Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 63-76)
av Bente Heggem Kojan, Edgar Marthinsen og Graham Clifford
SammendragEngelsk sammendrag

Da internett ble introdusert for et par tiår siden, fungerte det i hovedsak som en informasjonskanal med muligheter for utbytte av informasjon via epost og fildeling med bruk av PC. De fleste stiftet kontakt med PC og internett gjennom sin jobb. Siden har teknologien utviklet seg, og i våre hverdagsliv i dag finnes et mangfold av lett tilgjengelige interaktive medier som smarttelefoner og nettbrett. Bruken av interaktive medier kan knyttes til selvpresentasjon, identitetsutvikling og menneskers deltakelse i private, så vel som offentlige, sfærer. Denne artikkelen baserer seg på en gjennomgang av intervjuer knyttet til en større undersøkelse av foreldre, barn og ansatte i barnevernet, hvor bruk av moderne teknologi framtrer mer og mer i tråd med utviklingen av plattformer som bl.a. facebook, skype og twitter. I forskergruppen fikk vi en uventet diskusjon om hvordan utviklingen ser ut til å utfordre barneverntjenesten som et byråkratisk kontroll- og hjelpeorgan. I artikkelen gir vi ingen konklusjoner, men bidrar med å peke på enkelte utfordringer og tilrådinger om hvordan barnevernfeltet kan forholde seg til sosiale nettsamfunn.

Nøkkelord: Barnevernstjenester, websider for sosiale nettverk, virtuell kommunikasjon, deltagelse, etikk, facebook.

Abstract

Social network sites such as Facebook and Twitter have attracted millions of Norwegian users, that being children, youth and adults. With easy accessible technologies such as smart phones and tablet computers virtual activities have become an integrated part of the daily life of many people. New patterns of communication and interaction have implications for the Social Work area, including the Child Welfare Services (CWS). This paper explores how social network sites affect the work of the CWS. Our data stem from a comprehensive research program titled «Det nye barnevernet» (New Child Welfare Services). The findings presented are the result of an exploratative analyzis of qualitative interviews with children, youth and parents in contact with the Norwegian CWS. We identify potential areas of concern related to the character of social problems among children and youth, the CWS’ decision-making – and helping processes, conflicts of interests between the children in out of home care and their biological parents, and ethical issues. However, there are also positive avenues associated with the utilization of social network sites. Child Welfare Service Organizations, Educators and Researchers should address the issue to provide awareness and guidance to Child Welfare practitioners and students.

Vitenskapelig publikasjon
(side 79-93)
av Viggo Krüger, Astrid Strandbu og Brynjulf Stige
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen ser vi nærmere på ungdommers erfaringer med deltakelse i et musikkterapeutisk verksted som ettervernstiltak i barnevernet. Tidligere forsking viser at kontakt med jevnalderfelleskapet i barnevernsinstitusjoner kan medføre problemer, som læring av rusmisbruk og kriminalitet. Ungdommene som er intervjuet i denne undersøkelsen forteller om hvordan musikkdeltakelse kan fungere som inkludering i et fellesskap her og nå og også kvalifisere for videre deltakelse i samfunnet. Dette gir oss anledning til å diskutere musikk som mulighet til både å utfordres og utvikle seg i et fellesskap, og i overganger mellom ulike fellesskap. Vi ser på hvordan deltakelse i ulike musikkaktiviteter skaper arenaer der ungdommer kan gi og motta støtte når forholdene blir lagt til rette for det. I forlengelsen av dette argumenterer vi for relevansen av arenaer innenfor den barnevernfaglige praksis som kan gi rom for læring og utvikling i ressursorienterte jevnalderfellesskap som også innebærer positive erfaringer i møte med voksne.

Nøkkelord: barnevern, ettervern, deltakelse, musikkterapi, samfunnsmusikkterapi, jevnalderfellesskap, praksisfelleskap, læringsfelleskap.

Abstract

In this qualitative study we explore adolescents’ experiences of participation in a community music therapy project in the context of child welfare aftercare. Previous research has documented that contact with the community of peers in a child welfare institution may create problems, such as drug abuse and criminality. The adolescent interviewees in this study describe how musical participation can promote community inclusion and also facilitate social participation in a broader context. In the discussion of the findings, we suggest that music can function both as a resource within a given social setting and as a medium for social transitions. We observe how musical engagement may create arenas for mobilization of peer support and adult contact. Consequently, we argue that the field of child welfare will benefit from more systematic exploration of resource-oriented communities of practice where young people and adults can learn from each other.

(side 94-105)
av Siv Merethe Kapstad
Sammendrag

Artikkelen belyser hvordan fosterforeldres oppfattelse av fosterbarnet kan være et nyttig utgangspunkt for å kartlegge veiledningsbehovet hos fosterforeldrene, og som et utgangspunkt for selve veiledningen. Den baserer seg på intervju av 6 fostermødre gjennomført i forbindelse med masteroppgaven «Fosterforeldres oppfattelse av barnet og betydningen av veiledning. En kvalitativ studie.» (Kapstad 2013). I studien er det tatt utgangspunkt i «The Internal Working Model of the Child Interview» (Zeanah og Benoit 1995, ref. i Benoit, Parker & Zeanah 1997a), men jeg tilpasset dette til fosterforeldre/fosterbarn dyader. I studien kommer det frem at det kan være vanskelig for fosterforeldre å forstå barnets behov fordi atferden barnet viser kan være villedende og fordi fosterforeldrene opplever å ha fått mangelfull informasjon om barnet før innflyttingen.

Vitenskapelig publikasjon
(side 107-121)
av Kjell-Åge Gotvassli, Inger-Lise G. Augdal og Berit Rotmo
SammendragEngelsk sammendrag

Hovedhensikten med denne artikkelen er å presentere resultater fra en kvalitativ studie av muligheter for kunnskapsutvikling og kunnskapoverføring i situasjoner der kunnskapen er erfaringsbasert og «sitter i veggene». Vår studie innbefatter intervju med åtte miljøterapeuter i to barnevernsinstitusjoner.Resulatene viser at mye av arbeidet i barnevernsinstitusjonene er erfarings- og praksisbasert. Dette kan stå i kontrast til at arbeidet i deler av barnevernet de siste årene har blitt sterkere forankret i evidensbaserte metoder. Grunnlaget for evidensbaserte metoder er basert på systematisering, kvalitetssikring og forskning på det aktuelle området. Dette representerer etter vår mening et ledelsesmessig dilemma. Hvordan kan vi kan få tak i og videreføre den erfaringsbaserte kunnskapen som finnes i institusjonene, og hvordan kan denne typen kunnskap integreres og brukes sammen med mer evidensbaserte tilnærminger i arbeidet?

Nøkkelord: Erfaringsbasert kunnskap, evidenbaserte metoder, ledelse, kunnskapsutvikling.

Abstract

The primary aim of this paper is to present some findings from a quality study and discuss ways of knowledge transfer when the knowledge that exits is experimental knowledge. Eight professionals from two child welfare institutions where interviewed in the study. The study shows that much of the work in the institutions is characterized by use of experiences, intituitin and feelings. But it is managerial expectations of work to be structured and driven by templates, programs and evidence-based methods. This represents a managerial dilemma. How can one promote the use of both types of knowledge, both the use of explicit knowledge and use of experimental knowledge?

(side 122-135)
av Jan Storø
Sammendrag

I denne artikkelen argumenterer jeg for å få fram mer skriftliggjøring av kunnskapen i barnevernfeltet. Ettersom det å skrive en artikkel kan synes å være noe mange kvier seg for å sette i gang med, er det viktig å se på hva som skal til for at man likevel kan komme i gang. Denne artikkelens formål er å bidra til økt forståelse for hva det vil si å skrive en artikkel, og å komme med konkrete tips for skriveprosessen. Artikkelen er skrevet for å nå fram til de mange av tidsskriftets lesere som ikke har skrevet en artikkel, men som kanskje kunne tenke seg å gjøre et forsøk. Artikkelen tar spesielt for seg arbeidet med å bruke stoff fra en bachelor- eller masteroppgave til en artikkel i et fagtidsskrift. Mye av stoffet i denne artikkelen kan også benyttes for den som ønsker å publisere en artikkel med utgangspunkt i egen arbeidsplass. For eksempel fra et fagutviklingsprosjekt. Artikkelen dreier seg mer om skriveprosessen enn om de mulige akademiske krav man støter på.

(side 136-145)
av John H. Stamnes og britt Helen Haukø, John H. Stamnes og britt Helen Haukø
Sammendrag

I denne studien vil vi se på hvilke konsekvenser psykisk sykdom hos foreldre kan ha for barna. Videre fokuserer vi på Helsepersonellovens krav om at helsepersonell skal bidra med informasjon og nødvendig oppfølging av mindreårige barn av pasienter med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet, eller alvorlig somatisk sykdom eller skade kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Avslutningsvis presenteres Barnas Time (BT) som et forebyggende alternativ og 10 års erfaring med tilnærmingen. Arbeidet er tenkt som et bidrag for å vise en måte for å forebygge belastninger og skader hos barna.

(side 146-150)
av Hege Sundt
Sammendrag

Presentasjon av Organisasjonen for barnevernsforeldre (OBF), en interesse- og støtteorganisasjon for foreldre som har barna sine plassert av barnevernet.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon