Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
LEDER
(side 138-139)
av Reidun Follesø
Metoden: hemmende eller fremmende?
En drøfting av metodebruk i profesjonelle samtaler med barn
(side 140-151)
av Idde Mari Baar-Dahl
Sammendrag

Denne artikkelen er en drøfting av metodebruk i profesjonelle samtaler med barn. Artikkelen tar utgangspunkt i den dialogiske samtalemetoden (DCM), og hensikten er å belyse faktorer som kan påvirke samtalens kvalitet ved anvendelsen av en spesifikk metode. Poenget med metodebruk er å sikre legitimitet og forutsigbarhet i samtalen ved å forholde seg til et gitt rammeverk. Sentrale spørsmål er i hvor stor grad barnevernkonsulentens dialogiske ferdigheter, dømmekraft og sensitivitet overfor barnets behov påvirker metodebruken og dens utbytte i samtalen.

Råd og veiledning som tiltak i barneverntjenesten
– Utviklingsstøtte for barn eller standardisering av foreldreskap?
Vitenskapelig publikasjon
(side 152-170)
av Eirinn Hesvik Ljones, Ragnhild Hollekim og Øivin Christiansen
SammendragEngelsk sammendrag

Råd og veiledning er det mest brukte hjelpetiltaket i norsk barneverntjeneste. Det er samtidig et tiltak med svært varierende utforming, noe som gir grunn til å tro at tiltaket også kan ha et bredt spekter av formål. Så langt vi kjenner til, foreligger det ikke studier av råd og veiledning med den hensikt å undersøke hva som er formålet med denne type tiltak i en barnevernsammenheng. Med utgangspunkt i vedtak og tiltaksplaner for 84 familier samlet inn fra 14 ulike kommunale barneverntjenester i Norge, har vi studert hva barneverntjenesten ønsker å oppnå med å sette inn råd og veiledning som hjelpetiltak. Vi har også utforsket hva disse dokumentene kan si oss om hvilken rolle og posisjon barnevernet inntar når de setter inn denne type tiltak for å hjelpe barn og foreldre. Analysene viser at det i hovedsak fokuseres på ulike sider ved foreldre-barn-dyaden og bedring av foreldrenes relasjonelle omsorgskompetanse. Foreldrenes utfordringer for øvrig og betydningen av familiens levekår gis mindre oppmerksomhet. Analysene indikerer at barneverntjenestene primært inntar en støttende rolle overfor foreldrene i tiltaket, men at kontrollelementer også er til stede i flere saker. Vi diskuterer, i lys av et

kritisk perspektiv, hvilken type kunnskap og normer som synes å ligge til grunn for tiltaket, og hvordan barnevernet gjennom råd og veiledning formidler og vedlikeholder en snever forståelse av hva som anses som godt foreldreskap.

Parent counselling is the most frequently used in-home measure in Norwegian child welfare services (CWS). At the same time, this is a measure that varies extensively concerning design and content. To our knowledge, research has so far failed to investigate what may be the aim of such measures in a child welfare context. We have explored which goals CWS wish to attain through this kind of in-home measures for children and parents, based on two specific types of decision-making documents from 84 children’s case files, collected from 14 different municipal CWS in Norway. We also explored, as emerging in the relevant documents, the role and position CWS assign themselves when they offer children and their families this particular measure. Findings showed, in these measures, a dominating focus on aspects related to the parent-child dyad, and how to improve parents’ relational up-bringing skills. Less attention was payed to challenges such as the parents’ mental health and socioeconomic factors. Furthermore, findings indicated that the CWS, primarily, takes on a supportive role in this measure. However, controlling elements are also present in several cases. Based on a critical perspective, we discuss what type of knowledge and prevailing notions that seemingly are underpinning such measures and how CWS, through parent counselling, convey and sustain narrow norms for what is considered proper parenthood.

Relasjoner mellom barn og voksne på barneverninstitusjoner i Norge
Vår tids forståelser sett i et historisk perspektiv
Vitenskapelig publikasjon
(side 172-188)
av Marianne Buen Sommerfeldt
SammendragEngelsk sammendrag

Det relasjonelle møtet mellom ansatte og ungdommer på barneverninstitusjoner er formet og betinget av ideologier, politiske føringer og faglige perspektiver i en gitt historisk og geografisk kontekst. Doktorgradsprosjektet denne artikkelen er en del av, omhandler ungdommer og ansattes relasjoner ved barneverninstitusjoner. Denne artikkelen utforsker hvordan planer for barneverninstitusjoner skaper et handlingsrom og samtidig legger rammer for sosialt arbeid ved barneverninstitusjoner i dag. Jeg har sett på institusjonsplaner for tre barneverninstitusjoner og hvordan barnet posisjoneres i disse tekstene, og deretter sett dette i lys av planer fra rundt 1850- og 1950-tallet. Hvordan tekstene posisjonerer barnet, åpner for bestemte praksiser, og gjennom et historisk perspektiv kommer det frem hvilke muligheter og begrensninger som kan følge av nåtidige forståelser av barnet. Artikkelens analysestrategi er inspirert av Foucaults (2001) genealogiske analyse. Arbeidet med materialet har tydeliggjort hvordan samtidige rasjonaler til det sosiale arbeidet strukturerer og klargjør handlingsrommet for de ansatte ved barneverninstitusjoner, og samtidig gir motsetningsfylte forventninger til hvordan de ansatte kan fylle sin rolle.

This article is part of a PhD project exploring the relationships between adolescents and social workers at child welfare residential care homes. The relationships between adolescents and social workers in residential care homes are shaped and conditioned by ideologies, political guidelines and professional perspectives in a given historical and geographical context. This article explores how plans for residential care homes create room for action, while at the same time setting limits for social work at the residential care homes today. I have looked at plans from three residential care homes and how the child is positioned in these texts, and then viewed these in the light of plans from the 1850s and 1950s. The ways in which the texts position the child create openings for certain practices, and from a historical standpoint, it identifies the possibilities and limitations that can result from current understandings of the child. The article’s analytical strategy is inspired by Foucault’s (2001) genealogical analysis. The work on the material has clarified how simultaneous rationalities and expectations of social work structure the space for the employees of the child welfare institution, at the same time as they provide contradictory expectations for how the employees should do their job.

Vitenskapelig publikasjon
(side 190-204)
av Inger Therese Øvrum og Siv Merete Kapstad
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen beskriver et nytt undervisningsopplegg der første års barnevernstudenter i løpet av ti uker gjennomfører en barnevernfaglig undersøkelse med utgangspunkt i en fiktiv sak. Studentene veiledes gjennom refleksjon og teori både via digitale læringsressurser og samhandling med medstudenter og faglærere mot en større forståelse for utøvelse av faglig og juridisk skjønn i en barnevernfaglig kontekst. Formålet er at studentene skal utvikle teoretisk og praktisk kompetanse som kan danne grunnlaget for en samlet profesjonell kompetanse. Det legges stor vekt på å la studentene jobbe med praktiske problemstillinger som representerer det komplekse barnevernsfeltet. Dette krever stor grad av faglighet, men det utfordrer også studentenes verdier og holdninger. En god barnevernspedagog må evne å finne gode løsninger i komplekse situasjoner der det ikke finnes fasitsvar, og der mange hensyn må tas i betraktning og veies mot hverandre. Vi som undervisere må legge til rette for danning og utvikling av en slik samlet profesjonell kompetanse. Det er krevende å legge til rette for en slik danning på et nivå som individene i en studentgruppe kan nyttiggjøre seg av. Utfordringen til undervisningsstedene er å finne frem til undervisnings- og læringsformer som legger til rette for at hver især utvikler sin profesjonelle kompetanse.

The article describes a new teaching plan in which first-year child welfare students will conduct a ten-week child welfare investigation based on a fictitious case. Through reflection and theory, students are guided through both digital learning resources and interaction with fellow students and teachers towards greater understanding of professional and legal discretion in a child welfare subject context. Emphasis is placed on letting students work on practical issues that represent the complexity in the child welfare field. This requires a high degree of professionalism, but it also challenges the students’ values and attitudes. The challenge for the educational institutions is to find teaching and learning methods that facilitate the individual development of professional skills.

NEKROLOG
Nekrolog
Are Antonsen
(side 205-206)
av Tor Slettebø

3-2019, årgang 96

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Nord Universitet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Øivin Christiansen, ph.d., Universitetet i Bergen

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon