Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
LEDER
(side 234-235)
av Reidun Follesø
Vitenskapelig publikasjon
(side 236-249)
av Tone Jørgensen & Kåre Heggen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ønsker vi å diskutere korleis skjønnet i barnevernssaker kan styrkast, med spesielt fokus på potensialet som ligg i det barnevernfaglege kollegiet. Vi spør korleis drøftingar i kollegagruppa kan bidra som ein ressurs i skjønnsvurderingar, spesielt i handteringa av den kompleksiteten og uvissa som ofte kjenneteiknar barnevernssaker. Med utgangspunkt i Bernardo Zacka sine perspektiv på moralsk skjønn og typiske fallgruver i skjønnsutøving diskuterer vi korleis organisatoriske grep på arbeidsplassen kan bidra til at skjønnet vert gjort til gjenstand for kritisk refleksjon og diskusjon. Studien som denne artikkelen bygger på, illustrerer to ulike drøftingslogikkar i eit kollegafellesskap, som vi kallar stabiliserande og korrigerande drøftingspraksis. På bakgrunn av dette drøftar vi om og korleis kunnskapsmessig og moralsk heterogenitet i kollegafellesskapen kan bidra til auka kvalitet i vurderingane, og på denne måten styrke det faglege skjønnet.

In this article we discuss how professional discretion in child welfare cases can be strengthened, with special focus on the potential that lies in case discussions. We ask how case discussions in professional teams can increase the quality of discretionary assessments, especially when dealing with the complexities and uncertainties that often characterize child welfare cases. Based on Bernardo Zacka’s perspective on moral reasoning in the professional exercise of discretion, we discuss how peers can provide accountability when the organizational culture is characterized by heterogeneity. In the article, we illustrate two different types of discussion practices and argue for the importance of case discussions in child welfare cases in which peers with different knowledge backgrounds, skills and values take part.

Barnets rett til å bli hørt
En analyse av hvordan barnets uttalelser blir vektet av fylkesnemnda når det skal fattes vedtak om omsorgsovertakelse
Vitenskapelig publikasjon
(side 250-265)
av Tina Gerdts-Andresen & Heidi Aarum Hansen
SammendragEngelsk sammendrag

Denne studien ser nærmere på hvordan barns uttalelser blir vektet av fylkesnemnda i vurdering av omsorgsovertakelse. Datamaterialet omhandler totalt 147 barn i alderen fra nyfødt til 16 år. Innholdsanalysen i denne studien antyder at fylkesnemndas vekting av barns uttalelser fremstår som utydelig, og det er følgelig ikke klart hvorvidt barna som var involvert i studien, hadde en reell medvirkning i beslutningsprosessen. Det fremstår som om barnas uttalelser kun var vektlagt i tilfeller der deres synspunkter var i samsvar med annen informasjon i saken, uavhengig av barnas alder og modenhet.

This study takes a closer look at how children’s statements are weighted by the County Social Welfare Board when considering issuing a care order. The analysis comprises a total of 147 children aged from newborn to 16 years old. The content analysis in this study suggests that the child’s involvement in care order cases appears to be indistinct, and it is difficult to consider whether children in this study have had a real contribution in the decision- making process. The child’s view appears emphasized only in cases where the child’s view is consistent with other information in the case, regardless of the child’s age and maturity.

Langt nok fra eller tett nok på?
Lokalpolitisk ansvar og eierskap for barneverntjenesten
(side 266-282)
av Hanne Ingerslev
Sammendrag

Denne artikkelen handler om endringer i oppfatning og virkemidler med hensyn til hva som legger til rette for et aktivt lokalpolitisk ansvar for barneverntjenesten. Den kommunale barneverntjenesten er avhengig av lokalpolitikere som forstår sitt ansvar for at tjenesten har nødvendig kompetanse og kapasitet til å ivareta kommunens oppgaver for barn og unge i risiko. Dette fordrer lokalpolitikere som er tett nok på tjenesten til å kunne danne seg et bilde av hvordan tjenesten arbeider. I 1992 ble det gjennom endringer i lovverk og styringssystem etablert avstand mellom lokalpolitikere og barneverntjeneste. Dette fikk innvirkning på politikernes innsyn i tjenesten. Den siste tiden har avstanden som den gang ble innført, blitt problematisert. I forslag til ny barnevernlov, som legges frem for Stortinget i 2021, foreslås det lovendringer som skal tilrettelegge for en styrking av kommuneledelsens overordnete ansvar for barneverntjenesten. Det kan bety at avstanden som ble etablert for nesten 30 år siden, vil minske.

4-2020, årgang 97

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Universitet i Agder

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Ellisiv Bakketeig, forsker, Oslo Met – storbyuniversitetet

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

Øivin Christiansen, seniorforsker, NORCE

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon