Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 78-79)
av Ketil Eide og Marianne Rugkåsa
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 81-96)
av Marte Knag Fylkesnes, Anette C. Iversen, Ragnhild Bjørknes og Lennart Nygren
SammendragEngelsk sammendrag

Som del av et større forskningsprosjekt intervjuet vi ti foreldre med flyktningbakgrunn om deres erfaringer fra kontakt med barnevernet. Til tross for at foreldrene beskrev både positive og negative opplevelser, tillit og mistillit, fant vi at frykt for barnevernet var et sentralt tema. Tematiske analyser viste at frykten for barnevernet ikke primært ble relatert til informantenes egne negative erfaringer, men til en rekke oppfatninger og representasjoner av barnevernet som informantene beskrev som vanlige eller gjengse blant etniske minoritetspersoner generelt. Vi fant at representasjonene av barnevernet kunne kategoriseres i følgende undertemaer: 1) Barnevernet bare tar barn, 2) Barnevernet går ikke i dialog med foreldre, og 3) Barnevernet diskriminerer. Analysen drøftes kritisk i lys av Axel Honneth og Nancy Frasers forståelser av anerkjennelse og sosial rettferdighet. Vi foreslår at frykten for barnevernet kan forstås som frykt for krenkelser i møte med barnevernet; å bli fratatt barna, å bli usynliggjort og bli diskriminert. En sentral implikasjon av studien er behovet for ytterligere forskning som undersøker frykten for barnevernet blant etniske minoritetspersoner samt tiltak som adresserer mistillit til tjenestene i deler av befolkningen.

Nøkkelord: etniske minoriteter, barnevern, frykt, anerkjennelse, deltakelse.

Abstract

As part of a larger research project, we interviewed ten parents with refugee backgrounds about their experiences of contact with child welfare services in Norway. Despite parents describing both positive and negative experiences, and trust as well as distrust, we found that fear of the child welfare services was a central theme. Thematic analyses showed that fear of the child welfare services was not primarily related to the interviewees' own negative experiences, but to a variety of perceptions or representations of the child welfare services that informants described as common or prevalent among people from ethnic minorities in general. We found that the representations of the child welfare services could be categorized into the following themes: 1) child welfare services primarily take children away from parents, 2) child welfare services do not go into dialogue with parents, and 3) child welfare services discriminate against ethnic minority families. The analysis is discussed critically in light of Axel Honneth and Nancy Fraser's understandings of recognition and social justice. We suggest that the parents’ fear of the child welfare services can be understood as fear of experiencing humiliation and disrespect through contact with child welfare services; fear of losing their children, becoming invisible and being discriminated against. A key implication of the study is the need for further research that examines the fear of child welfare among people from ethnic minorities, as well as measures that address distrust of services in parts of the population.

(side 98-106)
av Marianne Rugk Åsa, Ketil Eide og Signe Ylvisaker
Sammendrag

Videreutdanningen Barnevern i et minoritetsperspektiv gjennomføres som et ledd i Barne- likestillings- og inkluderingsdepartementets (BLD) satsing på et mer kunnskapsbasert barnevern. De to første årene (2008 og 2009), da videreutdanningen ble tilbudt som et pilotprosjekt ved fire høgskoler, skulle deltakerne som et ledd i undervisningsopplegget utarbeide kasus som beskriver problemstillinger knyttet til deres arbeid med etniske minoriteter. Kasusene utgjør datagrunnlaget for et forskningsprosjekt som også fikk støtte fra BLD. Tema som særlig er framtredende i disse kasusene, er barnevernets omsorgsutøvelse overfor minoritetsbarn, kulturalisering i barnevernfaglig praksis og diskurser i barnevernet om minoritetsforeldre som omsorgspersoner. Analyse av kasusene genererer kunnskap om barnevernets implisitte og eksplisitte teoretiske forståelser av ulike sosiale problemer og hvordan barnevernet kan møte disse. Vi skal i denne fagartikkelen redegjøre for videreutdanningens bakgrunn og gjennomføring, og vi skal også gi et overblikk på det empiriske kasusmaterialet og de tre vitenskapelige artiklene som er utarbeidet. Med utgangspunkt i dette diskuteres hva kasusene kan fortelle om utfordringer i arbeid med minoritetsetniske familier og hvordan dette arbeidet kan videreutvikles. Fagartikkelen vil være et eksempel på hvordan samspillet mellom undervisning, forskning og barnevernsfaglig praksis kan utvikle kunnskap.

Vitenskapelig publikasjon
(side 109-122)
av Irmelin Kjelaas og Ketil Eide
SammendragEngelsk sammendrag

God kommunikasjon mellom profesjonelle omsorgsutøvere og barn er helt avgjørende for hvordan barn som oppholder seg på institusjon får muligheten til å formidle sine erfaringer og aktivt påvirke sin situasjon. Denne artikkelen, som omhandler enslige asylsøkende barn på omsorgssenter, framhever at denne gruppen barn og unge er spesielt sårbare når det gjelder å kunne forstå og å bli forstått i profesjonelle samtaler. Samtaler med asylsøkende barn er i mange tilfeller avhengig av at tolk anvendes. Tolkens rolle og måte å tolke på kan ha stor betydning for samtalens utvikling. Artikkelen tar for seg en tolkemediert samtale som viser hvordan tolkens utelatelser og større endringer vanskeliggjør kommunikasjonen, og viser også hvordan samtalen mellom den profesjonelle omsorgspersonen og barnet til slutt bryter sammen.

Nøkkelord: Enslige mindreårige asylsøkere, tolkemediert samtale, barns deltakelse, profesjonell kommunikasjon, dialogisk perspektiv.

Abstract

This article highlights the interpreted-mediated interaction between unaccompanied asylum seeking children and social workers in a care center. Unaccompanied minors are particularly vulnerable in how the social worker understand their experiences of being a refugee child in a care center and how the children themselves understand taking part of the institutional interaction. When interpretation is necessary the interpreter's role and way of interpreting is crucial in this respect. The article use one case to emphasize how the interpreter's omissions and major changes hampers the communication, which eventually collapses.

Vitenskapelig publikasjon
(side 125-138)
av Nicole Hennum
SammendragEngelsk sammendrag

Internasjonalt regnes Norge som et barnesentrert samfunn hvor barn har individuelle rettigheter, der voksne anerkjenner barn som individer med spesielle interesser og behov, og hvor barn er sosiale aktører i egen rett. Et slikt samfunn forutsetter aktive og kompetente barn som er i stand til å utrykke og fremme sine interesser. Med andre ord forutsetter det barn som har «makt til noe». I artikkelen vil jeg vise at det finnes en lang tradisjon i Norge for å gi barn makt til noe, en tradisjon som ble forsterket ved det som betegnes som Vestens ikonisering av barn. Barn som symboler og barn som ikoner er forestillinger om barn som gjennomsyrer hele samfunnet og dermed også barnevernstjenesten. Når barnevernstjenesten møter foreldre som ikke deler disse forestillingene og heller ikke har foreldrepraksiser i tråd med disse, oppstår det konflikter. Det er innenfor slike konflikter at fenomenet «barnet-med-makt» oppstår.

Nøkkelord: barn og makt, barnevern, symboler og symbolsk makt, barn og familier med minoritetsbakgrunn

Abstract

Internationally, Norway is perceived as a child-centered society, where children have individual rights, adults recognize children as individuals with specific interests and needs, and children are social actors in their own right. Such a society defines children as active, competent, and capable of expressing and promoting their own interests. It assumes, in other words, that children have «power to do something.» In the article, I will show that there is a long tradition in Norway of empowering children. Norway´s empowerment of children is further reinforced today by what may be understood as the West´s increasing iconization of children. Perceptions of children as symbols and icons now permeate the entire society of Norway – including the child protection services. When child protection professionals encounter parents who neither share hegemonic child-centered values, nor show parental practices in line with these, a range of conflicts occurs. This article relates such conflicts to the phenomenon of the child-with-power.

(side 140-146)
av Olav André Manum
Sammendrag

6,7 prosent av alle barn og unge (0–22 år) som er innvandret til Norge, fikk tiltak fra barnevernet i 2009.

For barn og unge i befolkningen for øvrig var andelen 2,9 prosent.

For norskfødte med innvandrerforeldre var andelen 5,1 prosent.

I alle gruppene er det flere gutter enn jenter som mottar hjelp fra barnevernet.

Blant innvandrerbarn med barnevernstiltak har flest bakgrunn fra Afghanistan, Irak og Somalia.

Blant norskfødte barn med innvandrerforeldre med barnevernstiltak var de største gruppene fra Irak, Pakistan og Vietnam. (Alle tall kommer fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet, 2014.)

Daglig leder ved Oslo Kommunes barneverninstitusjon Grepperød, opplyser at 60 prosent av deres beboere har minoritetsbakgrunn.

Sunil Loona er oppmerksom på disse forholdene. Mer oppmerksom enn de aller fleste, faktisk. Han er opprinnelig fra India, er seniorrådgiver ved NAFO – Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring – og psykolog. Som psykolog har han ofte vært oppnevnt som sakkyndig i barnevernssaker som handler om barnevernsbarn med minoritetsbakgrunn og deres familier. Han bringer med seg sin erfaring og kunnskap fra en minoritetsbakgrunn til norsk barnevern og norsk offentlighet. Det er erfaringer som kan gi oss innsikt.

(side 148-150)
av Athar Ali
Sammendrag

Norsk Innvandrerforum gjennomførte i 2013 en serie dialogmøter mellom etniske minoriteter og barnevernet i fem bydeler i Oslo. Prosjektet ble gjennomført med økonomisk støtte fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (Imdi). Bakgrunnen for prosjektet var en erkjennelse av at forholdet mellom barnevernet og etniske minoriteter ofte er preget av mistillit, mistro og konflikter.

(side 152-155)
av Berit Berg og Veronika Paulsen
Sammendrag

NTNU Samfunnsforskning gjennomfører for tiden et forskningsprosjekt med fokus på møter mellom innvandrere og barnevernet, på oppdrag fra Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir). Prosjektet startet i slutten av 2013 og skal avsluttes høsten 2016. Hovedmålet med prosjektet er å videreutvikle og forbedre arbeidet med barn, unge og familier med innvandrerbakgrunn, herunder bidra til at minoritetsperspektivet i større grad blir integrert i barnevernets tjenester.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon