Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-5)
av Reidun Follesø, Elisiv Bakketeig, Ingrid Blindheim, Øivin Christiansen, Viggo Krüger og Inger Oterholm
«Hvis det går en dag uten musikk, føler jeg at jeg ikke har levd den dagen»
– om ungdommers musikkbruk som en eksistensiell ressurs
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-21)
av Hege Bjørnestøl Beckmann
SammendragEngelsk sammendrag

Den nylig publiserte UNGDATA-undersøkelsen viser at et stort antall av dagens ungdommer rapporterer om psykiske helseplager, på tross av at de har venner, trives på skolen og har gode framtidsutsikter. For ungdommer tilknyttet barnevernet er de psykiske utfordringene enda mer fremtredende. Oftest er utfordringene knyttet til en følelse av stress, utilstrekkelighet, ensomhet og mangel på mening i tilværelsen. I denne artikkelen diskuterer jeg hvorvidt ungdommers musikkbruk kan bidra i dette henseende. Det empiriske materialet er kvalitative intervjuer med 18 ungdommer fra 16 til 19 år. Analysen av intervjuene viser at ungdommer svært ofte lar musikk infiltrere hverdagsaktiviteter, og at de opplever at musikk på ulike måter bidrar positivt inn i deres meningsdannelse, og fyller et eksistensielt tomrom.

Recent publications within youth research indicate that a large number of today’s adolescents struggle with mental health issues. This is despite the fact that they have friends, enjoy school, and have plans for the future. Young people connected to the Child Welfare Service report these problems in particular. The causes are most frequently connected to a sense of inadequacy, stress, loneliness and lack of meaning in life. In this article, I will discuss whether the adolescent’s daily consumption of music has the capacity to contribute in this regard. The empirical material includes qualitative interviews with eighteen adolescents from ages 16–19. The analysis shows how music infiltrates adolescents’ everyday activities and that it can be a resource connected to their construction of meaning and existential understanding.

(side 22-38)
av Christine Wilhelmsen og Gisle Fuhr
Sammendrag

I denne artikkelen diskuterer vi hvordan musikkterapi kan brukes som relasjonsarbeid med ungdom som er under barnevernets omsorg. Vi presenterer tre praksiseksempler som viser forskjellige relasjonelle prosesser med ungdommer som har deltatt i musikkterapi over lengre tid, og ser disse i lys av teori fra psykologi, barnevern og musikkterapi. Bordins teori rundt den terapeutiske alliansen fungerer som en ramme for diskusjonen, hvor det blant annet reflekteres rundt rolle- og ansvarsfordeling mellom ungdom og musikkterapeut, premisser for ungdommenes deltakelse og verdien av det musikalske samarbeidet i relasjonen. Vi konkluderer med at musikktilbud hvor aktivitetene tilpasses ungdommenes individuelle relasjonelle behov, kan være en egnet fremgangsmåte for å gi dem positive relasjonserfaringer med voksne omsorgspersoner.1

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-55)
av Viggo Krüger, Therese Risnes, Cecilie Sand Nilsen og Thomas Høiseth
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er en casestudie av et musikkprosjekt på ungdomstrinnet rettet mot ungdommer med barnevernsbakgrunn. Målet for prosjektet var å undersøke hvordan musikkterapi, med en tverrfaglig og tverretatlig målsetting, kan bidra til å bedre skolens psykososiale miljø og med det fremme elevenes skoletrivsel. Vi har intervjuet skoleansatte som forteller om sine erfaringer fra musikkprosjektet. Kvalitative funn inkluderer følgende temaer: musikkterapi fremmer relasjonsarbeid, frirom for opplevelse av mestring, medbestemmelse og samhandling og utfordringer med gjennomføring av musikkprosjektet. I drøftingen ser vi på musikkterapi som en helhetlig tilnærming til skolens forebyggende folkehelsearbeid der det felles målet er å bygge bro mellom individuelle og gruppeorienterte tiltak (Helsedirektoratet, 2019). Ut fra teorigrunnlag og analyse av data utledes tre musikkterapeutiske strategier som kan være retningsgivende for videre praksis- og forskningsutvikling innen feltet. De tre strategiene, kalt personorientert strategi, gruppestrategi og samhandlingsstrategi, gir musikkterapeuten varierte rollemønstre med tilhørende funksjoner.

This article is a case study of a secondary-school music project aimed especially at young people with a child welfare background. In the case study, we interviewed school staff members who narrate their experiences as facilitators of the music project. The background to the music project is related to interdisciplinary goals such as strengthening the students’ psychosocial environment. We used qualitative focus-group interviews to gather the reflections. The reflections are presented, illuminated and discussed. Qualitative findings include the following topics: music therapy promotes relational work; experiences of individual freedom and mastery; participation and interaction and challenges with the music project. In the discussion section, we regard music therapy as a holistic approach to the school’s preventive public health work. The purpose of music therapy in secondary school is to safeguard security and relationships, to create experiences of coping and community, and to contribute to better interaction between agencies and services. Based on the theoretical basis and analysis of data, we derive three music therapeutic strategies – person-, group-, and interaction strategy. The various strategies furnish music therapy with a wide register of roles and functions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 56-68)
av Stine Lindahl Jacobsen
SammendragEngelsk sammendrag

Hvordan kan en musikterapeutisk tilgang styrke og sikre sårbare familiers interaktion og tilknytningsmønstre gennem et fokus på den nonverbale emotionelle kommunikation mellem forældre og barn? Det er fokus for denne artikel. Vi skal som samfund kunne tilbyde udsatte familier robuste udredninger med unikke informationer for at kunne styrke forældrekompetencer og forældre-barn-interaktioner og dermed sikre barnets tarv, og vi skal som samfund tilbyde evidensbaserede indsatser til at hjælpe de sårbare familier på rette vej igen. I denne artikel gennemgås en specifik musikterapeutisk udredningsmetode, Assessment of Parent-Child Interaction (APCI), der er udviklet af artiklens forfatter, primært på bagrund af egne kliniske erfaringer samt en efterfølgende forskningsbaseret validering af redskabet. Metoden har til hensigt netop at tilbyde troværdige og værdifulde informationer for at imødekomme samfundets udfordringer og for at fokusere målsætning for familieterapi. Artiklen stiller skarpt på mekanismerne bag metoden, herunder gennemgang af relevant teori samt den kliniske anvendelse set både fra terapeuters og familiers vinkel. Som en behandlingstilgang er musikterapien tilsvarende relevant, da effektstudier viser forbedret forældre-barn-kommunikation og et bedre indbyrdes forhold, forbedret udvikling for barnet og bedre velfærd for forældrene.

The focus for this article is social challenges around supporting and securing interaction and attachment within vulnerable families using a music-therapy approach. Music therapy with vulnerable children and families has good, broad applications, and by offering valuable information from robust music therapy assessment methods, it is possible to strengthen parenting competences and parent-child interaction. “Assessment of Parent-Child Interaction (APCI)” is a music-therapy assessment tool developed by the author in order to meet some of the social challenges by offering information to aid goal-setting for treatment. Music therapy as a general approach is also relevant in family-therapy work, and effect studies show improved parent-child communication and relationship, improved development for the child, and better wellbeing for the parent.

Vitenskapelig publikasjon
(side 70-85)
av Niels Ulrik Sørensen og Anne Mette W. Nielsen
SammendragEngelsk sammendrag

Det formelle uddannelsessystem er omdrejningspunktet i arbejdet med at inkludere unge på kanten af samfundet. Mange unge har imidlertid svært ved at finde mening med skolen, der ofte mangler koblinger til resten af deres liv. I denne artikel fokuserer vi på en alternativ social arena, der søger at styrke og forbedre livskvaliteten for unge på kanten. Artiklen bygger på nyere undersøgelser af unge i sårbare positioner, der deltager i kunstprojekter, og viser, hvordan projekterne skaber en forskel set fra de unges egne perspektiver. Med afsæt i de unges fortællinger og observationer på projekterne dykker artiklen ned i de kunstneriske processer i projekterne og identificerer seks elementer på tværs af disse, som gør en forskel for unge på kanten af samfundet.

The formal educational system has become a focal point in social work dealing with inclusion of youth on the edge of society. However, many young people on the edge find it difficult to make sense of formal education, which to a great extend is detached from the rest of their lives. In this article, we focus on an alternative social arena working to improve the quality of life among youth on the edge. Based on a recent study, the article focuses on young people in community art projects, and it analyses how the projects make a difference for them. The article introduces six core elements present in young people’s accounts about how art can work across art forms and projects.

Vitenskapelig publikasjon
(side 86-103)
av Svein Fuglestad, Elisabeth Grønning og Jan Storø
SammendragEngelsk sammendrag

Aktivitetsfaget er sentralt i barnevernspedagogutdanningen. Faget har imidlertid ikke vært gjenstand for forskning og er i liten grad beskrevet i faglitteraturen. I denne artikkelen gjengir vi funnene fra en undersøkelse blant barnevernstudenter om deres syn på aktivitetsfaget i lys av et nytteperspektiv. Vi har også spurt studentene om de fikk brukt det de hadde lært mens de var i praksis. Vi diskuterer hvordan vi kan forstå nytte, og ut fra studentenes svar ser vi på anvendt nytte og opplevd nytte. Dessuten diskuterer vi ulike variasjoner og kombinasjoner av nyttebegrepet. Vi konkluderer med at det er behov for videre forskning på dette temaet, både som fag i utdanningen og hvorvidt den kompetansen det fører til, blir brukt i feltet.

The activity subject is central to the child-welfare education program. However, this field has not been the subject of research, and is described in the literature only to a limited extent. In this article, we present the findings from a study among child-welfare students about their views on the activity subject. We also asked the students whether or not they were able to use what they had learnt while they were on practical training placements. We discuss how we can understand utility, and based on the findings in our study we look at both applied and experienced utility. In addition, we discuss different variations and combinations of utility. We conclude that there is a need for further research on this topic, both as a subject in the curriculum and whether the competencies it leads to are practised in the field.

Vitenskapelig publikasjon
(side 104-116)
av Ingrid Nilsen Lie og Tor Jørgen Schjelde
SammendragEngelsk sammendrag

En stor andel av dagens studenter har vokst opp i en digital hverdag. Dagens studenter ønsker et større innslag av digitale undervisnings- og læringsmetoder. For å imøtekomme dette ønsket har vi innført aktivitetskravet om å lage digitale fortellinger fra praksisperiodene i profesjonsutdannelsen. I denne undersøkelsen utforsker vi hvordan studentene lærer når de lager digitale fortellinger, og innholdet i studentenes narrativer. Vi har intervjuet ti studenter og vurdert 89 av studentenes digitale fortellinger. Studentene lærer gjennom refleksjon rundt egen og andres praksis når de produserer sine fortellinger. Narrativene til studentene er forskjellige på første og andre studieår fordi de digitale fortellingene avspeiler utviklingsprosessen studentene gjennomgår, samt endringer i utdannelsen mot mer yrkesspesifikt innhold.

A great many of today’s students have grown up in a digital society. Today’s students demand a greater range of digital teaching and learning methods. To accommodate this wish, we have introduced the requirement for digital storytelling from the periods of practical training in professional education. In this article, we explore both how the students learn when they produce digital stories, and the contents of those stories. We interviewed 10 students and evaluated 89 of the students’ digital stories. The students learn through reflection on their own and others’ practices when they produce their stories. The narratives of the students are different in the first and second year of study because the digital narratives reflect the developmental process that students undergo.

(side 120-130)
av Randi Edland Kroken
Sammendrag

Hvordan kan litteratur formidle stemninger fra barns erfaringsverden som fagspråk vanskelig kan? Hvordan kan vi som på ulike måter arbeider med barnevern, la oss inspirere av litteratur? Ikke bare slik at det utvider våre forståelser, men også til å gi mot og energi til videre faglig utvikling og til å formidle stemmer fra myke brukere, som barn i utgangspunktet er. Jeg skal i dette essayet forsøke å vise hvordan det å kommunisere med litteratur kan bli avgjørende for å kunne utvikle vår sensitivitet og forestillingsevne overfor mennesker i utsatte posisjoner. Særlig vil jeg reflektere over noen utfordringer med å formidle stemmer fra en myk sektor i en sentralisert tid, der de som styrer, befinner seg på lang avstand fra der den konkrete hjelpen realiseres.

Nekrolog
Nekrolog
Turid Vogt Grinde
(side 131-132)
av Sturla Falck og Lars B. Kristofersen

1-2-2019, årgang 96

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Nord universitet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Ellisiv Bakketeig, forsker, Oslo Met – storbyuniversitet

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

Øivin Christiansen, seniorforsker, NORCE


ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon