Hvem er så sprek?

Det er Tidsskriftet Norges Barnevern som du nå holder i hånden. Det kom første gang ut i 1924 og het den gang Norges Barn og Ungdom, men byttet navn til Norges Barnevern allerede året etter.

Når jeg nå har overtatt som redaktør for dette tidsskriftet med lange historiske røtter, og gikk og grublet på hva jeg skulle skrive i lederen, tenkte jeg; mon tro hva redaktør Ingvald B. Carlsen skrev i sin første leder i nr. 1, 1. årgang, i januar 1924?

Her får dere en smakebit:

Dermed vil vårt blad også bli et nødvendig bindeledd mellom alt det forskjellige og forskjelligartede arbeid av denne art i vårt land. Gjennom stadige meddelelser fra de tilsluttede organisasjoner vil vi kunne lære å kjenne hinannens arbeid og forstå hinannen, og muligens bli bedre i stand til å arbeide sammen mot det store felles mål. Vi trenger å vite at der er noget og hvad det er som spirer og gror utenfor vår egen lille have. Så sant vi ser på alt dette rike liv der utenfor, ikke med smålig kritikk og i kold selvgodhet, men med et åpent og lærevillig sinn, så vil det gi oss ny glede i vårt eget strev, berikelse og friske impulser.

Ved første øyekast er det lett å trekke på smilebåndet over dette nostalgiske tilbakeblikket, men hva om vi nå bytter ut noen av Ingvald B. Carlsens uttrykk med dagens terminologi?

Vårt blad er en nødvendig formidlingsarena (bindeledd) for den ulike kunnskapsproduksjon (det forskjellige og forskjelligartede arbeid) som foregår i Norge. Gjennom artikler (stadige meddelelser) fra praksisfelt og forskning vil vi kunne dele kunnskap og lære av hverandre. Så sant vi ser på den mangeartede kunnskapsproduksjonen som finner sted med kritisk og konstruktivt blikk, vil det kunne berike vår egen, og ikke minst fagets utvikling.

Kjernen i den første lederen, skrevet i 1924, en programerklæring for tidsskriftet, står seg altså så absolutt den dag i dag.

Som redaktør for dette tidsskriftet er jeg opptatt av å bistå og oppmuntre praktikere til å systematisere sine erfaringer og gjøre dem tilgjengelige for andre. Å skrive om egne erfaringer kan gi nye perspektiver og handlingsalternativer for en selv og andre. En kunnskapsutvikling som er forankret i den enkelte utøvers hverdagserfaringer, vil være bekreftende på den faglige selvforståelsen og øke bevisstheten om egne arbeidsformer.

For et så komplekst og praksisnært fagfelt som barnevernet, er en slik kunnskapsproduksjon et viktig supplement til den fagutvikling som finner sted innenfor høgskole- og forskningsmiljøer. Så med dette ønskes bidrag fra så vel forskere som praktikere velkommen.

Et sentralt spørsmål er hvordan få omsatt kunnskap som blant annet formidles i dette tidsskriftet til debatt og praktisk handling ute i feltet?

Det handler selvfølgelig om at tidsskriftet publiserer artikler som oppleves som relevante, men det handler også om at praksisfeltet holder seg oppdatert om ny kunnskap. En barnevernleder sa følgende til meg:

Når Tidsskriftet Norges Barnevern kommer ut, leser jeg det og plukker så ut artikler som er relevante for vårt arbeid. Deretter sender jeg e-post til alle ansatte om at en spesiell artikkel skal leses til neste fagmøte, fordi den gir noen innspill når det gjelder kontorets håndtering av for eksempel meldinger.

Dette er kanskje kjernen i et kunnskapsbasert barnevern? En forståelse av at livslang læring (om det skal bli noe annet enn et honnørord), fordrer at vi holder oss oppdatert. Kimen til ny forståelse og erkjennelse ligger i de undrende, nysgjerrige og kritiske spørsmålene vi stiller oss selv i møte med ny kunnskap.

Det er min ambisjon som redaktør at tidsskriftet kan nå ut til enda flere lesere og at de bidragene som våre forfattere publiserer kan anspore til debatt rundt egen praksis.

En stor takk til tidligere redaktør Jorunn Vindegg, som gjennom en årrekke har nedlagt et meget stort arbeid med tidsskriftet og sørget for en kraftig kvalitetssikring og profesjonalisering av tidsskriftet.

Norsk Barnevernsamband gratulerer Dr. Philos. Kari Killén med Kongens fortjenestemedalje! Les intervjuet med henne i dette nummeret av tidsskriftet hvor hun forteller litt fra sin lange karriere innenfor barne- og ungdomsvernet.

God lesning!

Jóna Hafdis Einarsson