Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-27)
av Torill Moe
SammendragEngelsk sammendrag

Den overordnede målsettingen med min studie og denne artikkelen er å se på hvorvidt samarbeid på ledernivå mellom barnehage og barnevern gjennom felles kapabilitetsutvikling kan bidra til å nå målet om tidlig intervensjon for barn i risiko. Det er fokus på kapabilitetsutviklingen – kombinasjonen av kompetanse og kvalitet, i samarbeidet. Studien bygger på en kvalitativ undersøkelse i tre kommuner i Trøndelag. Det er gjennomført tre dybdeintervjuer med barnevernlederen og en barnehagestyrer sammen i hver kommune. I følge barnevernlederne er det et høyere antall meldinger – med større treffsikkerhet – fra de barnehagene hvor samarbeidet er mer utviklet. Studien viser at både gode strukturer, generell kunnskap, erfaringsbasert kompetanse og samarbeidskultur er vesentlig grunnlag for å lykkes i samarbeidet. Ut fra intervjuene, framstår imidlertid kontekstavhengig kunnskap og erfaring, lederatferd med vekt på relasjonsledelse, og en positiv samarbeidskultur som mest avgjørende for implementering av tidlig intervensjon (TI). Fordi det bare er seks informanter, kan det i begrenset grad trekkes konklusjoner ut fra datamaterialet. Min hensikt med analysen har vært å få til en konseptuell generalisering gjennom en stegvis-deduktiv og induktiv metode.

Nøkkelord: strategisk ledelse, ledelsespraksis, samarbeidskompetanse, barn i risikorelasjoner

Abstract

The overall aim of this paper is to answer the following question: whether or not collaboration at leadership level between Early Childhood Education and Care and Child Welfare Services, and through so-called mutual capability development, contributes to reaching the target of early intervention for children and families at risk. It is a qualitative study that is based on interviews as empirical data. Furthermore, this study has focused on how leaders of Child Welfare Services and Early Childhood Education and Care can collaborate systematically to better ensure reports of concern, whereby active collaboration, as a consequence, establishes an increase in professionalism within both public bodies. The leaders that have been interviewed within the Child Welfare Services say that there are more reports of concern, and with greater accuracy, submitted by Early Childhood Education and Care where the collaboration is developed and systematized. Nevertheless, few reports of concern are submitted by Early Childhood Education and Care. An increase in number of reports of concern, by establishing a more correct or real level of reports of concern, would potentially lead to an increase in early interventions, and that in turn could lead to a reduced escalation of the problems that children at risk are experiencing. Systematic collaboration, context-independent knowledge and procedures are essential components of successful cooperation. Based on different interviews, context-dependent knowledge and experience, combined with a practice of leadership that focuses on relationship, are key elements in establishing practices of collaboration which lead to early intervention. With only six informants, very limited conclusions can be drawn from the data. The purpose of the analysis is to develop a fruitful conceptual apparatus.

Vitenskapelig publikasjon
(side 29-44)
av Janne Paulsen Breimo, Johans Tveit Sandvin og Hanne Thommesen
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen beskriver vi hvordan unge voksne, som gjennom deler av sin oppvekst har vært under barnevernets omsorg, erfarer sin overgang til voksenlivet, samt tjenesteyteres erfaringer med denne over-gangen. Fokuset vårt er de systemmessige hindringer som lager vanskeligheter i overgangen mellom barndom og voksenliv. Spesielt er det overgangen mellom barnevern og NAV som er vanskelig, men også mangel på kommunikasjon mellom det man gjerne kaller hjemmekommune og bostedskommune. Vi konkluderer med at systemene mangler gode rutiner og regelverk som kan sikre en god overgang for disse unge voksne mellom barndom og selvstendig voksenliv.

Nøkkelord: barnevern, overgang, voksenliv, strukturelle barrierer, ettervern

Abstract

In this article, we describe how young adults, who have received child protection care during parts of their childhood, experience the transition to adulthood, as well as service workers’ experience with this transition. We identify structural barriers and hindrances in the transition from childhood to independent adult life for this group of young people. The transition between child protection services and the Labour and Welfare Administration is especially difficult, but also the lack of communication between the municipalities involved. We conclude that the current system lacks routines for handling these transitions and stress the need for a restructuring of service provision for these user groups.

Vitenskapelig publikasjon
(side 47-62)
av elisabeth Gording Stang og Ida Hydle
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen omhandler unge lovbrytere under 18 år og barneverntjenestens ansvar for oppfølging av dem før, under og spesielt etter soning. Forfatterne redegjør kort for diskusjonen om norsk lovgivning og praksis knyttet til fengsling av barn. Deretter redegjøres det for kravene FNs barnekonvensjon stiller til norske myndigheters håndtering av unge lovbrytere. Videre gis det en presentasjon av Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel og det tverretatlige teamet som forfatterne evaluerer på oppdrag av Justis- og beredskapsdepartementet fra 2013 til 2015. Barneverntjenesten er en av kriminalomsorgens viktigste samarbeidspartnere. Forfatterne presenterer og drøfter avslutningsvis barneverntjenestens nye oppgaver under og etter soning, og noen av de dilemmaene som reiser seg.

Nøkkelord: Unge lovbrytere, barnevern, FNs barnekonvensjon, kriminalomsorg, dilemmaer

Abstract

The subject of this article concerns children between 15 and 18 years committing serious crimes, and the responsibility of the Child Welfare Services before, during and particurlarly after their imprisonment. The article starts with a short description of the long-lasting discussion about Norwegian legislation on juvenile justice, followed by a presentation of the legal requirements set forward in UN Convention on the Rights of the Child, concerning juvenile justice. Furthermore, the article presents the Youth Unit in Bjørgvin Prison and its team, which the authors will be evaluating for the Ministry of Justice during 2015. The Child Welfare Services are to be viewed as one of the most important bodies – allied to the Correctional Services – when it comes to the follow-up measures when the young person is to be settled after having been released. The authors are finally discussing the new obligations and responsabilities of the Child Welfare Services in the release process, and some of the dilemmas implicit in the post-imprisonment situation.

(side 64-70)
av Olav André Manum
Sammendrag

Hvordan vi tar vare på våre svakeste sier mye om det samfunnet vi bygger rundt oss og samfunnet som helhet. Dette er en av grunnsetningene for Jan Stokkes engasjement for og arbeid i barnevernet. Grepperød feiret 50 år som barnevernsinstitusjon i 2014! Norges Barnevern ønsket å markere dette jubileet med et intervju med daglig leder Jan Stokke!

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon