Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Jóna Hafdis Einarsson og Reidun Follesø
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-21)
av Envor M. Bjørgo Skårdalsmo og Jessica Harnischfeger
SammendragEngelsk sammendrag

Sekstiseks flyktningbarn som kom alene til Norge før de fylte 15 år, ble intervjuet og spurt om de hadde noen råd til voksne som arbeider med barn som dem. Ved hjelp av tematisk analyse ble fire overordnede råd funnet: «Vær snill»; «Prøv å innta mitt perspektiv»; «Hjelp meg» og «Gi reglene mening». Sitater fra barna gir rådene innhold, og artikkelen drøfter hva rådene kan bety for profesjonelle omsorgsgivere. Formålet med artikkelen er å bidra til at omsorgen blir enda bedre tilpasset barnas behov.

Nøkkelord: Enslige mindreårige, flyktninger, asylsøkere, profesjonell omsorg, brukermedvirkning, brukerperspektiv, råd

Sixty-six unaccompanied refugee children that arrived into Norway before the age of 15 were interviewed and asked if they had any advice to professionals that work with children like them. By using Thematic Analysis four superordinate advices were found: Be kind; Try to take my perspective; Help me and Give meaning to the rules. Quotations from the children give content to the advice and it is discussed how their advice may inform professional caretakers and social workers. The aim of this article is to contribute to even better adapted care for these children.

Vitenskapelig publikasjon
(side 22-39)
av Monika Alvestad Reime
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser variasjon i ansattes forståelser og praksiser knyttet til bruk av tvang og ivaretakelse av barns rettigheter under institusjonsplassering (rettighetspraksiser). Dette gjøres gjennom en diskursorientert tilnærming, der ansattes konstruksjon av barnet og dets behov blir forstått som å ha betydning for bruk av tvang og håndtering av barnets rettigheter. Studien bygger på individuelle intervjuer og fokusgruppeintervjuer av totalt 21 ansatte fra seks ulike barnevernsinstitusjoner for barn med alvorlig rus- og atferdsproblemer. Informantenes fortellinger om praksis blir analysert som å aktualisere to konkurrerende diskurser om barnet: diskursen om det uansvarlige barnet og diskursen om det kompetente barnet. Diskursen om det uansvarlige barnet er fremtredende i materialet og åpner for en praksis der generelle rutiner, kontroll og inngripen i personlig integritet legitimeres i barnas felles utfordringer knyttet til deres rusmisbruk og det å være i risiko. Diskursen om det kompetente barnet, som åpner for å forstå barnet som aktiv aktør med egne rettigheter, er mindre fremtredende. Dette diskuteres som grunnlag for å forstå variasjon i rettighetspraksiser.

Nøkkelord: Barnevernsinstitusjoner, Diskurser, Barn, Ungdom, Tvang, Rettigheter, Profesjonell praksis

This article explores variation in social workers’ understanding and practices related to the use of coercion and the protection of children's rights within residential child care in Norway. The inspiration behind this article is a discourse-oriented approach, where social workers’ construction of the child and his needs is understood as having implications for professional practice, hereby the use of restraint and coercive practices. The study builds on individual interviews and focus group interviews with a total number of 21 employees from six different residential child care units for juveniles with serious drug and behavioral problems. The results reveal two competing discourses: the discourse of the irresponsible child and the discourse of the competent child. The discourse of the irresponsible child is prominent in the material and opens for general practices, control and intervention in personal integrity legitimized in children's common challenges related to their vulnerability and substance abuse. The findings are discussed as a basis for understanding variation in social workers’ professional practices relating to the protection of children’s rights.

Vitenskapelig publikasjon
(side 40-53)
av Terje Halvorsen
SammendragEngelsk sammendrag

Uttrykket scientisme anvendes om en sterk tiltro til hva erfaringsvitenskapene kan tilby. Ifølge mange er det snakk om en overdrevet tiltro. På tross av flere innvendinger synes scientismen å ha hatt en konstituerende virkning på sosialpedagogisk teoriutvikling og praksis. Scientismen har bidratt til en forestilling om sosialpedagogisk arbeid som en nøytral, og utelukkende vitenskapsbasert, virksomhet. I artikkelen hevdes det at en slik forestilling er problematisk, da denne type arbeid uvilkårlig vil måtte romme et element av normativ-ideologisk påvirkning.

Nøkkelord: Sosialpedagogisk arbeid, scientisme, anvendt vitenskap, moralsk tenkning

‘Scientism’ is the belief that empirical science can provide answers to all matters of importance. It would seem that this belief has had a constitutive impact on the theory and practice of the field of social pedagogy. Today, many professionals consider social educational work solely as a variety of applied science. The author argues against such a view, and claims that this type of work must include an element of normative-ideological influence.

Vitenskapelig publikasjon
(side 54-70)
av Merete Saus, Toril Jenssen og Astrid Strandbu
SammendragEngelsk sammendrag

Familieråd er en familiebasert beslutningsmodell som brukes i barnevernet. Familierådsmodellen sees i lys av fremveksten av demokratisering og myndiggjørende perspektiver i barnevernet med stadig nye og endrede arbeidsoppgaver og rutiner. Familieråd brukes relativt lite i barnevernsarbeid selv om både private og offentlige aktører jevnt over er begeistret. Hensikten med denne undersøkelsen er å utforske diskrepansen mellom entusiasme og faktisk bruk. Datagrunnlaget er intervjuer med 16 barnevernsarbeidere ett år etter gjennomført familieråd om erfaringer og refleksjoner rundt oppfølgingsarbeidet. Syv av informantene var nye saksbehandlere i saken. Studien viser at gode intensjoner om hjelp til barnet og familien i mange tilfeller blir tilsidesatt både av barnevernet og det private nettverket etter familierådet. Nye saksbehandlere ser ut til å føle mindre ansvar for å bidra i oppfølgingsarbeidet. Vi knytter entusiasmen for familieråd til relasjonelle og prosessuelle aspekter ved familieråd. Barnevernet organiserer og administrerer ofte sakene over en modell med et lineært saksforløp. Dette harmoniserer dårlig med familierådsmodellens demokratiske og relasjonelle prinsipper. Stadig skifte av saksbehandler, og dårlig oppfølgning av handlingsplanen, representerer dermed en utfordring ved bruk av familierådsmodellen som kan være noe av forklaringen på hvorfor familieråd brukes mindre enn entusiasmen skulle tilsi. Artikkelen peker mot endring i strukturelle rammebetingelser som sikrer videre samhandling og samarbeid etter familieråd som noe som kan gjøre at flere tar familierådsmodellen i bruk.

Nøkkelord: Familieråd, oppfølgning, barnevern, demokratiseringsprosesser, sirkulære saksforløp, lineære saksforløp

Family Group Conference (FGC) is a family-based decision-making model, part of a democratic movement in child welfare. Families and authorities meet FGC with enthusiasm, but caseworkers implement FGC to a relatively small degree. The aim in this study is to understand the gap between this enthusiasm and the actual implementation. The data are made up of interviews with 16 caseworkers one year after an FGC. The study reveals the challenges in the follow-up phase; they put aside good intentions and new caseworkers do not take responsibility. The child welfare authorities organize the casework as a linear process, which corresponds poorly with the democratic and relational principles in FGC. The article addresses the need for change in the structural framework in order to increase the usage of FGC in child welfare.

Tidsskriftet Norges Barnevern

1-2017, årgang 94

www.idunn.no/tnb

Redaktør

Reidun Follesø

Redaksjonssekretær

Olav André Manum

Redaksjonsråd

Vigdis Bunkholdt

Øivin Christiansen

Elsa Nybø

Elisabeth Willumsen

Redaksjonens adresse

Tidsskriftet Norges Barnevern

v/ Norsk Barnevernsamband

Storgaten 10A, 0155 Oslo

redaksjon@barnevernsambandet.no

Tel: 22 41 74 46



ISSN print: 0800-1014

ISSN online: 1891-1838
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon