Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Makten i barnet

Professor i Sosialt Arbeid, Masterstudiene i sosialfag, Høgskolen i Oslo og Akershus nicole.hennum@hioa.no

  • Side: 125-138
  • Publisert på Idunn: 2015-06-17
  • Publisert: 2015-06-17

Internasjonalt regnes Norge som et barnesentrert samfunn hvor barn har individuelle rettigheter, der voksne anerkjenner barn som individer med spesielle interesser og behov, og hvor barn er sosiale aktører i egen rett. Et slikt samfunn forutsetter aktive og kompetente barn som er i stand til å utrykke og fremme sine interesser. Med andre ord forutsetter det barn som har «makt til noe». I artikkelen vil jeg vise at det finnes en lang tradisjon i Norge for å gi barn makt til noe, en tradisjon som ble forsterket ved det som betegnes som Vestens ikonisering av barn. Barn som symboler og barn som ikoner er forestillinger om barn som gjennomsyrer hele samfunnet og dermed også barnevernstjenesten. Når barnevernstjenesten møter foreldre som ikke deler disse forestillingene og heller ikke har foreldrepraksiser i tråd med disse, oppstår det konflikter. Det er innenfor slike konflikter at fenomenet «barnet-med-makt» oppstår.

Nøkkelord: barn og makt, barnevern, symboler og symbolsk makt, barn og familier med minoritetsbakgrunn

Abstract

Internationally, Norway is perceived as a child-centered society, where children have individual rights, adults recognize children as individuals with specific interests and needs, and children are social actors in their own right. Such a society defines children as active, competent, and capable of expressing and promoting their own interests. It assumes, in other words, that children have «power to do something.» In the article, I will show that there is a long tradition in Norway of empowering children. Norway´s empowerment of children is further reinforced today by what may be understood as the West´s increasing iconization of children. Perceptions of children as symbols and icons now permeate the entire society of Norway – including the child protection services. When child protection professionals encounter parents who neither share hegemonic child-centered values, nor show parental practices in line with these, a range of conflicts occurs. This article relates such conflicts to the phenomenon of the child-with-power.

Keywords: Children and power, symbols and symbolic power, children and families with minority background
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon