De siste tiårene har det skjedd en omfattende profesjonalisering av barnevernets arbeid. Langt utover i forrige århundre ble det kommunale barnevernsarbeidet utført av barnevernsnemnda. Gjennom etableringen av sosialkontor i kommunene med lov om sosial omsorg av 1964 ble barnevernsarbeidet etter hvert overført fra barnevernsnemnda til sosialkontoret, og deretter til separate kommunale barneverntjenester. Det ble slutt på at «arkivet lå i en eske under formannens divan» (NOU 2000: 12 s. 366). En profesjonsutdanning har blitt en selvfølge for å arbeide i barneverntjenesten. Samtidig fortsetter diskusjonen om hva slags kompetanse de som arbeider i barnevernets førstelinje bør inneha, og hvordan denne best kan tilegnes. I barnevernfeltet er det mange ulike aktører. Hvordan de vurderer kompetansebehovet gir et uttrykk for hvilken kompetanse som er sentral. Målet med artikkelen er å formidle noen av disse aktørenes synspunkter og knytte dem til perspektiver på læring og tilegnelse av kompetanse.