Astrid Margareth Tvedt fra Porsgrunn døde 26. februar 2014, 81 år gammel. Astrid var en av de første fra Telemark som tok sosialarbeiderutdanning. Hun arbeidet hele sitt yrkesliv med vanskeligstilte barn og barnevern. Hun var æresmedlem i Telemark Barnevernsamband.

Astrid startet sitt virke i barnevernet i Skien rett etter at Norge hadde fått Barnevernloven av 1953. Hun fikk i Skien nært kjennskap til etterkrigstidens fattigdom og sosiale problemer, og ble tidlig opptatt av barnehjemmenes funksjon. Etter seks år i Skien gikk Astrid inn i stillingen som barnevernkonsulent hos fylkesmannen i Telemark. Hun var i stillingen i nesten 30 år, og hadde i hele denne tiden stor innflytelse på utviklingen av barnevernet i fylket. Hun drev systematisk opplæring og rådgivning overfor barnevernansatte i kommunene, og var spesielt opptatt av å bedre kompetansen til politikerne i de kommunale barnevernsnemndene.

Astrid var i 1957, sammen med Gerd Hagen, med på å drive fram opprettelsen av «Telemark samarbeidende barnevernsnemnder», som i 1976 ble til «Fylkessambandet for barnevern i Telemark», og på åttitallet til «Telemark Barnevernsamband». Mens hensikten i starten var å være en interesseorganisasjon for barnevernsnemndene, ble foreningen over tid viktig som møteplass for alle som var opptatt av barn og barnevern i Telemark. Sambandet hadde i Astrids tid stor aktivitet med opplæring, møter og kurs, og stort fokus på fosterhjemsarbeid. Sambandet var også pådriver for samarbeid mellom kommuner og frivillige organisasjoner om opprettelse av bedre barneverninstitusjoner i Telemark, ut fra nye tenkemåter om barns behov (Grenland pikehjem – 1966, Stigertun behandlingshjem – 1968, spe- og småbarnsavdeling på Munk og Klems barnehjem – 1969, Øykast guttehjem – 1974). Astrids drøm om å få et mødrehjem til Telemark greide hun derimot ikke å realisere.

Astrid hadde i sin virksomhet som barnevernkonsulent hos fylkesmannen en finger med i det meste som skjedde på barnevernsfronten. Hun bisto ved plassering av barn, skaffet fosterhjem, fulgte opp plasserte barn og førte statlig tilsyn med fosterhjem og barneverninstitusjoner. Hun var opptatt av å få barn ut av barnehjem og over i fosterhjem, og presset kommunene for å finne bedre løsninger for vanskeligstilte barn. Astrids viktige og mektige rolle må her ses i forhold til at kommunene selv på dette tidspunkt hadde få barnevernsansatte og lav kompetanse.

Astrid hadde også ansvar for adopsjonssakene i Telemark. Mange var de adoptivbarna hun videreformidlet, og rent praktisk var med på å overlevere til nye foreldre. Hun avdekket forøvrig ,sammen med Gerd Hagen, på slutten av 50-tallet et privat fødehjem i Skien som drev adopsjonsformidling «på si» i samarbeid med en advokat. Ved besøk på stedet fant de to damene flere barn som var klargjort for adopsjon. Barna ble flyttet, og adopsjonsformidlingen brakt inn i lovlige former.

Astrid var som barnevernkonsulent hos fylkesmannen en sentral person for de fleste av oss som jobbet med barnevern i kommunene og fylkesbarnevernet på 1970 og 80-tallet. Det var Astrid vi ringte til for å få råd og veiledning i faglige og juridiske spørsmål. Fordi fylkesmannen etter daværende barnevernlov også var ankeinstans i barnevernssaker, satt Astrid her i en vanskelig dobbeltrolle. Samtidig som hun ga barneverntjenestene råd og veiledning i konkrete saker, satt hun som fylkesmannens saksbehandler når det kom inn klager. Astrid ga i ettertid uttrykk for at dette var en vanskelig balansegang, og at hun i noen saker følte seg presset av fylkesmannen til å ta avgjørelser hun faglig ikke sto inne for. Som eneste barnevernfaglige ansatte var det en ensom jobb, selv om det var mye kontakt med barnevernkonsulentene i de andre fylkene. Sett med dagens øyne er det forunderlig at fylkesmennenes barnevernkonsulenter kunne inneha så mange roller uten at dette ble problematisert og diskutert den gang.

De siste syv årene av yrkeslivet arbeidet Astrid i barneverntjenesten i Porsgrunn, med plassering og oppfølging av barn i fosterhjem. Hun gikk av med pensjon i 1990, etter å ha jobbet sammenhengende i barnevernet i 40 år. Hun ble hedret med H. M. Kongens fortjenestemedalje i sølv for sin rolle i utviklingen av barnevernet i Telemark.

Det skal kompetanse, pågangsmot, krefter og styrke til for å kunne stå i det krevende, vanskelige og konfliktfylte barnevernet i så mange år. Mange er de barn, familier og barnevernsansatte Astrid har hatt kontakt med gjennom et langt liv. Med Astrids bortgang er en del av den tidlige barnevernshistorien i Telemark avsluttet.

Ellinor Young Turid Berg

Tidligere barnevernleder i Skien Tidligere barnevernleder i Porsgrunn