Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
LEDER
(side 220-222)
av Reidun Follesø
(side 224-237)
av Veronika Paulsen
Sammendrag

Denne artikkelen bygger på avhandlingen «Overgang til voksenlivet for ungdom i barnevernet» (Paulsen, 2017), som fokuserer på ettervern og støtte for ungdommer som har vært i barnevernet, og deres vei mot voksenlivet. Målet med avhandlingen har vært både å utvikle forskningsfeltet på området og å gi relevante bidrag til praksisfeltet. Ofte etterspørres det at forskningen bør konkretiseres og gjøres mer tilgjengelig, slik at den er nyttig for praksisfeltet. I denne artikkelen er målet nettopp dette: å bruke forskningen til å gi innspill til noen av områdene det vil være viktig å fokusere på i videreutviklingen av oppfølgingstilbudet til unge i overgangen til voksenlivet. Artikkelen baseres i første rekke på funn fra min avhandling, men jeg tar også i bruk annen forskning på norske forhold (Bakketeig & Backe-Hansen, 2008; Oterholm, 2015; Storø, 2008, 2012). Jeg bruker også noe av den internasjonale forskningen. For selv om både kontekst og velferdssystemer varierer mellom ulike land, er forskningen relativt entydig når det kommer til disse ungdommenes grunnleggende behov i overgangen til voksenlivet.

DEBATTARTIKKEL
(side 238-240)
av Vilde Adolfsen
Sammendrag

Landsforeningen for barnevernsbarn (LFB) er en medlems- og interesseorganisasjon som jobber for å bedre barn og unges rettigheter i møte med barnevernet, samt for å endre stereotype holdninger til barnevernet og barnevernsbarn.
LFB ble stiftet 21. februar i 1997 etter stort engasjement fra ungdommer som ønsket å bruke sine erfaringer fra barnevernet til noe konstruktivt. Organisasjonen er opptatt av å ta barn og unges opplevelser på alvor og forvalte disse erfaringene på en måte som fører til et bedre og mer hensiktsmessig barnevern. For å være medlem i LFB må man selv ha eller ha hatt tiltak fra barneverntjenesten, så foreningen involverer barnevernsbarna selv i alle ledd i organisasjonen. Medlemmene har også muligheten til å bli erfaringskonsulenter.
LFB har vært en sterk pådriver for ettervern, brukermedvirkning og brukerinvolvering i dagens barnevern. I dag er de fortsatt en sterk samfunnsaktør som blir lyttet til av de som bestemmer, og fundamentet er den erfaringskunnskapen de kan bidra med.
I høst har LFB gjennomført underskriftskampanjen #takkmamma. Som en del av denne inviterte Fellesorganisasjonen (FO) og LFB til et frokostmøte 11. september, der underskriftene ble overlevert til barneministeren.
Her kan du lese innlegget fra LFBs leder Vilde Adolfsen.

(side 242-247)
av Merethe Løland
Sammendrag

Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF) er en interesse- og støtteorganisasjon for foreldre som har barn plassert i barnevernet.
Bakgrunnen for organisasjonsetableringen var at foreldre i like livssituasjoner ønsket å kunne støtte hverandre, samtidig som de også ville være en høringsinstans for myndighetene i saker som angår barnevernet. OBF vil være en interesseorganisasjon for foreldre tilsvarende andre aktører i barnevernet, som Norsk Fosterhjemsforening og Landsforeningen for barnevernsbarn. Målet er å bedre både foreldre og barns livssituasjon og å tydeliggjøre foreldres stemmer når barnevernet diskuteres.
Da Fylkesnemndene markerte sine første 25 år, var OBF ved leder Merethe Løland invitert til å holde et innlegg. Dette kan du lese i sin helhet her.

Vitenskapelig publikasjon
(side 248-264)
av Aina Aune Kane og Sissel Neverdal
SammendragEngelsk sammendrag

I forbindelse med revidering av lov om barneverntjenester har det regjeringsoppnevnte Barnevernslovutvalget foreslått å avgrense barneverntjenestens forebyggingsansvar til å spesifikt omfatte de barn som er «i risiko», og som har «særlig behov» for bistand. Alle barn har imidlertid et menneskerettslig krav på trygge oppvekstvilkår. Barneverntjenesten har en særlig kompetanse og erfaring med barn i risiko og bør derfor ta del i samfunnets kollektive ansvar for barn. Hensikten er å sikre nødvendig kompetanseutveksling med andre instanser som arbeider med og for barn. Slik kompetanseutveksling kan igjen sikre kortreist handlekraft innenfor lokalsamfunnene, motvirke individualisering av oppvekstproblematikk i lokalsamfunnene og sikre at barns egne perspektiver får nødvendig fokus i det universelle forebyggingsarbeidet.

In connection with the current revision of the Child Protection Act, the appointed committee has proposed to delineate the Child Protection Services' prevention responsibility to specifically address children at risk and in need of assistance. However, all children have fundamental human rights regarding a safe upbringing. The Child Protection Services have particular expertise and experience with children at risk. Their participation, in the collective responsibility for children in general can thus ensure the necessary exchange of expertise with other bodies working with and for children. Such shared competence can promote timely and targeted actions within communities, counteract individualization of childhood problems, and also ensure that children's perspectives are given the necessary focus in the universal prevention work.

4-2018, årgang 95

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Nord Universitet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Øivin Christiansen, ph.d., Universitetet i Bergen

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon