– Erfaringer fra en praksisperiode i et Vilje Viser Vei tiltak

Denne teksten handler om erfaringer fra en praksisperiode vi hadde som studenter på videreutdanning og master i psykisk helsearbeid ved Universitetet i Agder. Temaet for praksisperioden var arbeid og psykisk helse. Vi skrev en prosjektoppgave rundt problemstillingen: Hvilke arbeidsrehabiliterende faktorer trekker arbeidstakerne frem som de viktigste? Vi tenkte i utgangspunktet på faktorer som rehabiliterer til arbeid. Det som arbeidstakerne selv trakk fram og som vi etter hvert også ble mest opptatt av, var faktorer ved arbeidet som virker rehabiliterende i forhold til psykisk helse. Informasjonen ble samlet over syv dager gjennom deltakende observasjon, uformelle samtaler og et gruppeintervju. På arbeidsplassen var det to hovedroller: tilrettelegger og arbeidstaker. Fra tidligere praksisperioder og arbeidsforhold er vi vant til å innta hjelperrollen. For å oppnå størst mulig brukerperspektiv var vi denne gangen bevisst på at det var arbeidstakerrollen vi ønsket å gå inn i. Det var arbeidstakerne som lærte oss jobben. Vi jobbet sammen, gjorde de samme arbeidsoppgavene og kjente på både gledene og frustrasjonene i arbeidet. Vi ønsker å presentere praksisplassen som et godt eksempel på hvordan man kan jobbe mot å gjøre enhver arbeidsplass mer helsevennlig og inkluderende.

Praksisplassen

Vilje Viser Vei er navnet på en rekke arbeidsrehabiliterende tiltak i regi av NAV, tiltenkt mennesker som står utenfor arbeidslivet pga sin psykiske helse. Vilje Viser Vei står beskrevet under arbeid i Opptrappingsplanen for psykisk helse (1998–2008) og er videreført gjennom Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007–2012 (Arbeids- og inkluderingsdepartementet & Helse og omsorgsdepartementet, 2007). Strategiplanen beskriver en rekke tiltak som skal bidra til å øke mulighetene for å komme i arbeid blant annet gjennom ulike former for tilrettelegging. Noen av tiltakene er rettet mot å øke kunnskapen om psykiske lidelser hos arbeidsgivere for å redusere utstøting fra arbeidslivet. Målet med strategiplanen er et inkluderende arbeidsliv.

Praksisplassen vi beskriver heter God Start og er et av seks Vilje Viser Vei tiltak i Kristiansand kommune. God Start et samarbeid mellom KSI som er et kommunalt selskap som blant annet er en arbeidsmarkedsbedrift og arbeidsforberedende tiltak som er en gruppe tiltak innenfor samfunnsmedisinsk enhet i Kristiansand kommune. Alle over 18 år som har en psykisk lidelse og som ønsker dette tilbudet, er velkomne. God Start har åpent tre dager i uka, og arbeidstakerne kan møte de dagene det passer. I motsetning til andre tiltak initiert av NAV, innebærer det ingen krav om registrering og meldekort før man kan starte.

God Start ønsker å være så lik en ordinær arbeidsplass som mulig. Målet er ordinært arbeid i ønsket stillingsprosent. God Start gir tilbud om tett oppfølging og tilrettelegging etter den enkeltes behov i inntil tre år. Arbeidet foregår både ute og inne, og oppgavene omfatter enkle reparasjons- og vedlikeholdsoppgaver, rydding/renhold utendørs og oppgaver knyttet til et lager. De har både kommunale og private oppdragsgivere. Arbeidstakerene får lønn for de timene de jobber. Lønnen er et supplement og ikke en erstatning for annen økonomisk ytelse. Tilbudet innebærer ingen langsiktige forpliktelser. Den enkelte kan prøve ut sin mulighet som arbeidstaker og sin arbeidskapasitet her og nå. Det er arbeidstakernes ressurser og mestringsopplevelse som står i fokus.

Arbeid og psykisk helse

I møte med arbeidstakerne fikk vi mange eksempler på hvor viktig arbeid kan være, og at arbeid eller ringvirkninger av arbeid kan virke helsefremmende. Arbeidstakernes beskrivelse av hvorfor arbeid er viktig var de samme beskrivelsene vi ville gitt: Struktur i hverdagen, sosialt fellesskap, være til nytte for samfunnet og mestringsfølelse er noen eksempler. Noen beskrev arbeid som del av en bedringsprosess. Arbeidet aktiverte ressurser og var viktig for den enkeltes identitet. En av dem vi møtte fortalte at når han var syk kunne han ikke engang pusse tennene, men nå som han arbeidet kunne han noe. En annen sa at «Arbeid er den beste medisin». Hun hadde halvert medisindosen etter hun begynte å arbeide og beskrev at livet generelt var blitt lettere. Arbeid kan være en personlig medisin der aktiviteten og det sosiale samværet kan avlede fra symptomer og bidra til at den enkelte får det bedre. Andre ringvirkninger av arbeid som ble beskrevet, var å få frisk farge i ansiktet, noe å stå opp til på morgenen, fysisk aktivitet, gå ned i vekt og bedre økonomi.

Helsefremmende faktorer i God Start

Vi tror at nøkkelen til god helse ligger i det å bli sett og hørt, og at muligheten til innflytelse både på arbeidsoppgaver og på arbeidsmiljø har stor betydning for trivsel og psykisk helse. God Start gav oss eksempler på hvordan dette kan realiseres i praksis. Vi vil nå presentere noen av disse eksemplene.

Frivillig oppmøte

Arbeidstakerne bestemmer selv hvilke dager de ønsker og er i god nok form til å møte. En gruppe av de etablerte arbeidstakerne møtte til faste dager og var sjelden eller aldri borte. Likevel trakk de denne fleksibiliteten fram som viktig for å kunne fungere i arbeid. Arbeidstakerne hadde kontroll over egen arbeidskapasitet. Ordningen kan kanskje sammenlignes med utvidet bruk av egenmelding og fleksibel arbeidstid. Vi tror at større fokus på arbeidsoppgavene enn på arbeidstiden kan ha positiv effekt. Mange kan gjøre en jobb selv om det er vanskelig å være på jobb tilsvarende full stilling.

Meningsfulle arbeidsoppgaver

Utgangspunktet er at alle arbeidsoppdrag i God Start skal være nødvendige og reelle. Arbeidstakerne har mulighet til å velge mellom to typer arbeidsoppgaver; lagerarbeid og rydding/vedlikehold utendørs. Vanligvis starter nye arbeidstakere med vedlikehold og lærer arbeidsoppgavene på lageret etter hvert. Når de har vært i arbeid en stund kan de velge hvor de vil jobbe og også kombinere ulike arbeidsoppdrag ut fra ønsker og interesser. Noen av arbeidstakerne har fått fast ansettelse på lageret ved siden av eller i stedet for arbeidet i tiltaket.

Flere av arbeidstakerne ønsket mer variasjon og større innflytelse på hvilke arbeidsoppgaver de ble tilbudt. Muligheten for å velge arbeidsoppgaver ut fra arbeidstakernes forslag og ønsker er noe av det God Start vil ha enda mer fokus på fremover. Det vil kunne bidra til at den enkelte kommer enda et skritt nærmere ordinært arbeidsliv. Hva man er god til, handler ofte mer om interesser enn om helsesituasjon.

Medarbeidersamtaler og personalmøter

De fleste arbeidsplasser har medarbeidersamtaler og personalmøter. Vår erfaring er at medarbeidersamtaler og personalmøter ofte ikke svarer til våre behov og forventninger. God Start har fokus på å få dette til. Både medarbeidersamtaler og personalmøter ble sett som viktige arenaer der arbeidstakerne kan legge fram det de er opptatt av, både enkeltvis og som gruppe.

Alle arbeidstakerne i God Start får tilbud om medarbeidersamtale 2 ganger i året. Det er utarbeidet en mal for denne. Temaer som tas opp er trivsel, plikter og arbeidsoppgaver, utvikling, endringer og ønsker videre. Flere og flere av arbeidstakerne benyttet seg av denne muligheten til å fremme egne tanker og diskutere egen arbeidssituasjon.

Personalmøtene var en arena for informasjonsutveksling og diskusjon mellom tilretteleggerne og arbeidstakerne. Det ble hengt opp liste der arbeidstakerne kunne skrive opp temaer de ønsket ble tatt opp. De ble sterkt oppfordret til å møte, og fikk lønn for de timene møtet varte. Arbeidstakerne har blant annet ønsket tre dagers arbeidsuke i stedet for to, et ønske som er imøtekommet. Hver vår gjennomførte de lønnsforhandlinger. Arbeidstakerne har blandt annet fått gjennomslag for sonetillegg for arbeid på utsatte plasser og har generelt høyere lønn enn andre tiltak i NAV.

Muligheter for tilrettelegging

Arbeidstakerne trakk frem tilretteleggerne som viktige for trivselen. Tilretteleggerne fylte minst to funksjoner. De organiserte arbeidet og de så den enkelte. Tilrettelegging kan innebære mye. En viktig faktor i tiltaket var at den enkelte kunne jobbe i sitt eget tempo. Flere av arbeidstakerne hadde tidligere vært i ordinære jobber, men sa de ikke klarte presset lenger, og at det var tilretteleggingen i tiltaket som gjorde at de klarte å jobbe. God Start har fokus på den enkeltes ressurser, men viser samtidig vilje til å tilrettelegge i forhold til den enkeltes begrensinger. Eksempler på tilrettelegging kan være antall arbeidsdager og muligheten for pauser, men det er like mye at både arbeidstakere og tilretteleggere følger med på hverandre og roser hverandre for den jobben som blir gjort.

Arbeidsplassen er en sosial arena

Psykiske lidelser kan føre til lite sosialt nettverk og ensomhet. Arbeidsplassen kan gi et sosialt fellesskap. Arbeidstakerne i tiltaket beskrev betydningen av det gode arbeidsmiljøet som en av de viktigste psykisk helsefremmende faktorene. De fortalte at arbeidet gav dem muligheten til å møte andre, knytte vennskap og støtte hverandre. På praksisplassen var samholdet mellom arbeidstakerne sterkt, og vennskap ble inngått. Noen av arbeidstakerne møttes privat. Vi opplevde mennesker som så hverandre, gav hverandre støtte, oppmuntring og hjalp hverandre. Som en av arbeidstakerne sa: Når du kommer her om morgenen og møter de andre kollegene dine og tilretteleggerne. Du ser aldri et surt ansikt.

Å få en stemme i media

Arbeidstakerne vi spurte fortalte noe om hva som skal til for at de skal kunne delta i arbeidslivet. De har også delt sine arbeidserfaringer gjennom flere oppslag i media. Vi mener at å gi politikerne og resten av samfunnet tilbakemeldinger om tilbud som fungerer, og at dette kommer frem i så mange fora som mulig, er svært viktig hvis en ønsker en endret holdning. Vårt inntrykk er at nyhetsinnslag i aviser, tv og radio har en tendens til å fokusere på det som ikke fungerer. Media har et stort ansvar i forhold til stigmatisering av mennesker med psykiske lidelser. Gjennom sin medieprofil gir God Start samfunnet et eksempel på at fokus på psykisk helse i arbeidslivet gir gevinster både for den enkelte og for arbeidsplassen.

Holdningsendring

Vi tror at det er nødvendig med en endret holdning til psykisk helse og arbeidsløshet. Arbeidstakerne på God Start lærte oss hvor viktig arbeid er for den enkeltes helse, og vi ble bevisste på hvor viktig det er for vår. Møte med en kollega som kjenner på psykisk smerte, kan gi andre arbeidstakere behov for å erkjenne tilstedeværelsen av egen psykisk helse. Det kan igjen bidra til å forstå at det ikke dreier seg om dem og oss, men om å være menneske. Fra våre arbeidsplasser har vi flere eksempler på situasjoner der vi kunne ha bidratt til større trivsel og fleksibilitet, og eksempler der vi hadde trengt å bli møtt med større romslighet.

Vi tror arbeidslivet har noe å lære av God Start. Arbeidsgivere kan bli enda flinkere til å se verdien av mangfold og være bevisst behovet og gevinsten av tilrettelegging for hver enkelt. Når mennesker skal ansettes i arbeidslivet leter vi etter ressurser. Vi tror det er relativt sjeldent at vonde erfaringer med egen psykisk helse regnes blant ressursene. Vi håper den dagen vil komme da en person på et jobbintervju kan fortelle om sine erfaringer med psykisk smerte og lidelse, og at det er forståelse for at det å ha god kjennskap til også denne siden av seg selv, kan være en ressurs og gjøre deg til en dyktigere medarbeider.

Litteratur

Arbeids- og inkluderingsdepartementet, & Helse- og omsorgsdepartementet (2007). Nasjonal strategiplan for arbeid og psykisk helse 2007 -2012. Oslo: Arbeids- og inkluderingsdepartementet og Helse- og omsorgsdepartementet.

St.prp.nr.63 (1997–98). Opptrappingsplanen for psykisk helse 1998–2008. Oslo: Sosial- og helsedepartementet.