Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam – en teoretisk analyse



Tor-Johan Ekeland

f. 1949

Professor, dr. philos,

Avdeling for Samfunnsfag og Historie

Høgskulen i Volda



Monika Knudsen Gullslett

f. 1972

Stipendiat og sosiolog

Høgskolen i Buskerud/Nordiska Høgskolen for Folkehelsevitenskap

SammendragEngelsk sammendrag

Autonomiens betydning og vilkår ved ambulante akutteam – en teoretisk analyse

Med utgangspunkt i politiske beslutninger relatert til utviklingen av nye tjenester innen psykisk helsevern, er ambulante team etablert ved flere av de 78 distriktspsykiatriske sentrene i Norge. Å jobbe ambulant utfordrer tjenesteytere på flere områder, blant annet kunnskapsgrunnlaget de baserer seg på. Spørsmålet er om det er mulig å utøve en mer brukerinvolvert tjeneste uten for mye fokus på system og standardiserte rutiner, når et menneske får hjelp i sitt eget hjem i stedet for å bli lagt inn i en akuttpost. Forskning viser at mennesker med egenerfart psykisk krise opplever økt mestring og egenkontroll (autonomi) i møte med ambulante akutteam. I denne artikkelen vil vi drøfte hvordan autonomi, som et relasjonelt fenomen mellom bruker og tjenesteutøver, kan bli realisert i praksis. Dette drøftes også i relasjon til rammebetingelser som kan begrense klinisk autonomi, og dermed også hemme forutsetningene for utøvelse av en human og brukerfokusert tjeneste.

The significance and conditions of autonomy in relation to crisis resolution home treatment teams

The Norwegian Health Directorate targets the creation of ambulant home treatment teams in all 78 DPS units in Norway. This is seen not only as a new way of organizing services in the mental health field, but also as a new way of thinking which implicates an effort from the providers to involve users and next of kin in clinical decisions and the handling of crises. In this article we challenge the knowledge base for this kind of practice, and the necessary framework conditions. Research in this field shows that people who have received help at home for a mental health crisis, experiences increased feelings of coping and autonomy. It seems that a central premise for this is an experience of respected subjectivity and agency. We discuss how autonomy, as a relational phenomenon between user and provider, can be realized in practice. One problem can be framework conditions which foster standardization of practice and reduce the provider's clinical autonomy and, unintentionally, restrain the users’ autonomy.

149,-
Kjøp
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon