Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 146-164)
av Inger Oterholm
Sammendrag

De siste tiårene har det skjedd en omfattende profesjonalisering av barnevernets arbeid. Langt utover i forrige århundre ble det kommunale barnevernsarbeidet utført av barnevernsnemnda. Gjennom etableringen av sosialkontor i kommunene med lov om sosial omsorg av 1964 ble barnevernsarbeidet etter hvert overført fra barnevernsnemnda til sosialkontoret, og deretter til separate kommunale barneverntjenester. Det ble slutt på at «arkivet lå i en eske under formannens divan» (NOU 2000: 12 s. 366). En profesjonsutdanning har blitt en selvfølge for å arbeide i barneverntjenesten. Samtidig fortsetter diskusjonen om hva slags kompetanse de som arbeider i barnevernets førstelinje bør inneha, og hvordan denne best kan tilegnes. I barnevernfeltet er det mange ulike aktører. Hvordan de vurderer kompetansebehovet gir et uttrykk for hvilken kompetanse som er sentral. Målet med artikkelen er å formidle noen av disse aktørenes synspunkter og knytte dem til perspektiver på læring og tilegnelse av kompetanse.

(side 166-182)
av Torill Moe og Kjell-Åge Gotvassli
Sammendrag

Statlige føringer stiller klare forventninger om at ledelse i barnevernet skal forbedres, og både Riksrevisjonen og fylkesmennene har vurdert at lederkompetansen i barnevernet er blant de viktigste områdene å styrke. I denne artikkelen vil vi med bakgrunn i erfaringer med utvikling og gjennomføring av en rekke pilotprosjekt med barnevernlederutdanninger drøfte hvordan lederutdanning i barnevernet kan være et virkemiddel for å bedre lederkompetansen. Vi vil se på hvordan den pedagogiske modellen i en slik lederutdanning kan få til en overgripende integrering av erfaringsbasert kunnskap med teori på området. Det empiriske materialet er basert på studentevalueringer fra gjennomføring av pilotprosjekt med barnevernlederutdanning. Det er viktig å presisere at de evalueringer som er gjort, primært handler om studentenes egne opplevelser av utdanningen, og at de er å betrakte som interne evalueringer i og med at den ene artikkelforfatteren har hatt hovedansvar for oppbygningen både av pilotprosjektene og den nasjonale barnevernlederutdanningen. Før vi tar for oss gjennomføring og evaluering av de gjennomførte utdanningene, vil vi si litt om behovet for lederutdanning og skissere noen teoretiske perspektiver som ligger til grunn for valg av pedagogisk modell i lederutdanningen

Vitenskapelig publikasjon
(side 184-199)
av Tor Slettebø og Sissel Seim
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for artikkelen er hvordan barnevernsarbeidere og forskere/undervisere ved hjelp av forskningssirkler kan utvikle barnevernfaglig kompetanse i tjenestetilbud og i profesjonsutdanningene. Artikkelen tar utgangspunkt i erfaringer fra to prosjekter med forskningssirkler i samarbeid mellom deltakere fra 20 barnevernsentre, Diakonhjemmet Høgskole og Høgskolen i Oslo og Akershus. Forfatterne drøfter muligheter og utfordringer med lokal kunnskapsproduksjon i forskningssirkler, og muligheter for å generalisere kunnskapen som utvikles.

Nøkkelord: Barnevern, kompetanseutvikling, forskningssirkel, aksjonsforskning

Abstract:

The topic of the article is how child welfare workers and researchers / teachers using research circles can develop knowledge and expertise, both in child welfare services and in the professional training of social workers. The article is based on experiences from two projects using research circles as methodology. The project has been a collaboration between participants from 20 child welfare services, Diakonia University College and Oslo and Akershus University College. The authors discuss the opportunities and challenges with local knowledge production in research circles, and also of generalizing findings.

Vitenskapelig publikasjon
(side 200-212)
av Jorunn Vindegg og Elisabeth Gording Stang
SammendragEngelsk sammendrag

Barnevernet i Norge har i perioder vært utsatt for omfattende kritikk. I løpet av 2015 og 2016 fikk kritikken et kraftig oppsving. Det startet med en bekymringsmelding fra opp mot 150 personer forsommeren 2015, og senere har det vært arrangert demonstrasjoner mot norsk barnevern både nasjonalt og internasjonalt. For den enkelte barnevernsarbeider kan kritikken oppleves som en ytterligere belastning i en krevende og til dels konfliktfylt hverdag. Derfor er det viktig å kunne sile ut de relevante elementene i kritikken og bruke dem til å vurdere egen praksis. Undervisningsformene og den læringen studentene får i løpet av bachelorutdanningene, danner et viktig grunnlag for den profesjonelle utviklingen som starter i utdanningen og fortsetter i praksisfeltet. Denne artikkelen handler om hva bachelorutdanningene i barnevern og sosialt arbeid kan bidra med når det gjelder å møte offentlig kritikk av – og individuelle klager på – enkeltsaker og den mer generelle yrkesutøvelsen i barnevernet. Vi ser på hvordan studentene kan rustes til å håndtere kritikk på en faglig måte ved å identifisere kjernen i den, stille kritiske spørsmål på bakgrunnen av den og reflektere over hvordan deres egen framtidige yrkesutøvelse kan bidra til at grunnleggende rettsprinsipper og yrkesetiske verdier overholdes i møte med usatte barn og foreldre. Vi belyser hva som kjennetegner forskningsbaserte utdanninger og introduserer en tredelt læringsmodell som kopler utdanning, forskning og praksis sammen. For at studentene skal kunne utvikle faglig og moralsk dømmekraft og trene på å utøve skjønn ut fra et flerfaglig ståsted, argumenterer vi for å ta i bruk flere studentaktive undervisningsformer. Vi presenterer to pedagogiske utviklingsprosesser, selvregulering og formativ vurdering, som læringsarenaer. Vi konkluderer med at evne til selvregulering er sentral for å møte og håndtere både konflikter som oppstår i konkrete saker og den mer generelle kritikken av barnevernfeltet.

Nøkkelord: Bekymringsmelding, læring, forskningsbasert tilnærming, formativ vurdering, selvregulering

Abstract

The article addresses how education can contribute to encounter criticism and complaints over professional practice in the field of child welfare work. We illustrate the characteristics of research-based educational programs and introduce a threefold learning model that connects education, research and practice. To enable students to develop professional and moral power of judgment, and to exercise discretionary assessments based on knowledge from several disciplines, we argue for an increased implementation of student-active learning methods. We present two pedagogical development models – self-regulation and formative assessment – as a learning arena to provide students with insight into their academic strengths and limitations. We conclude that the ability of self-regulation is central to facing and dealing with the conflicts that arise in specific cases as well as the more general criticism of the child welfare field.

(side 214-225)
av Kate Mevik, Ellen Mentzoni Nilsen og Theresa Abrahamsen Hvalby
Sammendrag

Denne artikkelen beskriver hvordan barneverntjenesten kan snakke med småskolebarn om hva barnevernet er, om den hjelp barnevernet gir barn og familier, og hvordan barn kan komme i kontakt med dem. Informasjon og deling av tanker skjer gjennom dialog mellom en barnevernansatt, en barnevernpedagogstudent og fjerde klassetrinn ved alle skoler i Bodø kommune. Dialogtimens form og innhold er utviklet i samarbeid med 50 fjerdeklassinger. Dialogtimen er forankret i Barnekonvensjonen og med en erkjennelse om at barn må involveres i arbeidet med å forebygge og avverge omsorgssvikt og vold mot barn. Erfaringene etter et år med dialogtimen viser at både elever og lærerne deres er svært fornøyde. Mange av elevenes lærere etterspør også egne dialogmøter. De forteller at de har for lite kunnskap om barnevernet, og at de blant annet av den grunn vegrer seg for å ta kontakt med barneverntjenesten når de er bekymret for elevene sine. Dette ønsker de å gjøre noe med.

(side 226-238)
av Camilla Lauritzen, Sigrid Nordstoga, Lene Østby, Åse Broman og Tone Haugs
Sammendrag

Store belastninger, spesielt for nyansatte, er en kjent utfordring for barneverntjenesten. Svært mange ansatte velger å slutte i barnevernet, og dette er et problem for tjenestene som mister kompetanse og kontinuitet. For å styrke tjenestene iverksatte den forrige regjeringen satsingen barnevernløftet (Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet, 2012–2013). Barnevernløftet innebærer blant annet et ressursløft der kompetanseheving står sentralt. Et viktig verktøy i arbeidet med å heve kompetansen i barnevernet er veiledning, og ideen er å innføre dette for nye ansatte i barnevernet. Veiledet førsteår handler om å imøtekomme nyutdannede og nytilsatte i barnevernet, som har gitt uttrykk for en krevende overgang fra utdanning til yrkespraksis.

Vitenskapelig publikasjon
(side 240-251)
av Egil Lyberg, Kristine Hval Blekken, Thomas Erichsen, Karine Solberg Sørling og Anita Toverød
Sammendrag

Denne artikkelen har til hensikt å beskrive piloten i et samarbeidsprosjekt om praksisstudiene for barnevernspedagogstudentene ved Høgskolen i Østfold (HiØ) mellom bachelorutdanningen i barnevern ved HiØ, to Østfold-kommuner og Fellesorganisasjonen (FO) i Østfold. Artikkelen viser hva som har vært viktige momenter for kommunene og HiØ for å bedre samarbeidet tilknyttet praksisstudiene, og hva som har blitt gjort for å bedre dette samarbeidet. Studentenes bidrag fremkommer også. Artikkelen peker på flere sentrale elementer som kan være virksomme for å bedre samarbeidet mellom en utdanningsinstitusjon og praksisfeltet om innholdet i praksisdelen av barnevernspedagogutdanningen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 252-263)
av Anne Jansen, Astrid Christensen, Marit Haldar, Kari Sjøhelle Jevne, Marit Johansen, Julia Köhler-olsen, Cecilie Basberg Neumann og Anita Sundnes
Sammendrag

Hospiteringsprosjektet handler om å utvikle ordninger der lærere ved de sosialfaglige utdanningene ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) får mulighet til å skaffe seg, eller oppdatere, arbeidserfaring fra yrkesfelt relevante for utdanningene. Målet med hospiteringen er at den skal bidra til at lærerne får tidsmessig erfaring og kunnskap fra yrkesfeltene som vil styrke undervisning og forskning, dels ved å knytte praksiserfaringer- og behov tettere til undervisningen og dels ved å åpne for praksisnære problemstillinger. Denne fagartikkelen vil gjøre rede for hvordan prosjektet er planlagt og gjennomført til nå, og den formidler ferske erfaringer fra hospitantene.

Vitenskapelig publikasjon
(side 264-277)
av Nita Ørmen og Hege Simensen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen gir en beskrivelse av et utvalg barnevernpedagogstudenters opplevelse av å være mentor. Det diskuteres hvorvidt en mentorordning kan være et supplement til ordinære praksisstudier i henhold til rammeplanen for 3-årig barnevernspedagogutdanning. Artikkelen bygger på tematisk analyse av fokusgruppeintervjuer. Intervjuene som har blitt gjennomført, kan indikere at studentene erverver relasjonelle erfaringer ved å være mentor. Videre kan datamaterialet tyde på at mentorene erverver kunnskap om barn og deres livsvilkår. Funnene synliggjør også at ulike rammebetingelser og forutsetninger må være til stede for å benytte mentorskap som praksis for framtidige barnevernspedagoger.

Nøkkelord: Praksisstudier, mentorskap, relasjon, kultursensitivitet, fokusgrupper.

Abstract

This article describes how a group of students from the Bachelor in Child Welfare experience being a mentor. We discuss whether mentorship contributes to fulfil the intentions in the curriculum regulations for the Bachelor in Child Welfare concerning practical training. The article is based on a thematic analysis from focus group interviews with both students who still were mentors at the time of the interview and with students who had ended their mentorship a year ago. The interviews can indicate that the students develop relational skills through mentoring. The data can also indicate that the mentors develop knowledge about children and their conditions of life, and that the students develop cultural sensitivity by attending the mentoring task. Furthermore different framework conditions must be present if mentoring is to be used as mandatory practical training for future child welfare workers.

(side 278-288)
av Torunn Arntsen Sajjad
Sammendrag

Barnevernets behov for økt kompetanse i et kulturelt komplekst samfunn er stort, og yrkesutøvere med innvandret minoritetsbakgrunn er derfor ettertraktet i barnevernet. For å rekruttere flere studenter med minoritetsbakgrunn til bachelorutdanningen i barnevern og bidra til at slike studenter gjennomfører studiet, ble det satt i gang et prosjekt ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) i 2011. Begrunnelsen var at denne studentgruppen har verdifulle «tilleggskvalifikasjoner i form av språklig og kulturell kompetanse» som er nyttig for barnevernfeltet. Min evaluering viser imidlertid at slike studenters uformelle kunnskap ikke automatisk er en tilleggskvalifikasjon uten at det tas grep for å gi studenter mulighet til å reflektere over hva denne kunnskapen er og hvordan den kan anvendes, dvs. formaliseres gjennom utdanningsløpet. Artikkelen tar derfor opp minoriteters uformelle kunnskap og behovet for at utdanninger, som den ved HiOA, og barneverfeltet for øvrig, sammen ser på hvordan de kan bidra til økt handlingskompetanse for den enkelte yrkesutøver i barnevernfeltet slik at den enkelte kan fungere som en ressurs i det barnevernfaglige arbeidet.

Vitenskapelig publikasjon
(side 290-302)
av Gunn Astrid Baugerud og Else-marie Augusti
SammendragEngelsk sammendrag

Omsorgsplasseringer er en av de mest inngripende og omfattende tiltak samfunnet iverksetter overfor privatpersoner, altså familier, barn og foreldre. En slik hendelse oppleves ofte som svært negativ av de berørte partene, til tider uforutsigbar, og ofte innebærer det et høyt nivå av stress og negative følelser. I tillegg har barna som blir flyttet ofte opplevd hendelser som er gjenstand for gransking av påtalemyndigheten og at barnevernet ønsker å høre barnets versjon av sine opplevelser i familien. Nyere utviklingspsykologisk forskning viser at stress og stressregulering, herunder emosjonsregulering, er sårbar for de erfaringene barn gjør tidlig i livet, og at omsorgssviktede barn oftere enn andre barn utvikler stress- og emosjonsreguleringsstrategier som er mistilpassede og dårlig egnet til å regulere sterke følelser og stor grad av stress både på et biologisk og atferdsmessig plan. Dette ses i sammenheng med den tidlige tilknytningen disse barna etablerer med sineprimære omsorgsgivere, og som ofte kjennetegnes ved utrygge tilknytningsbånd, noe som fører til at omsorgssviktede barn som plasseres, er sårbare og kan ha vansker med å håndtere de intense følelsene og stresset som ofte oppstår i slike flyttinger. Videre viser internasjonal forskning at barns hukommelse er knyttet til tilknytningsorientering, men at anbefalte intervjuteknikker kan egne seg for å få så korrekt og omfattende informasjon fra barn der det er nødvendig. Artikkelen knytter sammen internasjonal og nasjonal forskning på barns evne til å regulere stress og følelser og viser hvordan denne er relevant for en av de mest inngripende prosedyrer norsk barnevern gjennomfører.

Nøkkelord: Barnevernet, omsorgsplasseringer, utvikling, stressregulering, emosjonsregulering, tilknytning, hukommelse.

Abstract

Removing children from their biological parents by court order is one of the most invasive and extensive interventions imposed on families, parents and children by national authorities. An experience like that is often perceived as highly stressful and negative for the parties involved. Recent developmental research show that stress and stress-regulation, including emotion-regulation, is influenced by the environment in which the child grows up. Maltreated children, which are those removed from home, may develop stress- and emotion-regulation strategies that are maladaptive due to the maltreating family environment. This maladaptive development has been linked to insecure attachment in toddlerhood and early childhood. Attachment style thus seems to be a risk factor for the development of stress- and emotion-regulation strategies on several levels, from biological to behavioral. This maladaptive development puts maltreated children in a vulnerable situation while being removed from their parents, and potentially less able to deal with the immense emotions and stress elicited by the removal. In addition, attachment and memory has been linked, especially in situations where negative emotional information is sought retrieved and reported. However, recommended best practice interview protocols may enhance children’s memory also for potentially traumatic life events. The present paper bridges international research on stress- and emotion-regulation in maltreated children to a Norwegian study on removals from home and how they are performed in this vulnerable group of children.

Vitenskapelig publikasjon
(side 304-320)
av Gro Jensen
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen bygger på en ph.d.-studie om ungdommers medvirkning i en nettverkskontekst i barnevernet ved bruk av en norskutviklet sosial nettverksmetode som kalles Flipover-metoden. Artikkelen belyser kritiske vilkår for brukermedvirkning for ungdom i barnevernet og setter fokus på kunnskaps- og kompetansebehov omkring skjult og åpen maktutøvelse i barnevernet. Det empiriske grunnlaget er intervjuer med utøvere og observasjon i nettverksmøter. Et sentralt fokus er hvordan utøverne kan utvikle kompetanse om hvordan både egen maktposisjon og innebygd makt i barnevern konstruerer samhandling og medvirkningspraksis med ungdom. Medvirkningspraksis kan utvikles ut fra at de unge brukerne (eller foreldrene) viser vilje til samarbeid, noe som knytter seg til posisjonene «medspiller» og «motspiller» som bruker i barnevernet. Også ungdommens problemformat ut fra hvordan utøverne definerer det, i tillegg til lovverk, rutiner og arbeidsmåter, påvirker hvordan brukermedvirkning utøves. Innholdet i artikkelen belyses gjennomgående av empiriske eksempler.

Nøkkelord: Brukermedvirkning, barnevern, ungdom, Flipover-metoden, maktutøvelse

Abstract

The article discusses Flipover, a Norwegian developed social network approach, which intends to increase youth´s participation in child welfare. In several ways, this approach enables young people aged 12-18 years in problem solving. The basis of this study are qualitative interviews with social workers and youth, as well as observations of meetings between child welfare, young people and their social network, over a two-year period. Several conditions for participation are exampled theoretically and empirically, in order to discuss how different forms of power in child welfare affect interaction with young people and their influence. Child welfare as a system reflects institutional power, with its laws, routines and approaches for problem solving. The power in child welfare relates also to the asymmetric positions for the participants, and the professionals’ power to define clients and their problems. Youth´s and the parent`s willingness to cooperate seem to be a central condition for increased participation in child welfare.

Vitenskapelig publikasjon
(side 322-338)
av Viggo Krüger, Nina Bolstad og Brynjulf Stige
SammendragEngelsk sammendrag

Eksisterende forskning angående barnevern og musikkterapi peker på muligheter til å utvikle praksiser som gir barn og unge nye muligheter for deltakelse, fellesskap og rom for utvikling av egne ressurser. Like fullt er musikkterapi lite utbredt som tilbud i det norske barnevernet, selv om viktige unntak finnes. I denne artikkelen vil vi ved hjelp av en struktur som utvikler seg fra praksiseksempler til en beskrivelse av samfunnsmessige utfordringer ved implementering, drøfte implikasjoner av å forstå musikkterapi som utvikling av sosial praksis, og ikke som en predefinert intervensjon. Konsekvensen blir blant annet å forstå implementering som innovativ tjenesteutvikling. Som konkrete eksempler som nyanserer dette begrepet, vil vi kort beskrive en kunnskapsklynge og et kompetansenettverk som er etablert med tanke på utvikling av musikkterapi innen barnevernrelatert arbeid.

Nøkkelord: Musikkterapi, praksis, forskning, utdanning, implementering, tverrfaglig kunnskapsutvikling.

Abstract

Existing child welfare and music therapy research reveals new knowledge regarding how to use music therapy as an approach to give adolescents new possibilities for participation, experiences of community, and space for the development of their own resources. However, music therapy is still not an integrated part of Norwegian child welfare practice, although notable exceptions exist. In this article we will discuss implications of understanding music therapy as social practice, and not as a predefined treatment intervention. The reciprocity of service development, theory and research activities is key to such an understanding, and as concrete examples we will briefly describe a knowledge cluster and a competence network which have been established for the development of music therapy in child welfare-related work in Norway.

(side 340-355)
av Anne Thronsen og Ellinor Young
Sammendrag

Det er i dag ca. 10 000 barn mellom 0 og 18 år som har foreldre med kognitive vansker i Norge. 30–50 prosent av barna plasseres utenfor hjemmet, og omsorgen tas i løpet av de første ett til to årene, rundt skolestart eller når barna er omtrent ti år (McConnell og Sigurjónsdóttir, 2010; Tøssebro et al., 2014; Weiber, 2015). Det er liten tvil om at barn av foreldre med kognitive vansker har en overhyppighet av problemer (Faureholm, 2010; Weiber, 2015), og foreldrene trenger hensiktsmessige hjelpetiltak (Gundersen og Young, 2010; Gundersen, Young og Pettersen, 2012; Starke et al., 2013; Tøssebro et al., 2014). I Norge har det vært lite faglig fokus på hvordan råd og veiledning i barnevernstjenesten må tilpasses disse familienes særlige situasjon.

(side 356-365)
av Marit Hoff
Sammendrag

Artikkelen tar utgangspunkt i barneverntjenesters erfaring med hvilket læringsutbytte bachelorutdanningene gir kandidatene med inn i arbeidslivet. Den kommunale barneverntjenesten er i betydelig grad første arbeidsplass etter endt utdanning for barnevernpedagoger og til en viss grad sosionomer. Dette blir dermed også den arenaen som må stå for nødvendig videreføring av kompetansetilførsel og opplæring på en måte som gjør tjenestens praksis forsvarlig. Argumentasjonen dreier seg om det paradoks som eksisterer i koblingen av de aller mest komplekse, belastende og krevende arbeidsoppgaver på feltet barn og unge, med en kort og generalistpreget utdanning. Til slutt foreslås konturene av en ramme for utdanning som kan ha mulighet til å gi studentene tilstrekkelig læringsutbytte for de krevende oppgavene som venter i barnevernets 1. linje.

(side 366-378)
av Olav Garsjø
Sammendrag

Det skjer i dag store endringer innen høgskolesystemet som har store konsekvenser for barnevernspedagogutdanningen. En viktig endring er akademiseringen, som kommer til uttrykk på flere vis. Ved HiOA gir dette seg utslag i universitetsambisjoner, FOU-profilen skjerpes, rekruttering kun av folk med doktorgrad, samlokalisering av lærere og forskningsmiljøer, nedlegging av førstelektorprogram mm. De endringene som artikkelen peker på, er resultat av en villet og styrt utvikling. Endringene utløser flere spørsmål: Hva vil akademisering og universitetssatsning innebære for barnevernsutdanningen og barneverntjenesten? Hvilken kunnskap, teori og forskning vil bli prioritert, hva vil det gå på bekostning av, og hva vil et eventuelt profesjonsuniversitet fortrenge? Er det en utvikling barnevernspedagogene ønsker? Universitetsambisjonen og akademiseringen av profesjonsutdanningene føyer seg inn i den etter hvert klassiske debatten om forholdet mellom teori og praksis i utdanningen som framstår i noe ulike versjoner. Med tanke på masterstudiet i barnevern er det en spesielt relevant problemstilling hvorvidt utdanningen skal være rettet mot praksisfeltet, eller ta sikte på å rekruttere folk til videre forskning. Hensikten med artikkelen er å øke refleksjonen om utviklingen som skjer i barnevernspedagogutdanningen.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon