oystein.naper@modum-bad.no

En overveldende mengde litteratur peker entydig på hvordan omgivelser påvirker. Likedan hvilken positiv betydning opplevelse av kunst og kultur har for så vel folks generelle helse, som psykiske helse, følelse av velvære og opplevelse av livskvalitet. De siste årene er det dokumentert mye positivt gjennom undersøkelser hvor pasienter med psykiske lidelser selv deltar aktivt med forskjellige kreative uttrykksformer. Det har derimot vært lite spesifikt fokus på pasientenes opplevelser av kunst og kultur. Hva betyr dette for deres helse, psykisk lidelse og for et samlet behandlingsresultat? Dette er tema i artikkelen. Til grunn for artikkelen ligger en empirisk undersøkelse blant 137 inneliggende pasienter ved Modum Bad. Intensjonen var å finne svar på om, og eventuelt i hvilken grad opplevelsen av kunst, kultur og estetikk påvirker psykisk helse og utbyttet av oppholdet for pasienter med psykiske lidelser. I undersøkelsen svarer litt under halvparten at kunst og kultur hadde hatt «noe» betydning for det samlede utbyttet av oppholdet og problemene de kom for å få hjelp til. Mer enn 1/3 av de øvrige sier at det hadde «stor» betydning. Det viktigste utbyttet av undersøkelsen er de mange og innholdsrike personlige kommentarene.

Bakteppet

«Jeg hadde innsett lenge før jeg kom hit at noe av det som manglet i livet mitt var nettopp kunst og kultur – her har jeg fått en utrolig mulighet til å oppleve det. Det som har vært så fint her, er at jeg kunne gå tilbake til kunsten og jeg ser noe nytt hver gang og jeg blir mer og mer glad av det jeg ser», sier en kvinnelig pasient i 50-årene. Denne og mange lignende uttalelser, gir et inntrykk av den store, positive betydningen som kunst, kultur og estetikk kan ha for mennesker med psykiske lidelser. Ikke bare som rammefaktor, utsmykking og pynt. Brukt bevisst og planmessig som del av et samlet opplegg, skapes en utvidet arena for behandling. Gjort til mer enn et frivillig tilbud har man hånd om et godt instrument. Slik kan kunst og kultur også bli et tema med naturlig plass i det tradisjonelle «terapirommet», sammen med fysiske, psykiske, sosiale og åndelige elementer. Ser man seg rundt, studerer mulighetene og er kreativ, vil man enklere kunne nå frem til nivåer i bevisstheten som ligger dypere enn ord og intellekt (Feder, E. og B. 1981). Potensialet er stort! Det sier pasientene også.

Modum Bads historie og flere aktuelle dokumenter legger føringer for temaet. Sosial- og Helsedepartementet ordlegger seg slik i mål- og verdigrunnlaget til Opptrappingsplanen for psykisk helse:

Regjeringen ønsker en samfunnsutvikling med større vekt på de kulturelle og menneskelige verdier ... En person med psykiske problemer må ikke bare ses som pasient, men som helt menneske med kropp, sjel og ånd. Nødvendige hensyn må tas til menneskets åndelige og kulturelle behov, ikke bare de biologiske og sosiale ... Samtidig representerer rammene rundt den enkeltes tilvæ-relse grunnleggende behov; – å ha muligheter for kulturell og åndelig stimulans og utvikling på den enkeltes egne premisser og i et meningsfylt fellesskap (St.prp. nr. 63 1997–98, s. 6).

Prosjektet Kultur gir helse gir følgende oppsummering: «Kultur gir faktisk helse! Eller mer presist: Kultur kan gi helse! Det har vi mange eksempler på, både innenfor og utenfor denne satsningen» (NIBR 2000:11, s. 13).

Ved Modum Bad har man en snart 150-årig historie for bevisst og planmessig bruk av kunst, kultur og estetikk som del av et helhetlig behandlingsopplegg. I tråd med historie og satsning, kombinert med nasjonale føringer, har styret vedtatt en strategisk plan for årene 2003–2007. Her kommer betydningen av å satse på kunst, kultur og estetikk til uttrykk i institusjonens visjon. Det tilstrebes en helhetstilnærming hvor menneskets fysiske og psykiske, så vel som åndelige, kulturelle og sosiale ressurser frigjøres og forløses. Planen har et eget kapittel – Modum Bad som kulturinstitusjon. Der konkretiseres og operasjonaliseres kunst, kultur og estetikk som viktig satsningsområde i årene som kommer.

Det er gjennom mange år brukt mye tid og ressurser på den kulturelle siden. Dette kommer til uttrykk gjennom bevaring og presentasjon av det som ble «arvet» fra det gamle Badet. Likedan gjennom bevisst tenkning i planlegging og utforming av institusjonen, innkjøp av original kunst i ulike former og ved de mange offentlige konsertene og kulturarrangementene i Festsalen og Olavskirken. I noen grad benyttes kreative teknikker og metoder i behandlingsopplegget. For vel et år siden ble det åpnet et kunstbibliotek – et «artotek». Her kan pasientene velge mellom, og låne originale kunstverk til rommet sitt under oppholdet.

Sammenhenger mellom kultur og helse

Et omfattende materiale viser at kunst og estetikk gjennom alle tider har gått hånd i hånd med menneskets utvikling (Primè 2003). Videre blir mennesker påvirket, positivt eller negativt, av omgivelser og fysiske miljøfaktorer (Maslow og Mintz 1956; Cold, Kolstad og Larssæter 1998; Cold 2001). Denne påvirkningen kan ha betydning for ens fysiske og psykiske helse, følelse av velvære og opplevelse av livskvalitet (Stokols 1992; Hjort 1994; Rubin et al. 1996/1997/1998; Kolstad 2000; Høie 2003). Betydningen av kunst, kultur og estetikk i ulike former er særlig positivt i denne sammenhengen (Ulrich 1984; Remen 1991; Ulrich et al. 1991).

Fysiske miljøfaktorer som arkitektur, kunst, kultur og estetikk spiller også en viktig rolle for mennesker med psykiske lidelser. Forskning dokumenterer kliniske endringer i positiv retning og redusert psykopatologi. I første halvdel av 1800-tallet skjedde det en langsom endring i synet på, og forståelsen av psykiske lidelser i den vestlige verden. I Irland trakk man opp det lovmessige grunnlaget for verdens første offentlige sinnsyke-

asyler i 1817. Psykologiske, filosofiske og sosiologiske momenter inngikk etter hvert i den arkitektoniske planleggingen for å oppnå samfunnsmessige og helsemessige gevinster. De gamle asylene ble bygget som kostbare, moderne sykehus. Man tok ofte i bruk innovativ arkitektur basert på det siste innen tenkning om psykiske lidelser. Analyser av grunnplaner og strukturelle trekk gir grunnlag for å definere faser i utviklingen. De første institusjonene ble preget av isolasjon og inndeling i kjønn, grad av sykelighet og sosial rang. Senere kommer det til tanker om «moralsk» styring og behov for overblikk og overvåkning. Siste fase karakteriseres av arkitektur som har til hensikt å utvikle helbredende miljøer (Reuber 1996).

Agger (1989 og 1990) peker på at boligforhold og nærmiljø har en oversett innflytelse på utløsning eller utdyping av sinnslidelser. Han viser til sammenhengene mellom bostruktur og psykisk lidelse. Hvordan kan det bygningsmessige være med på å fremme og fastholde psykisk lidelse, eller være et konstruktivt ledd i helbredelsen? I vestlige land har man tradisjonelt hatt en forståelsesramme av psykiske lidelser hvor årsaken skal søkes i personen selv – i genetikken/biologien eller i oppvekstforhold, personlighetstrekk. Dette står i kontrast til forståelsen i deler av den tredje verden. Her ser man i større grad psykiske lidelser som produkt av omverdens relasjoner – som et uttrykk for problemer i stammen, slekten eller nærmiljøet. Agger mener at boligforholdene og de fysiske omgivelsenes samlede organisering har stor innflytelse på de psykiske prosesser. Dette gjør seg også gjeldende i psykiatriske institusjoner. Disse legger ofte opp til en hierarkisk, maktbasert romstruktur og innredning, som medvirker til å umyndig- gjøre pasientene og forsterker negative opplevelser fra samfunnet utenfor.

Med grunnlag i tanken om at arkitektur er et verktøy i den terapeutiske prosess, beskriver Gross et al. (1998) hvordan et tverrfaglig team av arkitekter, profesjonelle helsearbeidere og ledere utformet et psykiatrisk sykehus. Arbeidet bygget på empiriske studier og erfaringer som viste oppmuntrende resultater i retning av kliniske adferdsendringer og redusert psykopatologi. I planleggingen og oppbyggingen la man vekt på brukervennlig arkitektur og komponenter i omgivelsene som kunne skape et integrert, «helbredende» miljø.

S. Remen (1991) har levert et interessant bidrag til forståelsen av hvordan miljøet i psykiatriske sykehus bør utformes og hvilke krav som må stilles for at dette kan bli en støttefaktor til behandlingen. Remen peker på betydningen av variasjon i materialer, belysning, møblering og kunst, og bevissthet om hvilke ulike «koder» dette signaliserer i sammenhengene de opptrer i. Menneskeskapte omgivelser uttrykker et mangfold av tydelige og skjulte betydninger som innvirker på brukernes livskvalitet. Psykiatriske sykehus utgjør i seg selv et emosjonelt ladet miljø, men kunstverk bør likevel være tilgjengelig også for pasienter med alvorlige sinnslidelser. Særlig viktig er hans understreking av betydningen av å skape en hjemlig atmosfære og i størst mulig grad nedtone institusjonspreget.

Selv små arkitektoniske forandringer, kan føre til signifikante, positive effekter på pasienter, ansatte og pårørende. Gutkowski et al. (1992) beskriver hva som skjedde da et «antikvarisk» mentalsykehus plusset på fem nye innganger. Endringen forbedret til-

gjengeligheten, økte følelsen av frihet og medvirket til å skape identitet for den enkelte avdeling. Ytterligere terapeutiske virkninger ble oppnådd gjennom minimale tilpasninger i en dagavdeling. Her malte man med lysere farger, endret belysningen og gjenåpnet en atskilt trappeoppgang til bruk for pasienter som ikke hørte til i dagenheten. Likedan ble det definert separate, oppholdsstuer, spiserom og egne områder for personalet.

Kolstad og Bjørnsen (1999) utviklet en design for studie av hvordan det visuelle inntrykket av utvendig arkitektur og inngangspartier til psykiatriske sykehus påvirker. Forfatterne viser hvordan den første informasjonen man sanser, har større innflytelse på det samlede inntrykket enn om man mottar den samme informasjonen senere. Slike visuelle førsteinntrykk er av særlig stor betydning og kan prege senere oppfatning, også av de psykososiale forhold og utbyttet av behandlingen.

Andre forfattere (Whitehead et al.1984; Lawson og Phiri 2003; Høie 2003) sammenligner virkningen av estetisk vakre institusjoner med omgivelser man oppfatter som stygge. De påviser klinisk sammenheng mellom fysiske og psykoterapeutiske miljø-faktorer. Objektive og subjektive målemeto-der viser at brukerorienterte, planlagte endringer korrelerer med bedret atferdsmessige endringer. Disse endringene korrelerer også med redusert psykopatologi. Det kan henge sammen med arkitektoniske løsning-er som oppmuntrer til sosial interaksjon.

Høie (2003) viser til flere undersøkelser som bekrefter at det er helsegevinster å hente gjennom sansningen av det vi synes er vakkert eller estetisk. I omgivelser som til- fredsstiller vår personlige smak, ser man at humøret bedrer seg, blodtrykket synker, svimmelhet, smerte, tretthet og bruk av beroligende midler reduseres. Medisinske rapporter viser at utformingen av omgivelser kan redusere angst og depresjon. Det kan minske muskelsmerter og gjøre sykehus-opphold kortere. Omgivelser som derimot ikke tilfredsstiller vår estetiske sans har motsatt virkning. Behovet for medikamenter øker, det samme gjør stress og søvnløshet. Selv arkitektur som enkeltfaktor kan klart bidra til bedret behandlingsresultat og helse. I en undersøkelse ble en gammel, viktoriansk utformet avdeling i det psykiatriske sykehuset i Brighton ombygget og endret til en ny og moderne enhet med bare enerom. Man målte den medisinske virkningen ved å sammenligne data og svar fra pasienter i den gamle bygningen med data og svar fra pasienter i den nye. Resultatene viste redusert behandlingstid. Fysisk og verbalt truende atferd ble signifikant redusert i den nye avdelingen. Likedan uttrykte pasientene der signifikant større tilfredshet med omgivelsene – særlig stor pris satte de på dagslys og utsikt.

Høie (2003) viser også til en studie som sammenlikner trivsel og adferd hos pasienter i en oppusset og en uoppusset del av en skjermet akuttavdeling. Interiøret i halvparten av avdelingen er gjennomgående pusset opp. Veggene har fått bjørkepanel, taket er senket. I stedet for en naken lampe på veggen sørger innfelte spotter i taket for belysning. Gulvene har fått tepper, bordene prydes av blomster, veggene av farger og tapeter. Den andre halvparten av avdelingen var som før. Minimalt med stimuli – nakne vegger, en seng, en stol, et nattbord. Høie skriver: «Vi utfordrer en myte i psykiatrien som tilsier at pasienter ved skjermede enhe-

ter skal behandles med minst mulig stimuli. Det vi ser, er at pasientene trives bedre i fine omgivelser. Det mest oppsiktsvekkende funnet er kanskje at vandalismen går ned i stor grad. Lokalene som er fine, forblir fine» (s. 3610).

Helse- og kulturbadet i vektskålen

I mange år har det kommet rikelig med positive tilbakemelding fra pasienter ved Modum Bad vedrørende satsningen på ulike former for kunst, kultur og estetikk. Det har ikke tidligere blitt gjennomført undersø-kelser om i hvilken grad dette har effekt i forhold til utbyttet av oppholdet. En studie ble gjennomført vinteren og våren 2003. En målsetting var å undersøke om institusjonens tro på at kunst og kultur kan utgjøre en viktig terapeutisk faktor gjennom:

  • Å presentere et sykehus med en hjemlig atmosfære og minst mulig institusjonspreg

  • At opplevelse av, og deltakelse i aktiviteter med kunst, kultur og estetikk har en positiv virkning på folks sinnsstemning

  • At kunst og kultur inkluderer og forener mennesker i gode fellesskap og åpner for deltakelse, utfoldelse og opplevelse

  • At mange som kommer til Modum Bad er sulteforet på gode, byggende relasjoner og bærer på vonde opplevelser og negative bilder inni seg – og at kunst, kultur og estetikk vil representere en motvekt til dette

  • At mange kommer med «stengte rom» og at god kunst kan åpne for følelser

  • At kunst, kultur og estetikk kan åpne for kommunikasjon og forståelse via andre «kanaler» enn de verbale og intellektuelle

Undersøkelsens hvem og hvordan

Deltagere i undersøkelsen var voksne, inneliggende pasienter, alle frivillig innlagt. Med grunnlag i det internasjonale diagnosesystemet ICD-10 tar Modum Bad imot pasienter med angstlidelser, depresjoner, langvarige spiseforstyrrelser, traumerelaterte tilstander (PTSD) og personlighetsforstyrrelser. Institusjonen har også et spesialtilbud for familier og mennesker med eksistensielle problemer. Et tilbud til pasienter med dobbeltdiagnoser er under oppbygging. Man tar ikke imot pasienter med alvorlige sinnslidelser. Institusjonen har hele landet som opptaksområde. Et kriterium for innleggelse er at annen psykiatrisk behandling skal ha vært forsøkt først. Pasientene har ofte bak seg ett eller flere opphold i andre institusjoner å sammenligne med.

137 pasienter deltok i undersøkelsen. Svarene fordelte seg på 95 kvinner og 42 menn. Det er en spredning i alder fra 19 til 68 år, med 56 % i aldersgruppen 30–50. Gjennomsnittsalderen var 40 år. Kjønns- og aldersfordeling samsvarer relativt godt med den forholdsvise fordelingen i pasientpopulasjonen på årsbasis. De representerer et gjennomsnitt av pasienter innlagt ved Modum Bad.

Undersøkelsen var basert på et selvkonstruert, kvantitativt spørreskjema med 22 spørsmål. Skjemaet hadde skåringsmuligheter på en Lickertskala fra 1 (ingen/lite) til 7 (svært mye). Til de fleste av spørsmå-lene var det knyttet åpne kommentarfelter. For å kunne ha et visst grunnlag å uttale seg, ble skjemaet sendt til dem som hadde vært innlagt minst tre uker. Undersøkelsen strakk seg over to perioder à fem uker. Med slike kriterier var det vanskelig å få frem noen eksakt svarprosent. Et reelt

anslag tilsier imidlertid at denne lå i underkant av 60 %.

Undersøkelsen tok for seg opplevelsesperspektivet. Bortsett fra konserter/musikk, ble det etterspurt opplevelser av fysiske miljø-faktorer. Følgende uttrykksformer ble fokusert:

  • Bygningsmessig arkitektur

  • Parken og annen kultivert natur

  • Offentlige konserter og kulturarrangementer

  • Bilder, billedvev/tekstilkunst, skulptur o.l.

  • En samling fotografier fra det gamle Modum Bad

  • Innredning/interiør – møbler, tekstiler, farger etc.

  • Innredning/trivsel på pasientrommene/ husene i Familieavdelingen

  • Innendørs planter/blomster/blomsterdekorasjoner

  • Biblioteket – variert innhold av litteratur

Siden skjemaene ble utfylt på forskjellige årstider (vinter og vår), er svarene på noen av spørsmålene ikke helt sammenlignbare, f.eks. opplevelsen av natur/kultivert natur.

Tilbakemeldingene

Undersøkelsen ga tilbakemelding i to former – gjennom tallmessige skåringer på en skala fra 1–7 og gjennom åpne, fritt formulerte kommentarer. Gjennomsnittlige skåringer på de enkelte spørsmålene viser gjennomgående høye skårer, med liten spredning og relativt store sammenfallende grupperinger. 106 personer (77 %) hadde skrevet kommentarer i de åpne kommentarfeltene – mer enn 40 % skrev tre kommentarer eller mer. Bortimot 90 % svarte at de i stor grad la merke til at Modum Bad satser på kunst, kultur og estetikk. Tallene viser en signifikant økning i oppmerksomhet med økende alder, mens det ikke er noen signifikante forskjeller mellom kjønnene.

I det følgende refereres et utvalg av tall og utsagn i tilknytning til de enkelte spørsmå-lene.

Betyr det noe for utbyttet av oppholdet?

Litt under halvparten mente at kunst og kultur hadde hatt «noe» betydning for det samlede utbyttet av oppholdet og problemene de kom for å få hjelp til. Mer enn 1/3 av de øvrige sier at det hadde «stor» betydning. På spørsmål om hva kunst og kultur betyr for deres psykiske helse og velvære i livet generelt, var skårene omtrent de samme. Pasientenes opplevelser fra Modum Bad utdypes gjennom mange kommentarer. Her et lite utvalg: Mann, 39 år: «Det har styrket meg, og gjort meg helere. Jeg ville savnet det veldig hvis det ikke var her.» Kvinne, 25 år: «At det er estetisk rundt meg, har mye å si for den indre roen.» Mann, 47 år: «Er med å løfte meg i en vanskelig situasjon. Bringer inn optimisme og livsbejaenhet.» Kvinne, 59 år: «For meg har kunsten og kulturen gitt meg et sted å hvile midt oppi alt strevet med problemene mine.» Mann, 54 år: «Hva det betyr for det samlede oppholdet er vanskelig å mene noe om, da halvparten av oppholdet gjenstår. Men så langt har kunst/kultur hatt positiv innvirkning.» Mann, 31 år: «Kunstopplevelsene på Modum spiller på strenger i meg som vek-ker ting. Det er kombinasjonen god terapi og inntrykksfulle omgivelser som er min rekreasjon her.» Kvinne, 58 år: «Jeg hadde innsett lenge før jeg kom hit at noe av det

som manglet i livet mitt var nettopp kunst og kultur – her har jeg fått en utrolig mulighet til å oppleve det. Det som har vært så fint her, er at jeg kunne gå tilbake til kunsten og jeg ser noe nytt hver gang og jeg blir mer og mer glad av det jeg ser.»

Tema i øvrig terapi?

Et stort flertall mener altså at kunst, kultur og estetikk utgjør en terapeutisk faktor og har noe eller stor betydning for oppholdet. Samtidig sier et stort flertall at kunst og kultur har vært et lite aktuelt tema i øvrig terapisammenheng. Noen utvalgte kommentarer illustrerer dette: Kvinne, 51 år: «Noen av bildene har gitt rom for samtale med andre pasienter om vanskelige temaer. I terapien har dette vært et ikke-tema». Kvinne, 49 år: «Savner større bruk av kunst og kultur i terapien. Har selv pos. opplevelse av tegnekurs og konserter på kveldstid, men det er lite knyttet til terapien». Kvinne, 44 år: «Lite i gruppesammenheng. Kanskje noen kunne ha godt av å bli påmint, hjulpet inn på konserter etc. Bruke mer». Kvinne, 57 år: «Her har Modum langt igjen. Mange av bildene egner seg for samtale og utvikling». Kvinne, 34 år: «Kan ikke si ’AKTIVT’ tema – men vært grobunn for samtale – refleksjon». Mann, 61 år: «Kunsten og kulturen kan trekkes mer inn i terapien som et aktivt virkemiddel». Kvinne, 42 år: «Jeg synes det er rart at dets muligheter ikke brukes mer aktivt. Det er kun opp til den enkelte å nyttiggjøre seg».

For vakkert eller for mye idyll?

Deltakerne mener at kunst, kultur og estetikk slik det presenteres ved Modum Bad ikke oppleves for vakkert, eller blir for «idyllisk». Både gjennom skåringer og kom- mentarer kommer det motsatte til uttrykk. Hele 98 % svarer at de i ingen/lite, eller kun i noen grad synes det. De aller fleste opplever at det virker positivt i forhold til deres sinnsstemning. De samme svarer at det vakre og skjønne heller ikke er noe de stiller seg likegyldig til. Det fremkommer signifikant økning i verdsettingen av det vakre med økende alder. Her er noen av de mange kommentarene: Kvinne, 58 år: «Jeg synes det bidrar til harmoni for sjelen å ha noe pent og stilfullt å se på». Kvinne, 43 år: «Det vakre/estetiske når inn på en sterk måte når sinnet åpner opp for mer enn angst, depresjon/fortvilelse». Mann, 44 år: «Det har mest positiv virkning». Mann: «Jeg stiller meg i utgangspunktet positiv til dette ’vakre’, selv om jeg og min kunstinteresse ellers krever flere utfordringer». Kvinne, 36 år: «Flott å ha det fint rundt seg – det påvirker i positiv retning». Kvinne, 54 år: «Har ikke villet ha alt dette i min egen stue, men i en institusjon med psykiske problemer virker det vakre vennlig og ’snilt’. Kvinne, 26 år: «Modum Bad er et trivelig sted å være – både inne og utemiljø. Tingene rundt her blir et motstykke til hvordan jeg føler ting er inni meg».

Er rommet trivelig?

I synet på dette deler utvalget seg omtrent i to. Litt under halvdelen er relativt godt fornøyd. Den andre halvparten synes kun i liten, eller noen grad at rommet er trivelig og pent innredet. Dette er det punktet i undersøkelsen man er mest kritisk til. Det er ingen store aldersmessige eller kjønnsmessige forskjeller.

Innvirker det på forholdet til andre?

Noe over halvparten mener at ens kunst og

kulturopplevelser innvirker på forholdet til andre. Resultatene viser signifikant at kunst-og kulturopplevelser innvirker på forholdet til andre jo eldre man blir. Kunst som relasjonsskapende medium kommenteres slik av noen: Kvinne, 58 år: «Sammen med medpasienter har jeg delt opplevelsene – også sammen med min mann». Mann: «Godt å kunne snakke med andre om eks et bilde, en måte og dele/bli kjent med andre på». Kvinne, 58 år: «Som gruppe har vi diskutert noe av kunsten. Ingen var likegyldig til det». Kvinne, 50 år: «Kan snakke om hvordan jeg opplever for eksempel en konsert». Kvinne, 47 år: «…– og på konserten med Anne Grete Preus opplevde jeg litt fellesskap, + frihet».

Mer utfordrende kunst?

Mange ser positivt på, og etterspør mer «utfordrende» uttrykk – kunst som i større grad enn annen kunst setter i gang tanker, fantasier og minner. De fleste synes at «noe» av den kunst man har møtt på Modum Bad oppleves utfordrende. Godt over halvparten opplever dette positivt. Et lite, men interessant poeng i denne sammenheng er en signifikant kjønnforskjell. Kvinner opplever i større grad enn menn utfordrende kunst negativt – i hvert fall slik dette presenteres ved Modum Bad. Den enkeltes forhold til utfordrende kunstuttrykk kommenteres slik av noen: Kvinne, 54 år: «En del av kunsten kan virke litt ensartet. Kunne vært fint med litt mer variasjon, mer moderne og utfordrende kunst». Kvinne, 47 år: «Noe annet å fokusere på, kan gi assosiasjoner og sette i gang fantasi og andre tanker». Kvinne, 57 år: «Kunst skal ikke være alltid ’snill’. Den er for å utfordre oss, tvinge oss til å tenke – selv om det kan være vondt. Provokasjon gir utvikling». Mann, 44 år: «Det setter i gang en del minner». Kvinne, 25 år: «Det får oss til å tenke og det har vært bra i min prosess på å komme meg tilbake til livet mitt». Kvinne, 55 år: «Skummelt i første omgang. Positive etter gjennomgang av reaksjoner med personalet». Kvinne, 54 år: «Det er godt å kjenne på utfordringene. Godt å sette likhetstegn mellom symbolikken bildene uttrykker og det virkelige liv».

Hvilke uttrykk betyr mest?

I den grad det er interessant å skille den ene uttrykksformen fra den andre, er det den bygningsmessige arkitekturen som skårer høyest. Arkitekturen ved Modum Bad er i all hovedsak dominert av sveitserstil. Omtrent like høyt vurderes parken og annen kultivert natur. Innredning/interiør – møbler, tekstiler, farger betyr mye. Likedan kommer bilder, billedvev og skulpturer høyt opp, sammen med innendørs planter, blomster og dekorasjoner. De offentlige konsertene og kulturarrangementene i egne lokaler verdsettes mye/svært mye av omkring 2/3 av de som besvarer spørsmålet. Omtrent 1/3 har ikke svart på dette, vesentlig fordi det har vært manglende tilbud i utfyllingsperioden. Når det gjelder biblioteket og spørsmål om variert innhold, svarer vel halvparten at de i ingen/lite, eller kun i noen grad vektlegger betydningen av dette. Et historisk aspekt, representert ved en stor samling fotografier fra det gamle Modum Bad fra siste halvdel av 1800-tallet, verdsettes mye/svært mye av bortimot 60%. Resultatene viser på flere variabler signifikant forskjell mellom kjønnene. Kvinner verdsetter i større grad enn menn billedlige uttrykk. Dette gjelder innredning/interiør som møbler, tekstiler, farger og innendørs planter, blomster og dekorasjoner. Et stort flertall svarer at de i ingen/liten grad opplever at noe av den kunst som presenteres ved Modum Bad vir-

ker negativt på dem. Et utvalg kommentarer: Mann, 47 år: «Herlig park/stier/skogsveier … Lave, vakre bygninger. Staselig arkitektur som hjelper på selvfølelsen». Kvinne, 57 år: «Fortsett med den vakre byggestilen. Gir ro i sinnet. Meget viktig med kunst/kultur – mange av bildene betyr mye for meg. Ser ofte på dem – og bruker tid. Kunne ønske at mer moderne kunstuttrykk fikk bedre plass. For eksempel nye skulpturer i parken. Flere spennende installasjoner. Biblioteket bør bli bedre med nye titler». Mann: «Veldig bra arkitektur. Bevaring av originalitet er positivt». Kvinne, 23 år: «Innredning/interiør – møbler, tekstiler, farger etc. – betyr svært mye, derfor synes jeg det er trist at det finnes mye stygt og upraktisk». Mann, 42 år: «Generelt opptar disse tingene meg i stor grad og det er spennende med utviklingspotensialet». Kvinne, 54 år: «Gode ting å se på, gode vakre omgivelser, noe godt å hvile blikket på virker godt på sinnet». Kvinne, 30 år: «…bilder hvor jeg finner gjenkjenning og refleksjon av mine egne problemer betyr mye. Bøker er også veldig viktig for meg». Kvinne, 51 år: «Farger – bygninger og innendørs gode avstemte. Variert kunst avdempet og ikke sterkt provoserende – passer meg godt nå». Kvinne, 58 år: «Samlingen av fotografier viser at huset har en historie. Det gir en tryggere atmosfære at det ikke er ’sterilt’. Kvinne, 43 år: «Kjempeflott med konserter i Festsalen». Mann, 54 år: «Arkitektur, fasader inkl. sveitserstil-husene, gir et beroligende og vakkert inntrykk av en institusjon som i seg selv står for noe som oppleves tungt og vanskelig». Mann, 31 år: «Det er spesielt viktig for meg at området holdes vakkert, vakrere enn nødvendig. Jeg ser at ressurser utover det vanlige blir brukt på dette og det rører meg». Kvinne, 37 år: «Det er viktig for meg at innvendig/interiør er i lyse farger fordi det virker beroligende og oppmuntrende på humøret. Hjemme har jeg et hus med mørke, brune tømmervegger og mørke, tunge møbler, og det blir jeg ofte nedtrykt av».

Noen refleksjoner

Et viktig resultat i denne undersøkelsen er at et flertall mener at kunst, kultur og estetikk har hatt noe eller stor positiv effekt for utbyttet av oppholdet. En sammenligning mellom resultatene i studien og andre studier og litteratur, viser klart sammenfall.

Kolstad (2004) argumenterer for å legge større vekt på folks subjektive erfaringer og at forskningen må ta utgangspunkt i folks egne opplevelser og beskrivelser. Han peker på at språk, tanker og følelser – det som kalles høyere psykologiske funksjoner – må vektlegges mer. «Gullstandarden» med randomiserte og dobbeltblinde forsøk er utilstrekkelig for å måle effekter og prosesser hos mennesker med psykiske lidelser. De hjelptrengendes stemme må settes i sentrum. Det er nettopp hva denne undersøkelsen gjør.

Isolert sett er derfor tallene fra denne undersøkelsen ikke særlig overraskende eller revolusjonerende. Resultatene åpner i og for seg ikke nye dører, fordi dørene allerede langt på vei er åpne! Det mest spennende – og egentlig unike – er de mange og innholdsrike kommentarene, eller kombinasjonen av tall og kommentarer. At nesten 80 prosent har skrevet kommentarer viser at emnet engasjerer. Videre gir de mange og til dels lange og personlige synspunktene klart inntrykk av at man tar undersøkelsen på alvor. Temaet tillegges stor betydning. Faktisk mer enn man kanskje kunne tro på forhånd.

Er det vakre positivt eller negativt?

Kombinasjonen av Modum Bads historie, natur, arkitektur og en nokså utpreget kunstprofil, medvirker til det Norberg Schultz (1995) kaller stedsånd og følelse av å oppnå identitet og fotfeste i tilværelsen. Den dominerende arkitekturen ved institusjonen er sveitserstilen. Med sine store vinduer, vakre listverk og den fantasifullt utskå-rede, overskuddsbetonte pynten var den «… populær i samtiden, utskjelt og hånet av arkitekter i ettertiden, oppreist til heder og verdighet i dag … Sveitserstilen var glad og folk lot seg more» (Kollandsrud 1984, s. 3). De fleste vil trolig umiddelbart slutte seg til at Modum Bad utad gir et helhetlig og vakkert bilde – kanskje litt «besteborgerlig»?

For en del «utenforstående» har institusjonen derfor gjennom alle år fremstått som vel idyllisk og lite utfordrende. Mange kommentarer, særlig fra fagfolk, har vært kritiske, nærmest nedlatende til dette. Innholdet i kritikken har særlig fokusert på at slike omgivelser kan føre til at man blir forsiktig, holder igjen og ikke i nødvendig grad tør å åpne for kritiske spørsmål og synspunkter. Ideelt sett bør det være mye større rom til å spille ut følelser og reaksjoner, med minimale ytre rammer som virker psykologisk hemmende. Institusjonen fremstår for disse – og av denne grunn – mer som et hotell eller rekreasjonshjem, enn som en behandlingsinstitusjon.

Det mangler selvsagt heller ikke på klare, faglige røster som opplever Modum Bad-stilen positivt. Man ser ikke noe terapeutisk poeng å legge til rette for at «alt» kan leves ut. En behandlingsprosess skal tilstrebe åpenhet, tydelighet og frihet for den enkelte. Samtidig skal den ha rammer som bidrar til å holde igjen, vektlegge tanker og ord. Omgivelser som medvirker til ro og refleksjon er gunstig. Andre undersøkelser viser slike effekter (Høie 2003). Vakre, hjemlige miljøer fører til mindre utagering og aggressiv atferd. Man er mer forsiktig i forhold til så vel omgivelsene, som sine medmennesker.

Det klareste resultatet av undersøkelsen er at nesten samtlige mener at kunsten og kulturen ved Modum Bad ikke oppleves for vakkert, eller blir for «idyllisk». Gjennom ulike uttalelser fremheves det at vakre omgivelser blir et positivt motstykke til «hvordan jeg føler ting er inni meg».

Det er ikke grunn til å sette disse tilsynelatende motstridende synspunktene mot hverandre. Selv om pasientene nokså entydig ønsker det vakkert og hjemlig rundt seg, er det mange som ser positivt på, og etterspør et mer «utfordrende» uttrykk. Konklusjonen må derfor bli todelt. Å utforme omgivelser som bidrar til reduksjon av indre spenninger er bra. Det er en viktig basis for endring, vekst og utvikling. Samtidig er det nødvendig å utforme miljøet på en måte som kan utfordre følelser og fantasier. Dersom et bilde skulle utløse angst hos en pasient, behøver ikke dette nødvendigvis å være negativt. Det kan det brukes til noe positivt hvis det blir fanget opp og jobbes med. Engstelsen for å presentere «provoserende» og stimulirike estetiske uttrykk, er antagelig større hos personalet enn hos pasientene!

Kultur på «blå resept»?

Mange pasienter i denne undersøkelsen etterspør mer og direkte bruk av kultur i det tradisjonelle «terapirommet». De peker på de uutnyttede mulighetene som ligger der. Pasientene oppfordrer til i større grad å

trekke dette inn både i samtaleterapien og i gruppesammenheng.

At en institusjon som Modum Bad, som har satset så bevisst på dette området, får slike tilbakemeldinger, kaller på ettertanke. En klar behandlingsmessig konsekvens av undersøkelsen har derfor allerede ført til en intern drøfting av på hvilke måter dette i større grad kan tas i bruk. En handlingsplan for kultur er vedtatt av styret. Denne inneholder elementer om større brukerdeltakelse, etablering av kulturgruppe og kulturkafe. En skal satse på «friskere» uttrykk, prosjekter i forhold til uttrykksterapi og økt forskning på området. En prosjektmulighet kan være å «forordne» konsert på «blå resept» og at opplevelsene blir tema for senere samtale. Selvvalgte kunstverk fra artoteket kan bli gjenstand for spennende og utfordrende tanke- og fantasireiser i terapirommet. Slik vil man i langt større grad ha mulighet til å nå inn til tanker, følelser og fantasier på et annet bevissthetsplan enn gjennom det verbale og intellektuelle.

En utvidet arena for behandling

Helhetlig sett faller resultatene meget gunstig ut for Modum Bad. Man kan undre seg over grunnlaget for de gode tilbakemeldingene. Undersøkelsen finner sted på et tidspunkt hvor Modum Bad gjennom flere tiår har satset bevisst og planmessig på bruk av kunst, kultur og estetikk. At svar og resultater får en slik kvalitativ høy valør, kan derfor betraktes som et reelt uttrykk for at Modum Bad har kommet langt på dette området. Pasientene er faktisk i store trekk fornøyd og har ikke så mye å klage på. Resultatene må sies å bekrefte det man på forhånd kunne håpe skulle komme ut av undersøkelsen. Når et flertall mener at kunst og kultur har hatt noe, eller stor betydning for utbyttet av oppholdet gir dette stor inspirasjon til videre satsning.

Selv om det her i all hovedsak er fokusert på fysiske miljøfaktorer, henvender kunst og estetikk seg også til de øvrige sanser. Spesielt på området musikk finnes en minst like omfattende dokumentasjon. Det vil vel derfor ikke være særlig kontroversielt å hevde at det her er klare sammenhenger og overføringsverdier. På denne bakgrunn vil det neppe være tvil om at man med en mer aktiv og målrettet bruk av ulike, bredt anlagte kulturelle aspekter, har hånd om et godt verktøy. Bevisst brukt, kan dette klart medvirke til bedret psykisk helse, høynet livskvalitet og større utbytte av behandlingen innen psykisk helsevern. En utvidelse av den tradisjonelle arena vil kunne lønne seg.

Litteratur

Agger, N.P. 1989: Boligforhold og sindslidelser. Arkitekten, 5: 97–101.

Agger, N.P. 1990: Psykiatri og boligformer. Litteraturanmeldelse. Arkitekten, 16: 532–533.

Baklien, B., Carlsson, Y. 2000: Helse og kultur. Prosessevaluering av en nasjonal satsing på kultur som helsefremmende virkemiddel. Prosjektrapport 2000:11. NIBR, Oslo.

Cold, B., Kolstad, A., Larssæther, S. 1998: Aesthetics, Well-being and Health – abstracts on theoretical and empirical research within environmental aesthetics. NTNU, Trondheim.

Cold, B. red. 2001: Aesthetics, Well-being and Health. Essays within architecture and environmental aesthetics. Ashgate Pub. Lim., London.

Feder, E. og B. 1981: The Expressive Arts Therapies, Art, Music & Dance as Psychotherapy. Prentice Hall, Inc.

Gross, R. et al. 1998: Healing environment in psychiatric hospital design. General Hospital Psychiatry, 20 (2): 108–114.

Gutkowski, S. et al. 1992: Improving Psychiatric Environments Through Minimal Architectural Change. Hospital and Community Psychiatry, vol. 43, 9: 920–923.

Hjort, P.F. 1994: Kulturens rolle i regional helsepolitikk. Foredragsamling fra nordisk kongress «Kultur ger hälsa», pp. 22–33. Finlands UNESCO-kommission, Helsingfors.

Høie, I. M. 2003: Helse inn i veggene – fakta, fornuft eller følelse? Tidsskrift for den Norske Lægeforening, 24: 3610–3612.

Kollandsrud, M. 1984: Anbefalt av leger. Fortidsvern, 1: 3–4.

Kolstad, A. 2000: Arkitekturens innvirkning på trivsel og helse. Resultater fra et forskningsprosjekt. Foredrag på Det Norske Arkitektakademis seminar Arkitektur og pedagogikk, 29.9, Oslo.

Koldstad, A. 2004: Psykisk helsearbeid – fra forskning til praksis, eller omvendt? Tidsskrift for psykisk helsearbeid, vol. 1, 1: 13–26.

Kolstad, A., Bjørnsen, P. 1999: Visuelle inntrykk fra psykiatriske akuttmottak: Første inntrykk og assosiasjoner. Stensil, 5 s. Psykologisk Institutt, NTNU, Trondheim.

Lawson, B., Phiri, M. 2003: The Architectural Healthcare Environment and its Effects on Patient Health Outcomes. University of Sheffield.

Maslow, A.H., Mintz, N.L. 1956: Effects of esthetic surroundings: I. Initial effects of three esthetic conditions upon perceiving «energy» and «well-being» in faces. The Journal of Psychology, 41: 247–254.

Modum Bad – Gordon Johnsens Stiftelse 2002: Modum Bad – en kilde til liv. Strategisk plan 2003–2007.

Norberg Schultz, C. 1995: Stedskunst. Gyldendal Norsk Forlag, Oslo.

Primè, A. 2003: Bedre hjerner ga et kreativt big bang. Illustrert Vitenskap, 12: 34–39.

Remen, S. 1991: Signs, Symbols, and the Psychiatric Environment. The Psychiatric Hospital, vol. 22, 3: 113–118.

Reuber, M. 1996: The architecture of psychological management: the Irish asylums (1801–1922). Psychological Medicine, 26: 1179–1189.

Rubin, H. R. et al. 1996/1997/1998: Status report: An investigation to determine whether the built environment affects patients medical outcomes. Artikkel på internet, The Center for Health Design.

Stokols, D. 1992: Establishing and Maintaining Healthy Environments. Toward a Social Ecology of Health Promotion. American Psychologist, 47, 1: 6–22.

St.prp. nr. 63 1997-98: Om opptrappingsplan for psykisk helse 199–2006.

Ulrich, R. 1984: View through a window may influence recovery from surgery. Science, 224 (4647): 420–421.

Ulrich, R. et al. 1991: Stress recovery during exposure to natural an urban environments. Journal of Environmental Psychology, 11, 201–230.

Whitehead, C.C. et al. 1984: Objective and Subjective Evaluation of Psychiatric Ward Redesign. American Journal of Psychiatry, 141, 5: 639–644.

Takk til Arnulf Kolstad for interesse og engasjement under deler av arbeidet!

Summary

Øystein Naper

«It has made me stronger and more complete» The importance of art, culture and aesthetics for mental health and benefits of institutional stay

An increasing body of literature consistently points out that the environment influences health. To experience art and culture seems to affect general health, mental health, feeling of well-being and quality of life. During the last years several studies have documented the benefits of patients' active participations in various creative activities. Considerably less, however, has been written about patients' experiences of arts and culture.

This paper is based on an empirical study with 137 inpatients at Modum Bad, a psychiatric institution. The objective was to investigate how they experienced arts, culture and aesthetics, and whether this might influence their mental health and the benefits of the institutional stay. The majority appreciated the experience of arts, culture and aesthetics. Almost the half of the patients expressed that this had some importance for their treatment outcome, while one third stated that this had been very important. The most significant outcome of this study, however, were the comprehensive personal comments.