Du sitter nå med et helt nytt tidsskrift i hånden som vi er stolte av å ha fått realisert. Tidsskriftet er muliggjort ved at mange enkeltpersoner og miljøer har gjort en stor innsats over lang tid. Ideen ble unnfanget på den nasjonale konferansen for videreutdanninger i psykisk helsearbeid i 1998. Universitetsforlaget kom seinere inn som samarbeidspartner og bidro sterkt til at Sosial- og helsedirektoratet gav økonomiske muligheter til å realisere tidsskriftet våren 2004. En stor takk til alle som har deltatt i arbeidet så langt!

Fagområdet psykisk helsearbeid er nokså ungt i Norge. Begrepet ble introdusert i forbindelse med etableringen av den nye tverrfaglige videreutdanningen i psykisk helsearbeid i 1998. Opptrappingsplanen for psykisk helse som ble lansert i 1999, og som skal strekke seg frem til 2008, benytter også begrepet psykisk helsearbeid. Det pekes på at psykisk helsearbeid er det faglige grunnlaget som skal karakterisere de faktiske tjenestetilbudene i kommunene og de tjenestetilbud som skal etableres i samarbeidet mellom kommunehelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten - i særlig grad distriktspsykiatriske sentre. Samtidig pekes det på at lokalbasert psykisk helsearbeid har en kort faglig historie og i liten grad har vært fokusert med hensyn til systematisk kunnskapsutvikling. Kunnskapsutvikling i psykisk helsearbeid vil slik sett måtte omfatte faglig arbeid både i spesialisthelsetjenesten, i kommunehelsetjenesten og i samarbeidet mellom disse. På denne bakgrunn er psykisk helsearbeid også et prioritert tematisk område i Norges forskningsråd ved å fokusere bl.a. kunnskapsutvikling, konkrete tjenestenivåer samt brukere og pårørendes sterkere bidrag i utviklingen av tilbud.

Et sentralt og ofte glemt poeng både i opptrappingsplanen og i etableringen av videreutdanning i psykisk helsearbeid, er følgende: Psykisk helsearbeid innebærer en utvidelse av perspektiver. Begrepet psykisk helsearbeid brukes fordi helsetjenesten ikke lenger alene skal knyttes til en medisinsk subspesialitet: Psykiatri. Organiseringen og innholdet i psykisk helsearbeid skal omfatte alle hjelpetiltak for å bedre menneskers psykiske helse. Dette innebærer en understrekning av ønsket om nytt innhold i tjenestene for personer med psykiske lidelser, og mer likeverdig samarbeid mellom bruker og hjelper. Målet er å bidra til at brukeren blir deltagende medborger, og et sentralt bidrag i samarbeidet er brukerens perspektiv. Forskjellige virksomheter: trygdeetat, arbeidskontor og helse- og sosialtjenesten skal samarbeide. De som trenger det skal få samordnet, individuelt tilpasset hjelp. Dermed er det åpnet opp for at andre fagfolk, med en annen utdannelse enn leger og

psykologer, skal spille en større rolle i det psykiske helsearbeidet. Psykisk helsearbeid åpner opp for nye profesjoner og et bredere og mer gjennomgripende tverrfaglig samarbeid. Det skaper også en ny diskusjon om hvordan psykisk helse kan forstås, hva eventuell psykisk uhelse kan være uttrykk for, og hvordan samarbeidet med bruker og nettverk kan og skal tilrettelegges. Det er sentralt å beskrive og diskutere disse vanskelige, men viktige spørsmålene.

Dette innebærer at både grunnlaget for og utviklingen av kunnskap i psykisk helsearbeid inviteres til å se utover det tradisjonelle og det etablerte. Fagmiljøene oppfordres til å ha grunnlagsspørsmålene på dagsorden for å unngå ureflektert pragmatisme og for å sikre et kritisk blikk på etablert viten og praksis. Mange blikk kan bidra til slike kritiske refleksjoner; brukere, pårørende, ulike profesjoner og fagtradisjoner. Jo flere stemmer som får mulighet til løfte frem sine erfaringer og kunnskap, jo bredere og samtidig individuelt tilpasset kan tilbudet om hjelp og støtte utformes. En sentral forutsetning i utviklingen av kunnskapsgrunnlaget i psykisk helsearbeid er anerkjennelsen av de ulike stemmene og deres legitime og demokratiske rett til å ytre seg. Kunnskap gir makt og makt gir kunnskap.

Det er i denne smeltedigelen det nye tidsskriftet gjerne vil bevege seg. Vår beskjedne målsetting er å kunne etablere oss som et selvstendig tidsskrift i løpet av tre år. Vi ønsker også å gi plass til stemmer utenfor psykisk helsearbeid; politikere, naboer, filosofer, skribenter og andre som ønsker å mene noe. Dette innebærer at det vil være stor takhøyde og bredde i forhold til ulike artikler og annet stoff som kommer på trykk. Ulike stemmer har ulike uttrykk hvilket betyr at formen og innholdet på det som kommer på trykk vil variere. Bruk av fortellinger er en sjangerform som vi håper skal bringe frem ulike menneskers personlige erfaringer relatert til psykisk helsearbeid. De tre første årene vil også brukes til å prøve ut ulike måter å utforme et tidsskrift på. Vi håper at tidsskriftet kan fremstå med variasjon, mangfold og mot - akkurat slik vi forestiller oss at psykisk helsearbeid kan og bør være.

Akkurat dette er temaet for den første utgaven: Hva kan eller bør psykisk helsearbeid være? Vi har stilt spørsmålet Hva er psykisk helsearbeid sett fra ditt eller deres ståsted?. Ulike personer og miljøer forsøker å gi sine svar. Vi vil benytte anledningen til å takke forfatterne for å ha tatt utfordringen og skrevet. Vårt håp er at disse artiklene kan vekke interesse, debatt og nysjerrighet i forhold til de erfaringer og den kunnskap som presenteres.

Vi inviterer dere lesere til å ta kontakt og svært gjerne skrive. En artikkel, en fortelling, et debattinnlegg eller en bokomtale er av stor interesse for tidsskriftet - det samme gjelder tips eller ideer om innhold. Vi i redaksjonen vil forsøke å gi alle en respektfull tilbakemelding. Adresser til redaksjonen finnes trykt i tidsskriftet.

Til slutt; det er veldig fint om alle lesere bidrar til å spre det glade budskap om det nye tidsskriftet til alle de kjenner og oppfordrer enkeltpersoner og arbeidsplasser til å abonnere.

Strålende!

Bengt Karlsson, ansvarlig redaktør, mars 2004