Det er i dag ca. 10 000 barn mellom 0 og 18 år som har foreldre med kognitive vansker i Norge. 30–50 prosent av barna plasseres utenfor hjemmet, og omsorgen tas i løpet av de første ett til to årene, rundt skolestart eller når barna er omtrent ti år (McConnell og Sigurjónsdóttir, 2010; Tøssebro et al., 2014; Weiber, 2015). Det er liten tvil om at barn av foreldre med kognitive vansker har en overhyppighet av problemer (Faureholm, 2010; Weiber, 2015), og foreldrene trenger hensiktsmessige hjelpetiltak (Gundersen og Young, 2010; Gundersen, Young og Pettersen, 2012; Starke et al., 2013; Tøssebro et al., 2014). I Norge har det vært lite faglig fokus på hvordan råd og veiledning i barnevernstjenesten må tilpasses disse familienes særlige situasjon.