Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 78-79)
av Jóna Hafdis Einarsson
Vitenskapelig publikasjon
(side 80-94)
av Gro Ulset
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen baserer seg på en studie hvor ti ungdommer ved fem barneverninstitusjoner er intervjuet om temaet vennskap. Hensikten med studien har vært å utvikle kunnskap som gir dypere innsikt i og forståelse av ungdommenes vennskapsperspektiver og uttrykte tilnærminger. Ungdommene forteller at venner er svært viktige for dem. Samtidig oppgir de å reservere seg noe i møte med jevnaldrende med hensyn til etablering av vennskapsrelasjoner. I artikkelteksten belyses mulige sammenhenger mellom de perspektiver og tilnærminger som ungdommene gir til kjenne, og noen felles erfaringsområder som angår deres tidligere oppvekstforhold, samt den situasjonen de er i på intervjutidspunktet. Disse gjelder oppbrudd og flyttinger i oppveksten, det å bo og «høre til» i barneverninstitusjon, og deres innpass i og befatning med skolen.

Nøkkelord: Ungdom i barneverninstitusjoner, venner og vennskap, flyttinger, å bo og «høre til» i institusjon, innpass i og befatning med skole.

Summary

The article is based upon a qualitative study were 10 adolescent residents’ in five child welfare institutions were interviewed about their experiences with and perspectives on friendship. The purpose of the study was to develop knowledge and to achieve profound insight into these young people’s expressed views and approaches to friends and friendships. The adolescents expressed that friends were very important to them. At the same time they uttered a «chosen» distance in contact with peers when it came to develop such relationships. The article shed light on possible connections between the youth’s approaches and some common experiences related to their previous childhood and also their situation at the time of interview. These common experiences concerns repeated relocations, to live in a child welfare institution and their conception of access to and inclusion in school.

Vitenskapelig publikasjon
(side 96-109)
av Hilde Marie Thrana
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen drøfter kjærlighetens plass i sosialt arbeid, sett fra et historisk perspektiv der sosialt arbeid i stor grad var basert på kvinners frivillige arbeid og veldedighet. Artikkelen setter søkelys på hvilke begrep som ble sentrale i overgangen til en profesjonalisering av sosialarbeideryrket. Med et kjønnsperspektiv i bunnen ses det en sammenheng mellom kjærlighetens bortfall fra det sosiale arbeidet og dagens praksis der kjærlighet på nytt igjen har blitt et begrep i barnevernspraksisen. Artikkelen bygger på empiri fra et feltarbeid i et barnevernstiltak der ungdom og ansatte er blitt intervjuet om kjærlighetens betydning i den profesjonelle relasjon. Med utgangspunkt i dagens barnevernspraksis og sosialt arbeids historie peker artikkelen på en ny sosialarbeiderrolle der kjærlighet inngår som en del av fagkompetansen i barnevern og praksis i sosialt arbeid.

Nøkkelord: sosialarbeiderprofesjon, kjærlighet, kjønnsperspektiv, barnevern, profesjonalitet

Abstract

This article discusses love as a concept in social work practice, within the broader context of the history of Norwegian social work. Social work has developed from philanthropy; it is based on female charity, and became a profession within welfare services. During this transition, the content of social work has changed, and love as a concept disappeared for a long period from both the discipline of social work and its practice. A gender perspective illuminates the connection between love and social work and the recent reversal of it, in which love has again become a core concept in child welfare practice. The article builds on findings from a recent child welfare ethnographic research, in which youths and social workers had their voices heard regarding the concept of love in professional relationships. The scope of this work is to highlight changes in the content of the social worker’s role, implying that love enters the set of ethical competencies used to establish relationships with youths in vulnerable positions in society.

Vitenskapelig publikasjon
(side 110-120)
av Jorid Krane Hanssen
SammendragEngelsk sammendrag

I tillegg til at nye reproduksjonsteknologier utfordrer dominerende oppfatninger om unnfangelse og foreldreskap, setter teknologiene også det biologiske prinsipp – slik vi kjenner det fra juridiske og faglige argumenter – i spill. Derfor er det interessant å registrere hvordan det biologiske prinsipp og biologiens betydning mangler en konsistent argumentasjon i deler av det norske lovverket. Artikkelen tar opp variasjonen i hvordan det biologiske prinsipp gis betydning i henholdsvis barnekonvensjonen, Prop. 105L (2012-2013) Endringer i barnelova (farskap og morskap), bioteknologiloven og barneloven. Variasjonen trer tydelig fram når man diskuterer prinsippet i lys av de nye reproduksjonsteknologiene.

Nøkkelord: nye reproduksjonsteknologier, det biologiske prinsipp, foreldreskap, etiske utfordringer

Abstract

The new reproductive technologies challenge dominant perceptions about conception and parenthood. In addition, they put «the biological principle» - as we know it from different legal and professional arguments – in play. Therefore, it is interesting to notice how «the biological principle» and the significance of biology within parts of the Norwegian legislation are in lack of firm and consistent arguments. In this article, I discuss the variety of significance «the biological principle» is given respectively in the Convention of the Rights of the Child (CRC), Prop. 105L (2012 -2013) Amendments to Children Act (fatherhood and motherhood), the Biotechnology Act and the Children Act. This variety becomes visible especially when discussing the connections between «the biological principle» and the new reproductive technologies.

(side 122-129)
av Olav André Manum
Sammendrag

I år fyller en av Norges viktigste forkjempere for barnevernet og barns rettigheter 80 år. Vigdis Bunkholdt skal feires med seminar i regi av Norsk Barnevernsamband og Norsk Fosterhjemsforening. I forbindelse med jubileet er det på sin plass med et intervju i Tidsskriftet Norges Barnevern. Det blir en samtale om praksis og kunnskap, utdanning, politikk og barnevernets fremtid.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon