Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Utvikling av kritisk refleksjon i barnevernet gjennom evaluering og selvregulering

Jorunn Vindegg: Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Jorunn.Vindegg@hioa.no

Elisabeth Gording Stang: Førsteamanuensis ved Institutt for sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus, HiOA Oslo and Akershus University College of Applied Sciences. Elisabeth-Gording.Stang@hioa.no

Barnevernet i Norge har i perioder vært utsatt for omfattende kritikk. I løpet av 2015 og 2016 fikk kritikken et kraftig oppsving. Det startet med en bekymringsmelding fra opp mot 150 personer forsommeren 2015, og senere har det vært arrangert demonstrasjoner mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt. For den enkelte barnevernsarbeider kan kritikken oppleves som en ytterligere belastning i en krevende og til dels konfliktfylt hverdag. Derfor er det viktig å kunne sile ut de relevante elementene i kritikken og bruke dem til å vurdere egen praksis. Undervisningsformene og den læringen studentene får i løpet av bachelorutdanningene, danner et viktig grunnlag for den profesjonelle utviklingen som starter i utdanningen og fortsetter i praksisfeltet. Denne artikkelen handler om hva bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid kan bidra med når det gjelder å møte offentlig kritikk av – og individuelle klager på – enkeltsaker og den mer generelle yrkesutøvelsen i barnevernet. Vi ser på hvordan studentene kan rustes til å håndtere kritikk på en faglig måte ved å identifisere kjernen i den, stille kritiske spørsmål på bakgrunnen av den og reflektere over hvordan deres egen framtidige yrkesutøvelse kan bidra til at grunnleggende rettsprinsipper og yrkesetiske verdier overholdes i møte med usatte barn og foreldre. Vi belyser hva som kjennetegner forskningsbaserte utdanninger og introduserer en tredelt læringsmodell som kopler utdanning, forskning og praksis sammen. For at studentene skal kunne utvikle faglig og moralsk dømmekraft og trene på å utøve skjønn ut fra et flerfaglig ståsted, argumenterer vi for å ta i bruk flere studentaktive undervisningsformer. Vi presenterer to pedagogiske utviklingsprosesser, selvregulering og formativ vurdering, som læringsarenaer. Vi konkluderer med at evne til selvregulering er sentral for å møte og håndtere både konflikter som oppstår i konkrete saker og den mer generelle kritikken av barnevernfeltet.

Nøkkelord: Bekymringsmelding, læring, forskningsbasert tilnærming, formativ vurdering, selvregulering

Abstract

The article addresses how education can contribute to encounter criticism and complaints over professional practice in the field of child welfare work. We illustrate the characteristics of research-based educational programs and introduce a threefold learning model that connects education, research and practice. To enable students to develop professional and moral power of judgment, and to exercise discretionary assessments based on knowledge from several disciplines, we argue for an increased implementation of student-active learning methods. We present two pedagogical development models – self-regulation and formative assessment – as a learning arena to provide students with insight into their academic strengths and limitations. We conclude that the ability of self-regulation is central to facing and dealing with the conflicts that arise in specific cases as well as the more general criticism of the child welfare field.

Keywords: Note of concern, education, research-based approach, formative assessment, self-regulation
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon