Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
LEDER
(side 166-167)
av Reidun Follesø
Mentorgrupper i utdanningen –
en vei til profesjonell dannelse hos barnevernsarbeidere?
(side 168-184)
av Sigrid Nordstoga
Sammendrag

Spørsmålet om hva som er den beste kompetansen for å arbeide i barnevernet, er et stadig aktuelt tema. Det er mye som skal være på plass for å kunne møte barn, unge og familier i krevende livssituasjoner på en verdig og god måte. Det spesielle med å arbeide i barnevernet er at det handler om barn som trenger noe mer enn det foreldrene kan gi. Det offentlige griper inn og skal være en støtte i barn og familiers dagligliv. Allerede her ligger det en utfordring ved at et offentlig system og menneskers private hjem møtes. For den barnevernsansatte betyr det en rolle som innebærer både å være personlig og offentlig yrkesutøver på samme tid og til enhver tid å handle til barnets beste. I denne artikkelen bruker vi begrepet, profesjonell dannelse om denne formen for væremåte i yrkesutøvelsen.

(side 186-195)
av Anette Andersen, Heidi Frantzen og Marte Knag Fylkesnes
Sammendrag

En utfordring i utviklingen av kompetanseprogrammer er å designe programmene så de fører til praksisutvikling i det daglige arbeidet. Denne artikkelen introduserer Kompetansehjulet som modell for kompetanse i barnverntjenesten. I Tjenestestøtteprogrammet brukes denne modellen for å synliggjøre «hva som trengs» i den daglige profesjonsutøvelsen for at barn og unge skal få den hjelpen de har behov for til rett tid. Tjenestestøtteprogrammet er et av tiltakene Bufdir har igangsatt gjennom strategiplanen «Mer kunnskap – bedre barnevern». Programmet har søkelys på undersøkelses- og hjelpetiltaksarbeid. Målsettingen er at hver enkelt deltaker skal heve sin kompetanse, og at tjenesten skal utvikle strukturer for systematisering og kvalitetssikring. Kompetansehjulet stimulerer til strukturert refleksjon rundt områdene den enkelte barnevernstjenesten har størst behov for kompetanseutvikling innenfor. Modellen brukes også av den enkelte deltaker til refleksjon over sine egne utviklingsbehov. Målet med artikkelen er å beskrive Kompetansehjulet som modell for hva barnevernfaglig kompetanse «er», samt dele våre erfaringer med å bruke den som pedagogisk verktøy i Tjenestestøtteprogrammet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 196-213)
av Tonje Gundersen og Jorunn T. Jessen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvilke erfaringer har fosterforeldres egne barn med å ha fostersøsken, og hvilke forandringer har det ført til for dem i familien? Disse spørsmålene besvarer vi på bakgrunn av en spørreundersøkelse til fosterforeldres egne barn i alderen 12–25 år (N=380). Sammenlignet med myndighetenes vektlegging av hvordan fosterbarna har det og hvordan de skal ivaretas på en best mulig måte i fosterfamilien, har fosterforeldrenes egne barn blitt viet mindre oppmerksomhet. Resultatene i denne studien viser at mange unge trives med å ha fostersøsken, mens andre ikke gjør det, men de fleste rapporterer om utfordringer. Særlig synes tid og oppmerksomhet fra foreldre å være en kritisk faktor. Mange etterlyser også bedre oppfølging og informasjon fra barnevernet. På bakgrunn av erfaringene til fosterforeldres egne barn diskuterer vi hvordan barneverntjenesten kan bidra for å bedre situasjonen.

How do foster parents’ own children experience having foster siblings, and what kind of changes does fostering involve for them in the family? These questions are answered by analysing survey data from 380 young people between 12–25 years of age. Compared to foster children, less attention has been given to these children’s experiences. This study shows that most, but not all, foster carers’ own children have a good relationship with their foster siblings. However, nearly all also report challenges, such as less time and attention from their parents and lack of involvement and information from the child welfare services. Based on the foster parents own children’s experiences, we discuss how the child welfare services can assist in improving the situation.

Vitenskapelig publikasjon
(side 214-229)
av Gro Ulset
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen baserer seg på en kvalitativ intervjustudie hvis formål var å få innsikt i skoleerfaringene til ungdommer som bor i barneverninstitusjoner. Hva betyr skole for dem, hvordan opplever og beskriver de sin egen skolesituasjon, og hva skal til for at de skal trives i skolen? Studien viser at ungdommenes perspektiver er sammensatte og komplekse; de gir uttrykk for at skolegang er viktig og nødvendig, samtidig som de har erfart eller erfarer faglige og/eller sosiale utfordringer i skolen. I forbindelse med tiden under barnevernets omsorg har gjentatte flyttinger og dertil skolebytter skapt særlige utfordringer for flere av ungdommene. De av ungdommene som ikke har måttet flytte og/eller byttet skoler gjentatte ganger, forteller, på sin side, om opplevd tilhørighet og trivsel i skolen. Studien viser videre at ungdommene oppfatter at miljøpersonalet i institusjonene er opptatt av skole, men i noe ulik grad og på ulikt vis, og at opplevd trivsel i skolen fremfor alt handler om sosiale relasjoner med medelever og lærere og det å kjenne tilhørighet.

The article is based upon a qualitative study in which eight adolescent residents in four child welfare institutions in Norway were interviewed about their school experiences. The purpose of the study was to develop knowledge and to achieve deep insight into these young peoples’ expressed school experiences. What does school mean to them, how do they describe their situation in school, and what do they experience as important when it comes to subjective wellbeing in school? The study shows that their experiences are rather complex. Repeated relocations and change of schools while in public care have resulted in considerable difficulties for some of them. These difficulties are related both to school subjects and socialization. On the other hand it seems that those who have had the same child welfare institution as their home for several years, and/or who have not experienced relocations and thereto several changes of school, are more satisfied. Further, the study shows that the youths perceive that the care workers pay particular attention to their school attendance. Moreover, they interpret and describe the care workers’ genuine interest in school as varying. When it comes to subjective wellbeing in school, the adolescent residents, above all, seem to link this to social relations with classmates and teachers; this is a question of experiencing belonging.

3-2020, årgang 97

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Universitet i Agder

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Ellisiv Bakketeig, forsker, Oslo Met – storbyuniversitetet

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

Øivin Christiansen, seniorforsker, NORCE

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon