og deltaking på kurs.

Tabell 1: Oversikt over fiktive namn, omtrentlig alder, tid brukt på maling og kursdeltaking

Turid

20-årene

Maler månedlig med økter frå 1 ½ – 4 timer

Ikke gått på malekurs

Knut

40-årene

I helgene kan han male det meste av dagen, og periodevis flere ettermiddager i uken

Noen få kurs

Kari

50-årene

Maler periodevis daglig, og kan ha økter på 6–7 timer

Kunstskole i 3 år og en rekke kurs

Britt

50-årene

Kan gå to eller flere uker mellom hver gang hun maler. 4–5 timer i hver økt

Kunstskole et semester, en rekke kurs

Helge

60-årene

Maler ukentlig, og hver økt er gjerne på minst 1 time

En rekke kurs

Marianne

70-årene

Maler daglig når hun har anledning, gjerne et par timer i hver økt

Lang rekke kurs

Intervjuet

Formålet med det kvalitative forskingsintervjuet er å innhente beskrivelser av den intervjuedes livsverden, og få fram betydningen av sentrale tema i intervjuet (Kvale 1994). Intervjuguiden er utviklet ut fra et ønske om å få frem rikholdige beskrivelser av hele bildeskapingsprosessen, inkludert møtet med omgivelsene. Temaene er: hva aktiviteten består i, tid og sted for maling, kurs, motivasjon, produkt (motiv, format osv.) prosess (framgangsmåter, emosjonell tilstand, mestringsopplevelse), læring, møte med seg selv, de sosiale omgivelsene og kunstfeltet. I gjennomføringen hadde intervjuet en eksplorerende form. Jeg lot i stor grad informanten fortelle fritt, og brukte intervjuguiden mer som en huskeliste. Lengden varierte fra en og en halv til knapt fire timer. Intervjuene ble deretter transkribert.

Undersøkelsens gyldighet kan være påvirket av flere forhold. Jeg opplevde informantene som engasjerte, at de syntes det var kjekt å snakke om bildeskapingen. Jeg har selv malt i cirka ti år, og informantene var nysgjerrige på mine erfaringer. Spørsmål om materialer og teknikker, utstilling, salg og kurs gikk igjen. Denne gjensidige utvekslingen av informasjon ga en bekreftelse på felles interesse og bidro til åpenhet i intervjuet. Mitt kjennskap til fenomenene som ble omtalt, ga meg en mulighet til å stille utdypende spørsmål. Beskrivelsene ble personlige og nære. Men egen nærhet til feltet kan ha gjort meg blind for det jeg selv tar for gitt. Det at noe ga mening for meg, betyr ikke at det nødvendigvis samsvarer med informantens. Den som ikke kjenner feltet, vil ha et annet utgangspunkt for å stille videre spørsmål. Med seks informanter vil resultatene ikke kunne generaliseres.

Presentasjon og analyse av data

I analysen av data har jeg lagt vekt på å identifisere ulike beskrivelser av motivasjon, tanker og følelser fordi målet er å få frem variasjoner i måter velvære kommer til syne i møte med aktiviteten. I presentasjonen av resultatene benytter jeg en del sitat for at informantenes stemme skal komme fram. Men i sitatene har jeg utelatt gjentakelser og andre språklige utsagn eller lyder som er typisk i det muntlige, men som gjør utsagnene omstendelige i skriftlig form. Utsagnene blir så fortolket innenfor den rammen som er omtalt innledningsvis.

Resultat

Indre motivasjon, flyt og hedonisme

Informantene beskriver både positive og negative følelser. Britt beskriver følelsene slik:

Det er ei glede liksom, og ein terapi for hjernen rett og slett, å få male. Du tar absolutt time out i frå alt som har skjedd i løpet av dagen, sant. Du roer deg heilt ned, og du konsentrerer deg om det du held på med.

Den positive følelsen understøttes av at hun setter på fin musikk. Men hun kan ikke høre på tale på radioen, fordi hun er fullt konsentrert om aktiviteten. Hun sier også at aktiviteten er «grådig spennende, og då klara ikkje du å legge vekk penselen før du er ferdig». Når det butter imot, setter hun gjerne bildet til side en stund eller kaster det. Hun vil ikke at maling skal være strev. Britt benytter gjerne foto som utgangspunkt for bildeskapingen. Målet er nokså klart, selv om hun ikke maler fotografisk likt. Fotoet understøtter vurderingene av hvorvidt hun har lykkes: «Da kan eg føle meg litt meir trygg, syns eg, når eg har eit bilde å male etter.» Britts beskrivelse kan tolkes som at glede og ro er et mål i seg selv. Hun legger til rette for positive emosjoner. Britt understreker også kontrasten mellom denne tilstanden og stress som hun opplever i andre sammenhenger.

Omsatt til valgt fagterminologi kan vi si at Britt beskriver indre motivasjon som det dominerende, fordi det er gleden ved aktiviteten i seg selv som er det sentrale, og hun stopper aktiviteten når denne motivasjonen blir brutt. Hun er i en tilstand karakterisert ved en sterk konsentrasjon om bildeskapingen, kombinert med ro og glede. Denne beskrivelsen er i overensstemmelse med fenomenet flyt slik Csikszentmihalyi (1996) definerer det. Når glede og flyt blir et mål i seg selv, er målsettingen og gleden som følger med aktiviteten hedonistisk.

Flyt versus aktørens egne krav til produktet

For Knut er positive emosjoner knyttet til det kreative, til å komponere bilder. Han starter som oftest på PC, og det er denne delen av bildeskapingen som gir ham et kick. Han sier at han lager kaos på skjermen, som han så forenkler. Han slipper til en strøm av ideer som han umiddelbart prøver ut. For Knut er noe av målet klart: forenkling. «Eg må gå igjennom bildet når eg driver med dette og sjekke at ikkje dette kan misforståast, eller ikkje forståast i det heile tatt.» Men han er åpen for ulike løsninger. PC-en er et verktøy som effektiviserer prosessen. Han kan for eksempel prøve ut fargevariasjoner og se hvordan helheten endrer seg. Og dette sier han gir ham en trygghet. Han legger sånn sett opp til å holde bekymringer for å mislykkes på avstand. Nysgjerrigheten og leken får gode vilkår. Og prosessen medfører at han får umiddelbar feedback på ideene. Han blir helt oppslukt, og tiden går fort. Beskrivelsen oppfyller kriteriene for flytopplevelse.

Men for Knut er det ikke nok at det er kjekt. Det å male defineres som et håndverk, mens datateknologi oppfattes som et hjelpemiddel. Maskinen har gjort mye av jobben. Knut vil ha et eierforhold til bildene sine. Dette krever, slik han ser det, at han gjenskaper bildet med maling på lerret. Denne delen av prosessen beskriver han slik: «Du sitter jo berre og fargelegger mens du har ei bok der det står en og to og tre og fire, fyll fargen i de ulike opplegga.» Knut karakteriserer det som en «møkkajobb» og «assistentjobb». Allikevel maler han på store lerret. Men han har mange databilder som ligger på vent til å bli malt. Dette tyder på en motivasjonskonflikt mellom det som er kjekt og det å tilfredsstille egne krav til hva som kan kalles mitt bilde. Tanken om det selvgjorte gir et velvære når arbeidet er utført. Det er her snakk om en ytre motivasjon med høy grad av autonomi fordi verdien er internalisert og valget hans eget.

Eudaimonia: Læring og selvutvikling som motivasjon

Felles for informantene er at de trekker fram det å være i utvikling og lære noe nytt som en viktig drivkraft. De erfarer økt teknisk kompetanse og at de utvikler evnen til å se og legge merke til. Samtidig lærer de noe om seg selv, hvor dristige de er, grad av tålmodighet, og så videre. Marianne, Helge, Turid og Britt vil ikke bruke ordet selvavslørende om sine bilder. Helge sier: «Jeg er for forsiktig til det.» Bildene deres formidler naturopplevelser og hjemtraktene. De har ikke fokus på seg selv i formidlingen. Dette står i kontrast til Knut og Kari, som begge ønsker at bildene skal si noe om hvem de er.

Kari beskriver en prosess med sterke følelser («kjenslemølje»), hvor hun maler impulsivt og ekspressivt. Dette fører henne inn i uttrykk som kan virke overveldende: «Eg blir ofte overrasket over det eg malar, fordi eg har jo lyst til å være veldig snill da, bakoversveis, og det er kanskje litt av problemet med å male … og det er eg ikkje alltid forberedt på, men det må ein faktisk og lære seg til.»

På spørsmål om hun føler glede svarer hun: «Glede og glede, fru Blom. Det tror eg er noe eg kan lære etter hvert, når eg har vent meg til det.» Og hun utdyper: «For meg er det en der-og-da-prosess. Sammenlignet med noe som har tre bokstaver og begynner på s (ler) … det er et intimt møte med der og da.» Om vurderingen i etterkant sier hun:: «Viss eg er kjempefornøgd med et bilde, så tenker eg at dette kan ingen andre klare enn meg … Det er veldig kjekt. Men det er ikkje så ofte det skjer, at det er min strek, at eg ser at det er min måte å jobbe på, som ingen andre kan.»

Kari går i dialog med bildene sine, og møter sider ved seg selv som er utfordrende. Hennes beskrivelse av møtet med egne bilder (overraskelse, bakoversveis) illustrerer hvordan det å åpne opp for det spontane, ikke planlagte, gir en mulighet for å skape unike uttrykk. Og når hun lykkes billedlig, styrker det egen identitet: min strek, min måte å jobbe på. I likhet med May beskrivelser hun en oppslukthet og følelsesmessig intensitet i maleprosessen som skiller seg fra Csikszentmihalyis beskrivelse av flyt. At gleden er knyttet til det unike i uttrykket (min strek) tyder på at opplevelsen er eudaimonistisk.

Knut bruker bildeskapingen til å undersøke og leke med egen identitet. Han ønsker å avsløre sider ved seg selv, være en «dristig variant». I bildeskapingen undersøker han hvordan ulike sider ved identiteten kan uttrykkes visuelt. For eksempel utforsker han nakenhet som tema, og knytter dette både til det å se annerledes ut og til det å være ekte, vise en del av seg selv. Nakenhet blir et symbol på det å være dristig. Knut viser meg et bilde han har malt hvor motivet er mennesker i en badstue. Og han kommenterer og stiller spørsmål til bildet:

Kvifor har ho kle på og ikkje dei andre liksom? Men det er sånn blygheita, sånn forskjellig er vi … Nokken viser seg voldsamt og nokken er meir, trekker seg litt tilbake … Dei er ikkje brydd heller … kanskje så likar eg å lage sånne bildar der det er sånn smådristig … det må ikkje velte over til på ein måte blir sånn som, ja kva skal eg si … det må ha litt dyd av, det må være litt greitt og … Det skal ikkje provosere.

Knut formidler her hvordan han prøver å finne balansen mellom det som provoserer og det dristige. Tema i bildet er en symbolisering av tema i eget liv: blyghet vs. dristighet, og hvor grensen skal settes før dristigheten går over i noe han ikke ønsker å være. Han har konkretisert en tanke, han reflekterer over resultatet, og han kan dele bildet med andre og undersøke om bildet provoserer. Han har altså skapt et rom for selvrefleksjon og selvutvikling. Denne beskrivelsen rommer sentrale kjennetegn ved eudaimonia.

Møte med omgivelsene / ytre motivasjonskilder

Informantene samhandler med andre på ulike stadier i bildeskapingen. Alle har erfaring med å male sammen med andre. Erfaringene er i all hovedsak positive. De forteller om trivelige stunder hvor de har mulighet til å få tilbakemelding og ideer om hvordan bildene kan videreutvikles. Men det oppstår også utfordringer. Helge forteller: «Da skulle vi kanskje tegne en modell, og så skulle vi jo sammenligne og korrigere hverandre etterpå. Så det skulle jo ikke se altfor gærent ut da. Det var jo noen, en del som sluttet fordi de ikke orket det presset å vise frem det de hadde tegnet.»

Han har også opplevd at barna holder hendene opp foran ansiktet når han kommer med skisseblokken og vil tegne dem. Som han sier: «Det er jo vanskelig å få folk til å sitte da, enten fordi de synes de blir stygge, eller blir liksom ikke ordentlig seriøst dette her.» I disse to sitatene ser vi at Helge formidler vare situasjoner, hvor man lett kan komme til å føle at man ikke er flink nok. Det krever et mot å oppsøke og stå i slike situasjoner.

Det å gi bilder som gave er et tema som flere kommer inn på. Turid liker å gi personlige gaver, og noen ganger blir det et bilde. Når hun maler bilder til andre, endrer hun fargebruken slik hun tror mottakeren vil like det. Men gleden ved aktiviteten er størst når hun maler etter egen smak. Helge er mer skeptisk til å gi bort bilder: «Jeg er veldig forsiktig med å gi vekk … vil ikke at folk skal bli plaget (ler).» Men han har gode opplevelser knyttet til å se igjen egne bilder som henger på andre sine vegger.

Natur går igjen som motiv, og de fleste legger vekt på at motivet skal være gjenkjennelig. Det kommer lett i gang en samtale om det stedet som framstilles. Kari, som maler mer abstrakt, kan fortelle om de figurative elementene i bildet og slik gjøre de gjenkjennelige for betrakteren. Men i tillegg er hun opptatt av å formidle det maleriske:

Eg skolerer folk, eg er ofte pedagog når eg viser eit bilde ... den streken der er her fordi den røde framhever det grøne, altså eg forklarer eit bilde, tar ein gjennomgang på eit bilde ofte ... i kvart fall viss eg jobbar med litt utilgjengelige bildar. Kan være lettare viss eg gir bildet ein tittel, eller fortel kva det er.

Kari benytter, som vi har sett tidligere, en maleprosess som er utfordrende for henne selv. Hun ivaretar egen kreativitet og hjelper betrakteren å se hvordan hun ser sitt eget bilde.

Informantene har ikke som mål å være nyskapende kunstnere, men noen mener at de beste bildene kan betegnes som kunst. Andre mener at det er de profesjonelle som har kompetanse til å avgjøre dette spørsmålet. Men samtidig uttrykker de skepsis til mye av det som foregår på kunstfeltet. For Marianne får forståelse av hva som er kulturelt gangbart, konsekvenser for eksponering i det offentlige rom. Hun har både gitt bort, solgt og stilt ut bilder. Ektefellen prøver å overtale henne til å ha en separatutstilling, men hun sier nei. Og begrunnelsen ligger i hvordan hun tenker omgivelsene ser på bildene. Følgende utsagn kan illustrere dette:

Du vet at det skal et visst mot til å stille ut … når du er kanskje usikker på kva vil de tykkje om dette her, og her er det jo mange som … malar veldig abstrakt … Så då blir det litt old-fashioned, sant … men det er no så. Enkelte ville vel kanskje like det … at de ser noko som de vet kva er for noko. Den eldre garde kanskje.

Hun er seg altså bevisst at det er ulike syn på hva som er gangbart. Det styrer ikke aktiviteten, men holder henne igjen mht. i hvilke kontekster hun eksponerer bildene sine.

Knuts syn på kunst kommer til uttrykk i hans omtale av egne bilder: «… nei, kunst … da må det ligge ein djupare meining bak det på ein måte … eg er ikkje dristig nok.» Og han fortsetter:

Du kan sei det sånn at eg rett og slett er litt reservert da, men eg gleder meg over å drive med det … klart eg kallar det for, det er jo ein form for kunstverk, men eg kallar det for macverk, og det er på ein måte ein del av denne ironiseringa av begrepet. At eg ønskjer kanskje å gi ein muligheit for dei som da syns det er kjekt å sjå på bilda, ikkje nødvendigvis bedømme meg ut i frå ein fagleg eller kunstnarleg.

Ironien gjør det enklere for ham å forholde seg til kunstfeltet. Han kan invitere seg selv og andre til ikke å være så strenge smaksdommere.

Diskusjon

I problemstillingen er det to overordnete fenomen som står i fokus: motivasjon og velvære. Som vi har sett, beretter informantene om ulike former for motivasjon, hvor gleden ved aktiviteten er det dominerende (indre motivasjon). Møtene med omgivelsene vurderes som både motiverende og utfordrende og i noen tilfeller får de betydning for selve bildeskapingen (ytre motivasjon)(fargebruken når Turid maler bilder som gave). Det kan også få betydning for hvem man vil vise bildene til (Mariannes vegring mot separatutstilling) og hvordan man snakker om bildene (Knuts ironisering, Karis pedagogrolle).

Velvære er definert som positive tanker og følelser. I resultatene er det trukket fram beskrivelse av flyt, hvor tankene er konsentrert om å løse den oppgaven en holder på med (oppslukthet), og emosjonen beskrives som glede og følelsesmessig ro. Det å velge bort strevet (kaste eller legge til side bildet når en ikke får det til) er vist som en strategi for å øke velværet. Bruk av PC er et annet eksempel på strategi som kan gi positive opplevelser i bildeskapingen.

Men oppslukthet kan også gi seg utslag i sterkere emosjoner (jf. Karis beskrivelse), og disse behøver ikke nødvendigvis være positive. Emosjonen kan bli en integrert del av bildeskapingen, og gleden knyttes til det å formidle opplevelsen (personal expressiveness) i bildet. Velværet knyttes da til det å gjenkjenne det særegne (min strek, min måte å jobbe på), og er derfor eudaimonistisk.

Opplevelse av mestring er en forutsetning både for flyt og eudaimonistisk glede. Når førstnevnte blir en dominerende del av motivasjonen, blir det meningsfullt å søke seg bort fra strevet. Men når eudaimonistisk glede blir viktigere, kan dette gi energi til å holde ut strevet.

Avslutning

Undersøkelsen har vist at gleden ved aktiviteten (indre motivasjon) er den sentrale motivasjonskilden. For noen er opplevelse av flyt et mål i seg selv. Andre vektlegger det å uttrykke det personlige (eudaimonia). I begge tilfeller beskriver informantene en sterk konsentrasjon om aktiviteten. Flyt innebærer en positiv emosjon, men det er ikke snakk om sterke følelser. Ved eudaimonia kan både sterke positive og negative følelser være en integrert del av bildeskapingen. Gleden blir da knyttet til det å kunne formidle det personlige i møtet med motivet/bildet. Det å stå i disse følelsene blir viktig for å finne fram til uttrykksformer som speiler hvem de er eller ønsker å være.

Konklusjonen blir at aktiviteten bildeskaping kan være en mulig vei til økt velvære, og dermed en kilde til helse. Men den enkelte må ta utgangspunkt i hva som er den sentrale motivasjonen for aktiviteten for å finne måter å utforme aktiviteten som gir dette som resultatet.

Referanser

Amalie Skrams Hus (2009). Hentet 10. mai 2009 fra www.amalieskramshus.no

Berntsen, I. (Red.). (1997). En albatross i stuen: kunst i helse- og sosialfagutdanningene. Oslo: Tano Aschehoug.

Biletkunstnarane Sogn og Fjordane (2009). Opptakskriterier for medlemskap i biletkunstnarane Sogn og Fjordane (BKSF). Hentet 7. januar 2009 fra: http://www.bksf.no/sites/default/files/opptak%20til%20BKSF_0.pdf

Borgen, J.S. (1998). Kunnskapens stabilitet og flyktighet. Om forholdet mellom amatører og profesjonelle i kunstfeltet. (Doktoravhandling). Bergen: Universitetet i Bergen.

Brown, K.W., & Ryan, R.M.F. (2004). Healthy Self-Regulation from Within and Without: A Self-Determination Theory Perspective. I P. A. Linley, & S. Joseph (Red.), Positive Psychology in Practice, 105–124. New Jersey: John Wiley & Sons.

Bø, A. K., & Sæther, W. H. (2004). Kunsten som beveger: estetisk dannelse i helse- og sosialfagene. Bergen: Fagbokforlaget.

Csikszentmihalyi, M. (1996). Creativity. Flow and the Psychology of discovery and invention. New York: Harper Perennial.

Drotner, K. (1991). At skabe sig selv. Ungdom, æstetikk, pædagogik. Copenhagen: Gyldendal.

Gallo (2009). Lastet ned 10. mai 2009 fra www.gallo.dk

Kvale, S. (1994). InterView. En introduksjon til det kvalitative forskningsinterview. København: Hans Reitzel.

May, R. (1994). Mot til å skape. Oslo: Aventura forlag.

Minde, Å. (2000). Kunsten som sjelens arkitekt. Oslo: Gyldendal Akademisk.

Nilsson, B., Nåden, D., Caspari, S., Aasgaard, T., Lohne, V., & Slettebø, Å. (2009). Kulturelle aktiviteter ved institusjoner innen psykisk helsevern i Oslo. Terapi eller tidtrøyte? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 6(1), 44–50.

Næss, S. (2001). Livskvalitet som psykisk velvære. Tidsskrift for Den norske legeforening, 121(16), 1940–1944.

Næss, S., Moum, T., & Eriksen, J. (red.). (2011). Livskvalitet: forsking om det gode liv. Bergen: Bokforlaget.

Ryan, R. M., & Deci, E. L. (2001). On Happiness and human potentials: A review of Research on hedonic and eudaimonic well-being. Annual Review of Psychology, 52, 141–166.

Ryff, C. D., & Singer, B. H. (2008). Know thyself and become what you are: a eudaimonic approach to psychological Well-being. Journal of Happiness Studies, 9(1), 13–39.

Waterman, A. S., Schwartz, S. J., & Conti, R. (2008). The implications of two conceptions of happiness (hedonic enjoyment and eudaimonia) for the understanding of intrinsic motivation. Journal of Happiness Studies, 9(1), 41–79.

WHO (2009). Hentet 9. februar 2009 fra http://www.who.int/features/factfiles/mental_health/en/index.html

Ødegaard, A. J. (2003). Kunst- og uttrykksterapi: fra kaos til form. Oslo: Universitetsforlaget.

Ødegaard, A. J. (2012). Gruppeorientert kunst- og uttrykksterapi. Tidsskrift for psykisk helsearbeid, 9(1), 22–31.

1Amalie Skrams Hus i Bergen (http://www.amalieskramshus.no/) er et kreativt senter for mennesker med psykiske helseplager. På hjemmesiden skriver de at de verken har leger, psykologer eller journaler. Gallo i Århus (www.gallo.dk) sitt formål er å støtte psykisk syke ved hjelp av selvhjelp, kreative aktiviteter og meningsfullt arbeid. Aktivitetene drives av nåværende eller tidligere psykisk syke.
2Utdanning, realkompetanse, utsmykkingsoppdrag, innkjøp, stipend og prisutdeling. Biletkunstnarane Sogn og Fjordane (2009). Opptakskriterier for medlemskap i biletkunstnarane Sogn og Fjordane (BKSF). http://www.bksf.no/sites/default/files/opptak%20til%20BKSF_0.pdf

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon