Det legges sterke føringer om at barnevernet skal søke etter fosterhjem i barnets slekt og nettverk når barn skal plasseres. I en intervjustudie med sju saksbehandlere har vi undersøkt hvilke erfaringer de har fra sitt arbeid med slike plasseringer. Vi bruker begrepene bakkebyråkrati og profesjonell autonomi for å analysere intervjumaterialet. Studien viser at ved slektsplasseringer har saksbehandlerne forventninger om at familien skal ordne opp selv i forhold som vanligvis tillegges barneverntjenesten. De veksler mellom å se på slektsfosterhjem som familie eller fosterfamilie. Når saksbehandlerne ser på slektsfosterhjemmet som familie, opplever de å ha et begrenset handlingsrom, mens når de ser på dem som fosterfamilie, opplever de handlingsrommet sitt større. Dette har igjen innvirkning på hvordan de utfører godkjenningsprosessen og oppfølgingen av barnet og fosterforeldrene.