Dette nummeret er blitt til i et samarbeid mellom Rådet for psykisk helse og Tidsskrift for psykisk helsearbeid. Rådet for psykisk helse har drevet et kvalitetsutviklingsprosjekt i forhold til psykisk helsearbeid (KUP) på oppdrag fra Sosial og helsedirektoratet. Siste delprosjekt i dette arbeidet er fokus på brukeransettelser og munnet ut i rapporten «Med livet som kompetanse» (Rådet for psykisk helse, 2008). Tidsskrift for psykisk helsearbeid løftet i forrige nummer opp noen hovedutfordringer for å bringe psykisk helsearbeid videre og pekte her blant annet på brukeransettelser som en viktig måte å bringe inn en vesentlig kompetanse som kan bidra til å heve kvaliteten på tjenestene. Derfor er vi glad for at vi i samarbeid kan gi ut dette nummeret der vi har forsøkt å samle noe av det som finnes av forskning, tenkning og visjoner, erfaring og eksempler fra praksis omkring brukeransettelser.

Erfaringskompetanse på lik linje med fagkompetanse

Mennesker som selv har erfaring med psykiske lidelser har gjennom sine erfaringer og levde liv tilegnet seg KVALIFIKASJONer som er viktig å lytte til for å bedre det psykiske helsearbeidet. De kan lettere sette seg inn i brukernes sted og snakke med brukerne om deres situasjon på en annen måte enn det øvrige personale. De bidrar til å gi brukerne håp ved å fungere som rollemodeller i forhold til at bedring er mulig. Psykisk helsefeltet bør derfor nyttiggjøre seg denne erfaringskompetan- sen på lik linje med faglig kompetanse.

Ideen om brukeransettelser er langt fra ny. Den franske legen Phillipe Pînel var på 1800-tallet direktør for Bicêtre, et offentlig hospital for menn med sinnslidelser. Pînel mente at mennesker med egne erfaringer var bedre egnet til å forstå andre pasienters behov – nettopp fordi de «har vært der» selv. Profe- sjonaliseringen av psykiatrien satte en stopper for dette og det er nå ikke vanlig å ta i bruk disse erfaringene i fagutvikling eller i direkte klientarbeid. Dette på tross av at mennesker som har eller har hatt en psykisk lidelse sannsynligvis alltid har jobbet i helsetjenestene.

Med livet som kompetanse

En brukeransettelse er en ansettelse innenfor psykisk helsefeltet hvor det at man har brukererfaring er en vesentlig grunn til at man ble ansatt, enten det er i administrative stillinger eller i mer klinisk virksomhet. Å ansette personer som er, eller har vært, brukere er ikke brukeransettelse i seg selv – egenerfarin- gen skal regnes som selve KVALIFIKASJONen for stillingen og efaringskomptansen skal på en eller annen måte brukes i arbeidet. Brukeransatte kan gå inn i ulike typer arbeid som kvalitetsutviklingsarbeid, undervisning eller klinisk virksomhet.

Systematiske ansettelser av mennesker med brukererfaring i helsetjenestene har imidlertid i liten grad vært diskutert i Norge, og har liten plass i føringer for psykiske helsetjenester eller offentlige dokumenter om fagutvikling eller brukermedvirkning. Dette på tross

av at å ansette mennesker med brukererfaring i tjenester for mennesker med psykiske lidelser er en naturlig videreføring av satsingen på brukerperspektiv og brukermedvirkning.

Rådet for psykisk helse (2008) har i rapporten «Med livet som kompetanse» oppsummert de relativt få erfaringer som vi har med brukeransettelser i Norge og internasjonalt. Erfaringene er overveiende gode og viser at brukere kan gjøre en god og nyttig innsats i psykisk helsefeltet. Rapporten viser at brukeransettelser tilfører fagfeltet viktig kunnskap – erfaringskunnskap. Likevel bærer mange ansatte inne psykisk helsefeltet fortsatt på forestillingen om at fagfolk forstår mer enn brukerne og er lite villig til å vektlegge brukernes kompetanse og erfaring.

Gir håp

«Sykepleierne de henger 4 meter opp på veggen, de har liv som er helt utenfor rekkevidde for meg. Men de brukeransatte henger 2 meter oppe på veggen. Hvis jeg strekker meg kan jeg nå dem. De er innenfor rekkevidde, jeg kan forestille meg at kanskje jeg engang kan få et liv som de har…». Historien ble fortalt av en av brukerne av et dagsenter. Han brukte dette som en illustrasjon på hvordan en brukeransatt gav han et håp om et annet liv. Brukeransatte blir positive rollemodeller som gir håp nettopp fordi den brukeransatte har opplevd psykisk lidelse selv og er åpen om sine erfaringer.

Er dette faglig forsvarlig?

Vil de klare å takle stress? Er de til å stole på? Kommer de til å være mye borte fra arbeid? Vil de overinvolvere og overidentifisere seg med andre brukere? Vil de klare å overholde taushetsplikten? Dette er spørsmål og innvendinger som ofte rettes fra ulike fagfolk når brukeransettelser drøftes. Disse potensielle problemene finner vi i svært liten grad beskrevet i de studiene som ligger til grunn for rapporten «Med livet som kompetanse». Det er derfor viktig å avlive slike myter om brukeransettelser og slutte å regne fagkompetanse som eneste relevante kompetanse for å jobbe innen psykisk helsefeltet.

At brukeransettelser ofte blir møtt med skepsis i mange fagmiljø, kan henge sammen med at de fleste fagfolk oftest møter brukere når de er på det dårligste og meste hjelpetrengende, og at det er lett å generalisere utefra dette. Det er derfor viktig å legge til rette for at ansatte og mennesker med brukererfaringer kan møtes utenom behandlingssituasjonen. Disse møtene gjør det mulig å avsløre mer av uheldige «oss-dem holdninger» og arbeide med slike forestillinger.

Brukeransettelser utfordrer også fagfolks holdinger fordi det kan føles som om fageksper- tisen blir utfordret. Men å anerkjenne andres erfaringskunnskap betyr ikke å devaluere sin egen fagkunnskap. Økt satsingen på brukeransettelser vil styrke det tverrfaglige arbeidet i fagfeltet, styrke brukermedvirkingen og bidra til et mer nyansert syn på psykiske lidelser.

Medarbeidere med brukererfaring

De gode erfaringene som gjort med ansettelse av brukere både i klinisk arbeid og i mer administrative stillinger har bidratt til at det i Bergen og Bærum nå tilbys utdanning i psykisk helsearbeid for de som kjenner «den andre siden av bordet.» De kvalifiseres til «Medarbeidere med brukererfaring» gjennom en ettårig utdanning som fokuserer både på ny faglige viten innen fagfeltet og på hvordan en kan benytte egne og andre brukeres

erfaringer til å hjelpe andre til å bidra til at også «de levde erfaringene» påvirker de psykiske helsetjenestene. Erfaringene med disse prosjektene er svært gode og lignede prosjekter er planlagt flere steder i landet med støtte fra NAV.

Meningsfylt arbeid

Arbeid gir en bekreftelse på at vi mestrer livet, det gir en sosial arena, det gir nettverk, bedre økonomi og følelse av mestring. Tidligere var familien og slekten oftest hovedkil- den til opplevelse av tilhørighet og identitet. I større grad er det nå arbeidet som gir oss identitet.

Vi holder fast ved at brukeransettelser primært er en måte å tilføre psykisk helsefeltet en viktig kompetanse og gode medarbeidere som kan bedre kvaliteten på tjenestene. Samtidig viser det seg tydelig at brukeransettelsesarbeidet også ofte oppleves som et viktig tiltak for den enkelte brukeransatte; for hennes bedringsprosess og for hennes vei tilbake til arbeidslivet. Dette kan en selvsagt spille på lag med. Det blir da naturlig å gå inn i et fruktbart samarbeid med NAV som ønsker å utvikle gode tiltak ifht arbeid og psykisk helse.

Mennesker med psykiske lidelser representerer over 100 000 uføretrygdede i Norge og er nå den viktigste årsaken til uføretrygding. Personene uføretrygdes ofte til en passiv livsførsel som i seg selv kan forsterke psykiske helseproblemer. For veldig mange vil arbeid være avgjørende for å inkluderes i et samfunnsfellesskap, for å ha en økonomisk trygghet og i hele tatt for å komme seg etter psykiske lidelse. Mange brukeransatte bidrar til å sette fokus på hva som skal til for at mennesker med psykiske lidelser i større grad kan mestre arbeidslivet.

Brukeransatte i utdanning, forskning og alle psykiske helsetjenester

Personer med psykiske lidelser blir ofte undervurdert og stigmatisert. Dette skjer på tross av at mange av dem gjennom egne erfaringer med psykisk lidelse og levde liv har tilegnet seg KVALIFIKASJONer og kompetanse som man ikke kan lese seg til og som andre brukere kan nyttiggjøre seg i sin egen bedringsprosess. Det må være et mål at de i langt større grad skal få bruke sine ressurser og erfaringer, også innen psykisk helsearbeid. Rådet for psykisk helse og Tidsskriftet for psykisk helsearbeid ønsker derfor brukeransatte på alle tjenestesteder, både på sykehus, Distrikts psykiatriske senter, i kommuner og i NAV. Videre bør også brukeransatte arbeide ved høgskoler og universiteter i både forskning og undervisning.

Vi tror at brukeransettelser gjør at vi nå en- delig kan ta i bruk en lenge uutnyttet ressurs. Vi tror også at brukeransettelser kan være med å rive ned barrierer og skranker og bidra til endring av kultur og holdninger i tjenestene. Tjenestene kan bli mer livsnære og erfaringsnære og på den måten treffe den enkelte på en måte som kan skape bedring – noe som jo er hovedmålet for oss alle.

Olav Elvemo

Tore Dag Bøe

September 2008