Anna Kåver

Himmel, helvete og alt imellom

Gyldendal, Oslo 2010.

Kr 265,– ISBN 978–82–05–39856–6

figur

Følelser som vår GPS i hverdagslivet

Himmel, helvete og alt imellom handler om følelser. Å forstå følelser gjør livet mer meningsfullt og spennende. Dette oppfattes som bokas utgangspunkt. Følelser allmenngjøres, gyldiggjøres og granskes som hele-systemet-reaksjon. Boka er ment for fagfolk, og for mennesker som sliter med å navigere seg fram i følelsesvindene, som Kåver uttrykker det. Å behandle et så omfattende tema på to hundre sider krever stor innsikt. Forfatteren, som er spesialist i psykologi, psykoterapeut og veileder innenfor kognitiv atferdsterapi, gjør bruk av hverdagslige eksempler og en rekke metaforer som konkretiserer budskapet.

Boken er inndelt i seks kapitler. I det første kapitlet anslås tonen: Følelsenes rolle må oppvurderes i vår høyteknologiske tilværelse. Følelser er en drivkraft til handling og kreativitet. Det er bra å være følelsesfull, følsom og følelsesbevisst. Noen er mer følelsesfulle enn andre. Noen plages av egne følelser. For andre, som kunstnere, består livet av å uttrykke følelser. Følelser kan skifte raskt, slik en kommentar kan få en emosjonell snøball til å rulle og fremkalle negative eller positive tanker som påvirker sinnsstemningen.

Det andre kapitlet belyser følelser i lys av genetikk, biologi, filosofi og kulturell arv, under mottoet at det vi forstår gjør oss mindre redde. Angsten, med sin opprinnelse i den gamle hjernen, hjelper oss å overleve. Ulike angstforstyrrelser forklares som en overfølsomhet i hjernen: Alarmen utløses for lett, for sterkt, i feil situasjoner, og medfører at destruktive atferdsmønstre, i form av unnvikelse og flukt, etableres. Kåver forklarer hvordan den unge hjernen nyanserer reaksjoner og bidrar til balanse mellom det emosjonelle og rasjonelle. Biologiens innvirkning på følelser forklares blant annet ut fra forskningsfunn rundt speilnevronet på slutten av 1980-tallet, og begrepet emosjonell smitte. Speilnevronene hjelper oss å forstå andre menneskers tanker og følelser, ved at andres opplevelse speiles i oss, gir mulighet for medfølelse og empati, og gjør det mulig å hjelpe andre. Signalsubstanser og hormoner, beskrives av Kåver som følelsenes budbringere. Det er disse psykofarmaka skal påvirke, for eksempel ved depresjon.

Filosofisk belyses følelser med utgangspunkt i Aristoteles og følelsenes funksjon, og videre inn i eksistensialisme og Kierkegaards fokus på livsangst og dødsangst. Hvordan kan så følelser knyttes til kulturelle uttrykksformer? Forfatteren hevder at begrepet kultur omfatter omtrent alt hva vi mennesker gjør. Kultur er både tradisjoner og ritualer, og ulike måter å kommunisere tanker, følelser og kreativitet på. Blogging, bøker, musikk, håndverk, matlaging; alt kan ses som uttrykk for menneskets eksistensielle ønsker og behov for å dele og ta del i følelser.

I det tredje kapitlet belyses følelser i et moderne psykologisk perspektiv – gjennom noen utvalgte begreper og innfallsvinkler. Metaforen følelsesbibliotek illustrerer hvordan foreldet eller villedende informasjon kan medføre at gamle og overdrevne følelser aktiveres og skaper problemer. Her ryddes det i noen begreper ved hjelp av forskeren Tomkins. Affekt defineres som den biologiske reaksjonen i en følelse, og emosjon, av Kåver sidestilt med følelse, som den bevisste opplevelsen av affekten. Sinnsstemning defineres som en mer vedvarende tilstand. Følelser baserer seg på tolkning av en situasjon. De er et ledd i en informasjons- og bearbeidingsprosess, som beskytter og hjelper oss å handle for å skape mening og sammenheng. Sekundære følelser sammenlignes med markdekkere som hindrer ugress i å få lys, slik for eksempel sinne kan skjule eller utydeliggjøre en primærfølelse. Følelser er positive eller negative fordi de enten gir behag eller ubehag, eller fungerer godt eller dårlig for oss i en gitt situasjon. Budskapet er: Følelser må aksepteres fremfor å fordømmes.

Kåver benytter tilknytningsteori ved John Bowlby for å belyse hvordan følelsesskjemaene innlæres gjennom tidlige og nære relasjoner. Vår personlighet formes ut fra om vi blir møtt med varme og kjærlighet, eller kjølighet, distanse og aggressivitet. Derav farges selvfølelsen, som kan være god uten at selvtilliten er tilsvarende god. Å lide psykisk, sier Kåver, er å bli tvunget til å føle noe sterkt, negativt og lenge, og utløst av en negativ hendelse. Psykisk smerte er en del av livsprosessen. God hjelp kan handle om å finne måter å hanskes med atferd og følelser på, og til å akseptere og leve med en viss grad av smerte.

Bokas fjerde kapitel har den talende overskrift: Hjertet ditt er trygt i mine hender – om følelser i relasjoner. Følelsene binder mennesker sammen. Vi er avhengige vesener som må tilpasse oss andre. Samtidig er vi unike og selvstendige. I dette spenningsfeltet har følelsene sin arena, sier Kåver. Når skal vi pleie avhengighet og samarbeid, og når skal vi verne om egne behov og interesser? I relasjoner blir vi sett, samtidig som vi risikerer å bli oversett eller i verste fall forlatt. Kommunikasjon og forståelse minsker følelsen av ensomhet, men det vil alltid være begrensninger. Selv om vi streber mot å gjøre oss forstått og oppnår fellesskap må vi samtidig leve med egen eksistensiell ensomhet. Som råd for å komme ut av fastlåste, negative kategoriseringer, må vi tenke forskjellighet: Vi føler og tenker forskjellig. Å slutte å dømme er det første skrittet mot å bli empatisk og sjenerøs. En sjenerøs person får noe tilbake gjennom å gi.

Følelser får en ekstra tyngde når de ikles ord. Gjenfortellingen av traumatiske hendelser og opplevelser ser ut til å kunne redusere styrken av ubehagelige følelser og endre betydningen av en smertefull følelse. Gjenfortellingen gir mulighet for en etterlengtet bekreftelse. Det krever risiko og mot. Jeg må bedømme om hjertet mitt er trygt i denne relasjonen eller om jeg risikerer å bli krenket. Men vi må som oftest ta en sjanse, sier Kåver.

Det femte kapitlet handler om arbeid med bevisstgjøring av det Kåver betegner som følelsespaletten: Glede, tristhet og sorg, interesse og nysgjerrighet, redsel, sinne, skam, stolthet eller kompetanseglede, og kjærlighet. Kåver går på følelsesspaning som hun kaller det, og gransker hver følelse etter en metodikk av Linehan gjennom seks steg. Først identifiseres og navngis følelsen, som for eksempel glede. Følelsen kan navngis gjennom ord som tilfredshet, lykke, entusiasme, henrykkelse og så videre fordi de er forbundet med glede. Andre steg er å granske hva som utløste følelsen. Hendelser som utløser glede kan være alt fra ros til god mat. Kåver oppfordrer til å merke seg egne gledestriggere. Tredje steg er å kartlegge hvordan følelsen påvirkes av egne tolkninger. Det er ofte tolkningen og ikke hendelsen som gir den følelsesmessige reaksjonen, som når glede framkalles gjennom å tenke positive tanker om en hendelse. Det fjerde steget er å granske hvordan følelsen oppleves. Glede påvirker oss ved å gjøre oss oppmerksomme, energiske, våkne. Femte steg er å finne ut av hvordan følelsen uttrykkes. Vi uttrykker glede ulikt, som ved å snakke fort og ivrig, smile og le, ha et åpent ansiktsuttrykk. Spaningen avsluttes med å utforske bivirkninger av følelsen. Glede kan etterfølges av mer glede, kreativitet, energi. Redsel kan derimot generere mer redsel, følelse av kontrolltap, svakhet og andre mer negative følelser.

Følelsesutforskningen kan gi hjelp til å navigere klokt i følelsesvindene, som er overskriften i det sjette kapitlet og speiler metaforbruken rundt seiling og naturen og dens dramatikk. Seilasen symboliserer livsprosessen. Kåver gir konkrete råd for å kunne eksistere med hele følelsesregisteret. Det rådes til mindfulness, i betydningen oppmerksomt nærvær, akseptering, empati og bekreftelse; også forklart i kapitel 4 som et element i kognitiv atferdsterapi. Kåver beskriver videre tre hovedspor man kan prøve å følge som navigeringsstrategi: akseptering, forandring og både-og. Akseptering handler om å la følelsene føles. Følelser er ikke farlige, men handlinger ut fra gitte følelser kan skape problemer. For å få til forandring tilråder Kåver: Styrk, demp eller bytt ut følelsene. Utgangspunktet er menneskets mulighet til å påvirke egne følelser. Styr dansen mellom tanker og følelser, er et annet råd. Dømming og selvfordømming illustreres ved eksempler. Å uttrykke følelsene slik at andre forstår meg, er et ditto råd. Det siste rådet: Reduser egen sårbarhet, handler om hvordan vår livsstil rundt mat, søvn, mosjon med mer også påvirker emosjonell motstandskraft. De fleste rådene inneholder praktiske øvelser, angitt som innrammet tekst.

Noen vil kanskje savne at det refereres fortløpende til samtlige kilder i teksten. Hovedkildene og andre som har inspirert forfatteren, finnes imidlertid i referanselisten; en form jeg synes fungerer godt for nettopp å treffe et vidt publikum.

Temaet er viktig for studenter under helse- og sosialfaglig utdanning. Kåvers bok kan inspirere studenter som skal videreutvikle sin relasjonskompetanse og bistå personer som skremmes av og sliter med håndtering av egne følelser. Det gis veiledning og råd som også erfarne klinikere kan ha glede av. Det er vanskelig å hjelpe andre med noe som er ukjent for meg selv. Kåver inspirerer til å skue innover og på «mellomrommet» mellom meg og andre.

Mange vil kunne dra nytte av denne boka i egen terapiprosess. Som Kåver antyder, kan boken også være nyttig som diskusjonsgrunnlag for grupper og team som arbeider sammen.

Boken gjenspeiler et optimistisk og et helhetlig syn på mennesket, og på følelser som ressurs framfor problem. Boken er viktig nettopp i en tid preget av teknologi og effektivitet, hvor følelser kan synes forstyrrende framfor forstått som en positiv kraft og veileder i hverdagslivet.