Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 161-176)
av Dag Skilbred og Anette Christine Iversen
SammendragEngelsk sammendrag

Studier fra Norge og resten av Europa viser at barn i kontakt med barnevernet har et betydelig lavere utdanningsnivå enn sine jevnaldrende. Det har derfor de siste årene vært et økende fokus på skole for barn som har tiltak fra barnevernet. I denne artikkelen ser vi på unge voksne som har bodd i fosterhjem og som har lykkes med å ta høyere utdanning. Gjennom intervju med de unge voksne og fosterforeldre som har hatt fosterbarn som har tatt høyere utdanning, har vi søkt å få fram kunnskap om forhold som bidrar til at fosterbarn lykkes på skolen. Analyse av intervjuene viser at det er to områder som er av særlig betydning. Det første handler om de unges egen motivasjon og innsats, og det andre om fosterforeldrenes evne til å skape tilhørighet, formidle sentrale verdier og å skape struktur og rutiner i dagliglivet.

Nøkkelord: resiliens, fosterhjem, fosterbarn, tilhørighet, utdanning, mestring.

Summary

Studies conducted in Norway and other European countries show that children in care attain significantly lower educational levels than their peers. Therefore, in recent years, there has been increased focus on school for children who are in contact with child welfare services. Despite having experienced adversity, some of these children have succeeded in completing higher education. In this article we look at young adults who have been in foster care and have succeeded in taking higher education. Qualitative interviews were conducted with 16 young adults who had completed or were about to complete their education at bachelor or master level, and 13 foster careers who had looked after foster children who had completed higher education. The analysis revealed two particularly important themes that affected the higher education attainment of this group: firstly, the young people's own motivation and effort; and secondly, the foster careers’ ability to create a sense of belonging, communicate central values and establish structure and routines in daily lives of their charges.

(side 178-194)
av Jan Messel
Sammendrag

Høsten 2013 var det 50 år siden Statens barnevernskurs gikk fra å være ettårige til å bli toårige. Gjennom tre temaer skal jeg følge utdanningen til barnevernsfeltet fra mellomkrigstiden og fram til 1975. For det første vil jeg stille spørsmål om hvilket barnevern det ble utdannet til. Med andre ord, om hvordan endringen av forståelsen av barnevernet har innvirket på utdanningene. Dette er en historie om differensiering og grenseoppganger. For det andre vil jeg stille spørsmålet om hvem utdanningen var tiltenkt eller mer presist om kjønnsperspektivet på rekrutteringen. For det tredje vil jeg stille spørsmål om det faglige innholdet og da først og fremst om hvordan sosialpedagogikk ble det samlende begrepet for innholdet i utdanningen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 197-216)
av Gudrun Brottveit
SammendragEngelsk sammendrag

Tema for artikkelen er å belyse forholdet mellom en barnevernfaglig og strafferettslig diskurs i barnevernet når barn utsettes for seksuelle overgrep fra sine nærmeste omsorgspersoner. Artikkelen baseres på omfattende kvalitative intervjuer med 35 barnevernsarbeidere om deres forståelse og behandling av seksuelle overgrep. Den belyser sentrale dilemmaer barnevernet står overfor, spesielt med tanke på at seksuelle overgrep både kan være uttrykk for alvorlig omsorgssvikt og en kriminell handling. Flere av barnevernsarbeiderne understreker at det strafferettslige aspektet ved seksuelle overgrep setter barnevernet i en problematisk valgsituasjon der hensynet til barnevernssaken kan komme i skyggen av straffesaken. Til tross for dette synes myndighetene å legge klare føringer i retning av at barnevernet skal legge til rette for en strafferettslig prosess i disse sakene. Et gjennomgående tema som drøftes i artikkelen er i hvilken grad en strafferettslig og barnevernfaglig tilnærming lar seg forene på en fruktbar måte i barnevernets behandling av seksuelle overgrepssaker. Avslutningsvis belyser artikkelen syv mulige utilsiktede virkninger av en strafferettslig tenke- og handlemåte i barnevernet, basert på analyser av det foreliggende datamaterialet og dagens praksis.

Nøkkelord: Strafferettslig, barnevernfaglig, diskurs, barnets beste, samfunnsvern, utilsiktede virkninger.

Summary

The topic of the article is to highlight the relationship between a child welfare- and criminal discourse in the child welfare in cases when children are exposed to sexual abuse from their closest caregivers. The article is based on extensive qualitative interviews with 35 child welfare workers about their understanding and treatment of sexual abuse. It illuminate central dilemmas facing the child welfare, especially considering that sexual abuse can both be expressed serious neglect and a criminal act. Several of child welfare workers stresses that the criminal aspect of sexual abuse puts child welfare in a problematic choice situation where the interests of the child welfare case often comes in the shadow of the criminal case. Despite this, the authorities seem to lay clear guidelines suggest that child welfare shall facilitate for a criminal process in these cases. A recurrent theme, discussed in the article, is the extent to which criminal and child welfare approach is fruitful in child treatment of sexual abuse cases. Finally, the article highlights seven possible unintended consequences of a criminal law thinking and acting in the child welfare, based on analyzes of the present data and current practice.

Barnevernskonferansen
(side 218-220)
av Reidun Follesø
Sammendrag

Reidun Follesø er førsteamanuensis ved faktultetet for samfunnsvitenskap, Universitetet i Nordland. Hun er også forskningsleder for prosjektet «Ungdom i Svevet» (2007–2015). Follesø har gjennom en årrekke vært engasjert i barn og unges medvirkning i barnevernet.

Norsk Barnevernssamband utfordret henne til å komme med et kort avslutningsinnlegg på Norsk barnevernkongress 2014.

(side 226-232)
av Statsråd Solveig Horne
Sammendrag

La meg først takke for invitasjonen til Norsk Barnevernkongress 2014. Dette er en unik mulighet til å treffe de som gjør en forskjell. Jeg gir arrangørene honnør for å ha laget et interessant og allsidig program. Det er bra, fordi barnevernet trenger oppmerksomhet - for å utvikle seg videre til det beste for barna som vi skal hjelpe. Dere har kalt konferansen «Barnevernet i hastighetens tid» – og disse barna har ingen tid å miste.

Småstoff
(side 234-236)
av Sissel Aarak
Sammendrag

I år er det 50 år siden SOS-barnebyer Norge ble stiftet. I dag støtter nesten 120 000 norske faddere arbeidet for barn i mer enn 100 land over hele verden. Også i Norge finnes det nå en barneby, der 17 barn lever i et fellesskap sammen med ni SOS-foreldre.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon