«Helhet for fragmenterte liv på Heggeli» er tittelen på intervjuet i dette nummeret av tidsskriftet som Olav André Manum har gjort med ansatte i anledning av at barnehjemmet feirer 100 år! Jeg var tilstede på feiringen og kjente stolthet over hva dedikerte og kunnskapsrike fagfolk får til. I pausen pratet jeg med andre dyktige aktører innen barnevernfeltet, som også over mange år har arbeidet for å skape miljøer som nettopp har til hensikt å skape helhet for fragmenterte liv. Et paradoks: Det store samtaleemnet utenfor Litteraturhuset i strålende høstvær var anbudsrunder! Masse krefter og ressurser legges ned i anbudshysteriet, og en hel skog av enda flere konsulenter vokser frem. Kirkens Bymisjon konkurrerer med Norske Kvinners Sanitetsforening som igjen konkurrer med Frelsesarmeen – og med kommersielle aktører - slik kunne vi fortsatt. Dette skaper utrygghet for så vel fagfolk som brukere.

I artikkelen «Hvilke utfordringer står vi overfor i møtet med de sårbare barna og deres familier?» i dette nummeret av tidsskriftet, påpeker Katrin Hovden Lemjan, følgende:

Paradoksalt nok har trenden, ut fra mine observasjoner de seneste årene, vært at kortsiktige økonomiske innsparinger fører til at institusjoner og fagmiljøer som har kompetanse til å gi tidlig hjelp og vurdere muligheter for omsorg i de mest sårbare familiene innskrenkes og legges ned.

For noen år siden var det 19 ideelle sentre for foreldre og barn i Norge. I dag er det 5 sentre igjen. Flere av disse plassene er riktignok kompensert med statlige sentre for foreldre barn, men innholdet i tilbudet er endret. Bortsett fra ved helt spesielle tilfeller skal oppholdet ikke overskride tre måneder. For en gruppe av de som søkes inn handler det om unge, umodne mødre som selv er sviktede barn. De trenger langsiktige tilbud først på foreldre/barn senteret og siden en tett oppfølging. Det samme gjelder mødre fra andre kulturer som ikke snakker norsk og med lite eller ikke noe nettverk. Før 2004 kunne sentrene tilby opp til ett års botid, noe som er helt avgjørende for de grupper som jeg her har nevnt. Det er ikke faglige, men økonomiske hensyn som førte til at det nå er tre måneder som gjelder. Dette er gjort mot sterke advarsler fra fagfolk. Solide og gode tilbud for de mest utsatte barna og deres familier som for eksempel ble gitt ved Gry familiesenter og Rachel Grepp Heimen i Oslo, ble i lagt ned i 2012. Hvorfor? Rachel Grepp Heimen valgte å ikke delta i konkurransen og Gry Familiesenter tapte anbudsrunden.

Da gikk antallet godkjente plasser i Oslo ned fra 54 til 22. I dag har Oslo to senter igjen, Familiehuset Nanna-Marie og Seblow med totalt 22 plasser. Gjennom årtier har tverrfaglige miljøer bygd opp kompetanse for å kunne gi hjelp til sårbare barn og deres familier. At det er behov for disse plassene er det ikke tvil om: Mengden av saker til barnevernet har økt. Hvorfor legger man ned gode tiltak for de mest utsatte barna? Kortsiktige økonomiske hensyn, er svaret.

La meg nevne enda et paradoks: Barnevernet har ansvar for enslige mindreårige asylsøkere under 15 år. Det ble opprettet syv omsorgssentre på landsbasis. I løpet av 2010 og 2011 ble de tre omsorgssentrene i Skiptvedt, på Eidsvoll og i Søvik, lagt ned. Og med det ble også fagmiljøer og kompetanse borte. Fagfolk prøvde å si ifra at man ikke burde gå til nedleggelse, uten at det førte frem. Igjen er det markedet som styrer. For en kort periode kom det færre mindreårige asylsøkere til landet, og da bestemmer våre politikere nedlegges. Og vi vet alle hvor sårt vi i dag hadde trengt både de plassene og fagmiljøene.

Disse eksemplene viser med all tydelighet at en markedsstyrt tankegang innenfor barnevernet (og andre velferdstjenester) får konsekvenser som undergraver stabilitet og kontinuitet for så vel fagfolk som brukere av velferdsstatens tjenester. Det krever forutsigbarhet og kontinuitet for å kunne bygge opp og vedlikeholde gode fagmiljøer.

Det er sikkert kortvarige økonomiske gevinster å hente, men på lang sikt er dette dårlig samfunnsøkonomi, talt i kroner og menneskelig kapital.

Til slutt: Vi minner om at Tidsskriftet Norges Barnevern skal utgi et temanummer neste høst med tittel Bedre samspill mellom praksisfelt, utdanningssektor og forskning. Se Call for Paper i dette nummeret.

Vi ønsker alle våre lesere og medlemsorganisasjoner en riktig GOD JUL og et godt NYTT ÅR!

God lesning!