Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 82-83)
av Reidun Follesø
Vitenskapelig publikasjon
(side 84-94)
av Veronika Paulsen, Jørn Are Aune, Jan Karle Melting, Otto Stormyr og Berit Berg
Sammendrag

De som jobber her, er veldig greie. Tidligere når jeg har snakka med barnevernet (…), så har jeg aldri følt at dem virkelig har brydd seg. Det er bare, jeg er en på lista som dem skal prate med. En på lista og at de bare, når de har snakka med meg, stryker ut. Stryke ut – neste. Men her så føler jeg at det er annerledes. For at de er så personlige. De er menneskelige. De snakker ikke bare ut fra boka.

Vitenskapelig publikasjon
(side 96-109)
av Cecilie Basberg Neumann
SammendragEngelsk sammendrag

Temaet for denne artikkelen er å utforske det kroppsliges betydning for miljøterapeuters omsorgsutøvelse overfor små barn som bor på omsorgsinstitusjoner i regi av barnevernet. Jeg har vært opptatt av å undersøke hva det er miljøterapeuter gjør når de gir omsorg til små barn på institusjon, eller mer spesifikt; hva det er, om noe, ved denne omsorgen som gjør at den kan kalles god omsorg og godt omsorgsarbeid. Dette «noe» ser ut til å henge sammen med det kroppsliges plass i den praktiske omsorgsutøvelsen, det vil si miljøterapeutenes kroppslige tilgjengelighet og sensitive tilstedeværelse i sin omsorgsutøvelse overfor barna.

Nøkkelord: Omsorg, omsorgsinstitusjon, kroppslighet, små barn

Abstract

The aim of this article is to draw attention to the meaning of embodiment in care practices with small children living in residential child protection institutions named care institutions. I have been interested in understanding what good care practices may be, starting from an exploration of what child protection workers do, when they provide care for children in residential institutions. Relatedly, I ask what it is, if anything, that justifies the labelling of their activities as good care and good care work. I believe that good care practices for young children have a lot to do with social workers willingness to sensitive and embodied interaction with the children.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-124)
av Mette Løvgren, Kari Stefansen, Ingrid Smette og Svein Mossige
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen undersøker vi endringer over tid i barn og unges utsatthet for vold fra foreldre. Vi undersøker også endringer over tid i foreldrevoldens sammenheng med et sett av familierelaterte faktorer: familieøkonomi, foreldres alkoholbruk og foreldres innvandrerbakgrunn. Artikkelen bygger på to surveystudier som ble gjennomført med åtte års mellomrom. Disse er UngVold 2007 og UngVold 2015. Deltakerne i undersøkelsene var avgangselever på videregående skole, og utvalgene er sammenliknbare. Analysene viser generell reduksjon i forekomsten av vold fra foreldre. De viser videre sterke sammenhenger mellom de familierelaterte faktorene og utsatthet for grov vold på begge måletidspunktene. Mild vold har en svakere kopling til disse faktorene, særlig i 2015. Mot denne bakgrunnen diskuterer vi mulige forklaringer på reduksjonen i mild vold og stabiliteten i grov vold.

Nøkkelord: Vold fra foreldre, vold i oppdragelsen, mild vold, grov vold, survey, omfang, utviklingstrekk, risikofaktorer

Abstract

This article explores changes over time in children and youth’s exposure to parental violence and changes over time in the relationship between parental violence and family related factors. These factors are family economy, parents’ alcohol consumption and parents’ immigrant background. The article is based on two survey studies conducted in 2007 and 2015. In both studies participants were last year students in upper secondary school. The samples are comparable. The analysis shows a general reduction in the prevalence of parental violence and strong associations between family factors and severe violence, at both times of study. Milder forms of violence have a weaker association with these factors. Possible explanations for the reduction in mild violence and the stability in severe violence are discussed.

Vitenskapelig publikasjon
(side 126-138)
av Elizabeth Langsrud, Halvor Fauske og Willy Lichtwarck
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i uttrykket «gode nok foreldre», som barnevernsarbeidere i forskningsstudien «Fra tanker til teori: En studie om barnevernsarbeideres resonnering» bruker når de snakker om de barnevernfaglige vurderingene som de foretar. Dette begrepet er også anvendt i flere sammenhenger innenfor barne- og familieområdet, som for eksempel i dommer, faglitteratur og forskning. Det faktum at begrepet benyttes i ulike sammenhenger, har ikke bidratt til å klargjøre begrepets nærmere betydning. I barnevernets praksis synes ikke «gode nok foreldre» å ha et nærmere avgrenset innhold. Hvordan man forstår begrepet, og hvilket innhold man gir det, er avhengig av hvilket perspektiv man inntar. Hva eller hvem som er «gode nok foreldre», er ikke et spørsmål som kan besvares enkelt og entydig, men som like fullt er et spørsmål som barnevernsarbeiderne vier mye oppmerksomhet. Det er også et sentralt spørsmål i interaksjonen som barnevernsarbeiderne har med familiene i barnevernet. I artikkelen stiller vi spørsmål ved hvordan uttrykket «gode nok foreldre» brukes som målestokk i barnevernet, og drøfter ulike implikasjoner med en slik praksis med utgangspunkt i Foucaults teorier om disiplineringsmakt.

Nøkkelord: Barnevern, Foucault, normalitet, tilknytningsteori, gode nok foreldre

Abstract

This article discusses the term «good enough parents», which was found to be a key concern of the social workers in the study «Decisions about preventive measures in child welfare: Towards an understanding of social workers reasoning». The term is referred to in several domains of the child and family welfare field, including court cases, academic literature and research. While the term is frequently referred to, there is little consensus surrounding its exact meaning. «Good enough parents» is neither a concise term, nor does it have a defined content. It therefore appears both constructed and complex. How the term is understood, and which content is given to it, is dependent on perspective. The answer to what or whom may be considered «good enough parents» is certainly not clear-cut, yet it remains a topic of close consideration for social workers who assign important meaning to the term when interacting with the families in the child welfare services. The article questions the relative importance given to the term «good enough parents» as a benchmark in the child welfare services, and discusses the implications of such practices with reference to Foucault’s theories of disciplinary power.

Bokanmeldelse
(side 140-141)
av Marit Bødtker
(side 142-147)
av Olav André Manum
Sammendrag

Jóna Hafdis Einarsson slutter som redaktør i Tidsskriftet Norges Barnevern etter fire år i jobben. Hun fortsetter imidlertid som leder av Norges Barnevernsamband, og det er her årsaken til at hun slutter, ligger: – Dette er først og fremst mitt initiativ, men styret i Norsk Barnevernssamband og jeg selv ser at det er et behov for å splitte disse to stillingene, blant annet fordi de to funksjonene trenger ulikt fokus, og fordi det vil bli enklere å folk i en ren redaktørstilling eller en ren lederstilling.

Tidsskriftet Norges Barnevern

2-2017, årgang 94

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø, professor, Nord Universitet

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsmedlemmer

Øivin Christiansen, ph.d., Universitetet i Bergen

Inger Oterholm, førsteamanuensis, VID

Elisabeth Willumsen, professor, Universitetet i Stavanger

Viggo Krüger, førsteamanuensis II, Griegakademiets senter for musikkterapiforskning



ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon