Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 162-163)
av Inger Oterholm & Elisiv Bakketeig
Vitenskapelig publikasjon
(side 164-180)
av Minela Kvakic, Mona Jerndahl Fineide & Heidi Aarum Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne studien har vi undersøkt hva som skjer med den profesjonelle praksisen når digitale og sosiale medier inngår i barnevernets arbeid. Artikkelen handler ikke om hvordan digitalisering påvirker profesjonsutøvelsen generelt, men isteden om hva profesjonsutøverne gjør eller ikke gjør med bruk av digitale og sosiale medier. Studien er basert på fokusgruppe- og individuelle intervjuer med barnevernsansatte i fire av de største kommunene i landet. Vi støtter oss til teoretiske rammeverk om menneskebehandlende organisasjoner og bakkebyråkrati for å diskutere hvordan tjenesteutøvelsen i barnevernet påvirkes. Våre funn viser at det er lite som tyder på at ansatte i barnevernet sitter rolig og venter på at staten skal utvikle nasjonale føringer for digitale løsninger. Isteden navigeres det med ustø kurs, og det utvikles private praksiser.

In this study, we have examined what happens to professional practice when digital and social media are included in childwelfare work practices. This article is not about how digitalization affects professional work in general, but rather how professionals use, or do not use, digital and social media. The study is based on focus groups and individual interviews with child welfare workers in four of the largest municipalities in Norway. By applying human service organizations and street-level bureaucracy as the theoretical framework, we discuss how the provision of childwelfare services is affected. Our findings show that there is no indication that frontline professionals quietly wait for state policies to be realized. Instead, they develop private practices.

(side 182-191)
av Hjalmar Djønne
Sammendrag

I de senere år har det vært flere hendelser i barnevernsinstitusjoner som viser at barnets beste ikke blir ivaretatt i alle tilfeller. På bakgrunn av dette gjennomførte Riksrevisjonen (2020) en forvaltningsrevisjon hvor målet var å vurdere om statlige barnevernsmyndigheter sikrer barnets beste ved plassering og oppfølging av barn i statlige- og private barnevernsinstitusjoner. Forvaltningsrevisjonen ble gjennomført med et bredt spekter av metoder, inkludert saksgjennomgang av et utvalg plasseringer i barnevernsinstitusjoner og intervjuer med Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat), Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) og Barne- og familiedepartementet (BFD).

Vitenskapelig publikasjon
(side 192-209)
av Marte Tonning Otterlei, Janne Thu Ilstad & Erik Paulsen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne kvalitative studien bidrar med kunnskap om foreldres opplevelser med prosessen som oppstår når barneverntjenesten fremmer forslag om en omsorgsovertakelse til fylkesnemnda. Ved bruk av forskningsintervjuer og tematisk analyse utforskes det hvordan 13 foreldre beskriver at de opplevde å bli informert om en omsorgsovertakelsesprosess, og hvordan dette påvirket dem i tiden frem mot fylkesnemndsbehandling. Foreldrenes fortellinger viser at de opplevde barneverntjenestens omsorgsovertakelsesinitiativ som uventet og sjokkerende. Foreldrene strevde med å forstå barneverntjenestens begrunnelser og ga uttrykk for kriselignende reaksjoner. Foreldre beskrev at situasjonen svekket deres psykiske helse. Foreldrene etterlyste krisehjelp og opplevde at barnevernstjenesten i liten grad ivaretok deres reaksjoner og behov i påvente av fylkesnemndsbehandling. Tiden før fylkesnemndsbehandling var krevende, spesielt for foreldre med hjemmeboende barn. Funnene og aktuelle implikasjoner diskuteres i lys av tidligere forskning og kriseteori.

This qualitative study examines parental experiences when the Norwegian Child Welfare Service decides to initiate a care-order process. The article explores how 13 parents described being informed of the decision, and how this affected them prior to the County Social Welfare Board’s assessment of the case. The data were gathered through interviews and analyzed with principles from thematic analysis. Findings showed that parents experienced the information of a care-order process as unexpected and shocking, moreover struggling to understand the reasoning behind it. Parents reported that the decision negatively influenced their mental health, while they perceived receiving little recognition or support from the Child Welfare workers to cope with their reactions. The period of time prior to the County Board’s assessment was described as challenging, especially for parents with children living at home. The article discusses the findings and implications in the light of previous research and crisis theories.

Vitenskapelig publikasjon
(side 210-228)
av Jeanette Skoglund & Renee Thørnblad
SammendragEngelsk sammendrag

De fleste som vokser opp i fosterhjem, har kontakt med foreldre, og det iverksettes betydelige ressurser for å gjennomføre foreldresamvær. Dette er i tråd med samværsretten og bygger på kulturelle verdier der relasjonen mellom barn og biologiske foreldre har avgjørende betydning. Forskningslitteraturen kan hevdes å bekrefte viktigheten av foreldresamvær, men viser også at det kan være problematisk. De vanskelige sidene har fått mindre oppmerksomhet i den fagpolitiske debatten. Med utgangspunkt i kvalitative intervjuer med 26 unge voksne som vokste opp i slektsfosterhjem, retter vi fokuset mot deres samværsfortellinger og problemene de vektlegger. Hensikten er å gå i dybden på hva problemer kan være, samt utvide rammene for hvilke fortellinger som skal gis plass og gyldighet når samvær etter omsorgsovertakelse diskuteres.

Most children in foster care have contact with their parents. This is in line with legislation emphasizing the right to have contact, which builds on cultural values in which biological parent-child relationships are given significant meaning. In some respects, research confirms the importance of parental contact, but also shows that such contact can be problematic. Yet, the more difficult aspects of parental contact are given little attention in policy debates. Building on interviews with 26 young adults who grew up in kinship care, we focus on the problems they highlight in their contact narratives. The aim is to gain in-depth understanding of what problems can be, and expand the framework for which stories should be given validity when parental contact is under discussion.

3-2021, årgang 98

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Inger Oterholm, professor, VID

Elisiv Bakketeig, forsker I, Oslo Met – storbyuniversitetet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Reidun Follesø, professor, Universitetet i Agder

Viggo Krüger, førsteamanuensis, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

Øivin Christiansen, seniorforsker, NORCE

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon