Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Mentalisering –
en fenomenologisk kritikk
(side 80-94)
av Per Lorentzen
Sammendrag

I løpet av de seneste årene har mentalisering oppnådd status som et nøkkelbegrep, for ikke å si motebegrep, i klinisk psykologisk teori og praksis. Mentaliseringsteorien, som er knyttet til den såkalte Fonagy-gruppen, er blitt et toneangivende perspektiv, både med tanke på å forstå barns selvutvikling, hvordan psykiske lidelser oppstår, og hva som er sentralt i psykoterapeutisk behandling. I tillegg har mentaliseringsteorien fått fotfeste i flere tilgrensende fagfelt, ikke minst i barnevernet. Et søk i Lovdata.no på ordet mentalisering viser at begrepet forekommer i 220 avgjørelser og dommer i Fylkesnemnda og rettsapparatet. Så å si alle nye pensumbøker innenfor det sosialfaglige feltet skriver om mentalisering, og som underviser for kommende barnevernspedagoger ved OsloMet – storbyuniversitetet erfarer jeg at studentene ofte trekker frem mentalisering i sine skriftlige arbeider. I denne artikkelen er det ambisjonen min å rette et kritisk søkelys på mentalisering og teorien bak. Mitt kritiske blikk retter seg særlig mot det som synes å være mentaliseringsteoriens oppfatning av hva mennesket er, synet på relasjonen mellom mennesker og det sosiale livet. Jeg utfordrer mentaliseringsteoriens perspektiver på hvordan mennesker forstår hverandre, og trekker frem perspektiver fra fenomenologisk filosofi og sosial interaksjonsteori som alternativer.

«Da skjønte jeg at nå smeller det snart»
Voksne som opplevde vold i barndommen ser tilbake
Vitenskapelig publikasjon
(side 96-109)
av Agnete Bersvendsen og Mona-Iren Hauge
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen undersøker hvordan voksne ser tilbake på sine opplevelser med å håndtere vold som de ble utsatt for av sine omsorgspersoner i oppveksten. Artikkelen bygger på kvalitative intervjuer med syv voksne i alderen 18 til 60 år som alle har vokst opp i hjem der en av omsorgspersonene gjentatte ganger har utøvd vold mot dem og andre i familien. Narrativ teori og sosiokulturell teori er benyttet som teoretiske perspektiver i analysen. Narrativ teori tar utgangspunkt i at mennesker skaper mening og sammenheng gjennom fortellinger, og perspektivet kan hjelpe oss til å forstå mer om deres opplevelser og forståelser av volden de opplevde som barn. Sosiokulturell teori handler om å forstå læring som noe som skjer i en sosial og kulturell kontekst. Begrepet «kontrakter» benyttes i sosiokulturell teori og handler om underforståtte avtaler som utvikles mellom mennesker. Ved å anvende dette begrepet er det også mulig å få øye på kontrakter mellom deltakerne som barn, den som utøvde vold, og andre i familien.

    Deltakerne beskrev hvordan de som barn fant måter å forhindre omsorgspersonen fra å utøve vold mot dem selv eller andre i familien på. Etter at en voldsepisode hadde funnet sted, var det en underforstått enighet om ikke å snakke om det som hadde skjedd. Dette ble en måte å normalisere situasjonen og reetablere vanlig hverdag på. Til tross for at det kunne gå lang tid mellom voldsepisodene, beskriver de som deltok i undersøkelsen hvordan de daglig kjente på uro for vold, og forsøk på å hindre dette fra å skje ble en del av hverdagslivet.

I møte med barn og familier der vold utøves, kan profesjonsutøvere komme til å konsentrere oppmerksomheten rundt de enkelte voldsepisodene. En slik tilnærming kan overse at vold i hjemmet griper inn i barns hverdagsliv og gjør dem utrygge og vare for stemninger, også i de periodene der vold ikke forekommer. Vold i hjemmet endrer barns oppvekstbetingelser og griper inn i deres liv, også når vold ikke lenger er en del av deres hverdagsliv.

This article is based on qualitative interviews with seven adults from the age of 18 to 60 years who grew up with domestic violence. The adults described a sensitivity against the caregiver who was violent, and how they tried to prevent violence in several ways. When violence could not be prevented, the interviews contain descriptions of efforts to help the family to get reestablish ‘normal’ everyday life. Children who grow up with domestic violence try out different ways of preventing violence form occurring and to normalize the situation by pretending it never happened in the aftermath of a violent episode. The sensitivity many children develop may continue for years, also when the violence no longer occurs. To better help children and families exposed to domestic violence, it is vital to acknowledge the way violence alters children's feelings of safety and that they may need help and support also when violence no longer is a part of their everyday lives.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-126)
av Hilde Anette Aamodt og Svein Mossige
SammendragEngelsk sammendrag

Mange barn under omsorg har begrenset samvær med sine biologiske foreldre. Kontakt gjennom sosiale medier er ikke omfattet av det avtalefestede samværet og kan derfor gi foreldre og barn muligheter til kontakt de ellers ikke ville hatt. Denne artikkelen springer ut av et prosjekt hvor vi utforsket denne formen for kontakt mellom barn og foreldre. I prosjektet var vi opptatt av hvilke muligheter og utfordringer en slik kontakt kan skape både for det enkelte barn, for barnets foreldre, dets fosterforeldre og for saksbehandlere i barnevernet. Med sosiale medier har foreldre anledning til å utøve et kontinuerlig press overfor barnet. Flere av informantene beskriver hvordan dette kan skape så mye uro for barnet at det ikke klarer å knytte tilhørighet til en ny omsorgsbase, og hvordan dette kan hindre barnets muligheter til utvikling og tilknytning til nye omsorgspersoner. Men kontakt gjennom sosiale medier gir også muligheter for å gjøre hverdagen mer håndterlig. Kontakten gjennom sosiale medier lar seg vanskelig kontrollere og regulere. Et godt foreldresamarbeid blir da avgjørende for hvordan kontakten gjennom sosiale medier påvirker barnets hverdagsliv. I de situasjonene hvor kontakten ble ansett som negativ for barnet, beskrives foreldresamarbeid som den beste og kanskje eneste reelle løsningen for å kunne beskytte barnet.

Many children in care have limited visitation with their biological parents. Contact through social media is not covered by the contractual assemblage and can therefore give parents and children opportunities for contact they would not otherwise have had. This article runs out of a project where we explored this form of contact between children and parents. With social media parents are able to provide a continuous pressure towards the child. However, this contact also represent opportunities by making everyday life more manageable for children living in foster homes or institutions. Contact through social media are difficult to control and regulate. A good parental cooperation are crucial for how the contact through social media affects the child's everyday life.

Vitenskapelig publikasjon
(side 128-142)
av Steinar Thorvaldsen, Bodil Bakkelund Westgren, Gunstein Egeberg og John A. Rønning
SammendragEngelsk sammendrag

Et utvalg av barne- og ungdomsskoler (alder 9–16 år) deltar i forskningsprosjektet «Trivsel i Tromsø». Disse skolene gjennomfører over flere år en omfattende undersøkelse av elevmiljøet. Denne artikkelen presenterer noen av resultatene fra prosjektets første skoleår (2013/14, N=878) og viser funn som er gjort om sammenhengen mellom psykiske vansker og ulike former for mobbing og trakassering.

Våre hovedfunn: Det er signifikant forskjell i den rapporterte psykiske helse mellom gruppene «Mobbet» og «Ikke mobbet». Elever som rapporterer å bli mobbet, har større forekomst av spesielt emosjonelle vansker, adferdsvansker og venneproblemer. Dette forholdet er tydelig for alle typer trakassering (fysisk, verbal, sosial, digital), og den digitale har negative effekter på lik linje med de tradisjonelle formene. Gode vennerelasjoner er den enkeltfaktoren som synes å ha størst beskyttelseseffekt mot mobbing.

A selection of schoolchildren (age 9-16 years) participates in the research project «Well-being in Tromsø». Their schools carry out a comprehensive survey of the schoolchild environment over several years. This article presents some of the results from the project's first year (2013/14, N = 878) and shows findings about the relationship between mental problems and various forms of bullying and harassment. Main findings: There is a significant difference in the reported mental health between the groups «Bullied» and «Not bullied». This relation is evident for all types of harassment (physical, verbal, social, cyber), and cyberbullying has a negative effect similar to the traditional forms. Good peer relation is the factor that seems to give the greatest protection against bullying.

Vitenskapelig publikasjon
(side 144-161)
av Aurora Bratterud Helgesen, Tora Standal-Knutsen, Marit Larsen og Stine Lehmann
SammendragEngelsk sammendrag

Det finnes ingen nasjonale tall om fosterbarns bruk av psykisk helsetjenester i Norge. Vårt mål var å undersøke hvor mange fosterbarn som hadde vært i kontakt med Psykisk helsevern for barn og unge (PHBU) og/eller Pedagogisk Psykologisk Tjeneste (PPT), samt hva som kjennetegner fosterbarna som har kontakt med disse tjenestene. Utvalget besto av 155 fosterbarn i alderen 6–12 år. Fosterforeldre fylte ut Strengths and Difficulties Questionnaire (SDQ), et spørreskjema om barnets sterke og svake sider. Informasjon om tjenestebruk, plasseringshistorikk og omsorgserfaringer før flytting i fosterhjem ble gitt av saksbehandler i barnevernstjenesten. Resultatene viste at 64,5 % av fosterbarna var eller hadde vært i kontakt med PHBU og/eller PPT. Økende grad av eksternaliserte og internaliserte vansker samt nedsatt dagliglivsfungering var hver for seg assosiert med kontakt. Fosterforeldres evne til å fange opp symptomer, samt organiseringen av barnevern- og helsetjenester i Norge, kan være medvirkende årsaker til at så mange fosterbarn kommer i kontakt.

There are no official data on Norwegian foster children's use of mental health services. Our aim was to examine the number of foster children in contact with child and adolescent mental health services and educational psychological services, and factors associated with contact. The sample consisted of 155 Norwegian foster children aged 6-12 years, with SDQ completed by foster parents and information from the child welfare service. Results showed that 64.5 % of the foster children were or had been in contact with PHBU and/or PPT, and 40 % with both. Increase in externalizing- and internalizing problems and impact were associated with contact when examined separately. Foster parents ability to detect symptoms and the organization of services might contribute to contact.

Vitenskapelig publikasjon
(side 162-180)
av Kjetil Andreas Ostling og Beate Jelstad Løvaas
SammendragEngelsk sammendrag

Til tross for at verdiers betydning i arbeidslivet har fått økt oppmerksomhet den senere tid, er kartleggingsstudier av verdier i det verditunge barnevernet et lite utforsket område. I denne studien undersøker forfatterne om det er samsvar mellom ledernes verdier og deres persepsjon av de verdier som er tillagt vekt i egen organisasjon og av myndighetene i barnevernet. Artikkelen er basert på en spørreundersøkelse til alle barnevernsledere i Oslo. Studien viser at moralske verdier slik som barnets beste anses som særlig viktig for lederne. Videre viser undersøkelsen at lederne oppfatter barnevernets verdier som viktigere for egen del enn for organisasjonen og myndighetene; verdiene graderes lavere jo høyere opp i systemet man beveger seg. Avslutningsvis drøfter forfatterne funnene samt peker på ulike aspekter ved verdibevisst ledelse som mulige praktiske implikasjoner.

Despite the fact that researchers and practitioners are increasingly interested in the role of values in organizations, the literature is relatively silent when it comes to values surveys within child welfare services. In this study, value congruence between leaders, organization and government is investigated by measuring the leaders´ perception of the values of the organization and the government. The empirical data are based on a quantitative survey of leaders within child welfare services in Oslo. The study shows that moral values such as ´the best interest of the child´ are considered significant to the leaders. Further, the leaders perceive the identified values within the child welfare services as more important to themselves than to the organization and to the government. Lastly, we discuss the findings as well as practical implications such as a greater emphasis on value-based leadership.

Skiftende regler og praksiser i omsorgsmiljøet i en barneverninstitusjon
– betydninger for ungdommenes opplevde trygghet og trivsel
Vitenskapelig publikasjon
(side 182-199)
av Gro Ulset
SammendragEngelsk sammendrag

Kan inkonsistente uformelle regler og praksiser i omsorgsmiljøet i en barneverninstitusjon ses i sammenheng med ungdoms opplevde trygghet og trivsel under oppholdet? På bakgrunn av et feltarbeid hvor den metodiske tilnærmingen favnet om deltagende observasjon, uformelle feltsamtaler og individuelle intervjuer, redegjør artikkelen nærmere for denne mulige koblingen. Temaet anses som særlig relevant med tanke på deler av Lov om barneverntjenesters formål som er å bidra til at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. I denne forbindelse er det viktig å utvikle og formidle kunnskap som baserer seg på barn og unges egne erfaringer med å bo i barneverninstitusjon og på deltagende observasjon som forskningsmetode.

On the basis of a fieldwork this article describe the possible connection between some inconsistent informal rules and practices in the caring environment in a child welfare institution, and the youths experienced safety and wellbeing during the stay. The fieldwork included participatory observation, informal field-conversation and individual interviews. Considering part of the purpose of the Child Welfare Service Act – contributing to safe upbringing conditions for children and youth, this theme can be regarded as particularly relevant. Participatory observation as research method may therefor prove to be very important in developing and conveying more knowledge based on children’s and youth’s experiences with living in institutions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 200-216)
av Aina Aune Kane
SammendragEngelsk sammendrag

Barn og familier kan motta kommunale velferdstjenester i form av helse- og omsorgstjenester og/eller barneverntjenester. Tjenestene kan være like i formål, innhold og saksbehandlingsregler, og begge instanser skal utøve sitt arbeid forsvarlig. Barn og familier må likevel forholde seg til instanser og personale med forsvarlighetskrav som er ulikt beskrevet i lovgivningen. Helselovgivningens mer utfyllende beskrivelser kan gi ulike bidrag til økt forsvarlighet i barneverntjenester, herunder ved at instansens og personalets forsvarlighetskrav tilpasses deres målgruppe og mandat og ved lovfesting av kompetansekrav i barneverntjenester.

Children and their families can receive assistance from local authorities such as health- and care services and/or child welfare services. The assistances can be similar in aims, contents and case management regulations, and both instances must exercise prudence in their work. However, children and families must relate to instances and staff who are subject to very different legal requirements prudence. The fuller descriptions of health legislation may provide different contributions to increased child welfare services, including the compliance of the agency and staff with the requirements of their respective target groups and mandates, and by the legalization of competence requirements in child welfare services.

2–3-2018, årgang 95

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Nord Universitet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Øivin Christiansen, ph.d., Universitetet i Bergen

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning

Ingrid Blindheim, barnevernsleder

ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon