Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}

Ikke et sted å kalle et hjem? – Betydningen av tvangsbruk ved opphold i barneverninstitusjon

Sosialantropolog, forsker ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge; (RKBU) – psykisk helse og barnevern ved (RBKU Midt-Norge), NTNU. gro.ulset@ntnu.no

Cand.socion. Seniorrådgiver ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge; Psykisk helse og barnevern (RBKU Midt-Norge), NTNU. torill.tjelflaat@ntnu.no

  • Side: 69-83
  • Publisert på Idunn: 2013-06-19
  • Publisert: 2013-06-19

Artikkelen belyser ungdomsbeboeres erfaringer med og perspektiver på bruk av tvang i barneverninstitusjoner. Den baserer seg på intervjuer av 11 ungdommer gjennomført i forbindelse med studien «Tvang i barneverninstitusjoner – ungdommenes perspektiver» (Ulset & Tjelflaat, 2012). Ungdommene beskriver tvangstiltak som skremmende og krenkende, samtidig som de også gir uttrykk for at tvangsbruk kan oppfattes som en del av normalsituasjonen ved opphold i institusjon. Det fremgår at ungdommene ønsker å bli hørt og tatt på alvor i forbindelse med situasjoner som har utløst tvangstiltak, men at det formelle systemet med føring av tvangsprotokoll ikke nødvendigvis ivaretar dette. Å være vitne til – og å bli direkte utsatt for – tvang gjentatte ganger og over tid synes dessuten å ha betydning for hva institusjonen representerer for ungdommene. Funnene som presenteres i artikkelen, sammenstilles med relevant forskning på området, og de settes inn i en ramme som søker å vise hvordan overvåkning, oppsyn og kontroll kan innvirke på det sosiale liv i barneverninstitusjonen og ha betydning for hva slags størrelse den representerer for de som bor der.

Nøkkelord: Ungdom, omsorg, kontroll, bruk av tvang, normalisering, deltagelse

Summary

The article provides information about adolescent residents' experiences with and perspectives on the use of restraint and coercive practices in residential care facilities. It is based upon interviews with 11 young people which were carried out as part of the study «Tvang i barneverninstitusjoner – ungdommenes perspektiver» (Restraint and coercive practices in residential care facilities – young peoples' perspectives) (Ulset & Tjelflaat, 2012). The young people describe coercive situations as very frightening and offensive, but at the same time consider them to be a part of the normal situation for those living in a residential care facility. It was shown that the residents want to be heard and taken seriously in the aftermath of situations which have resulted in the use of coercive measures, but that the formal system with recording of protocols for coercive measures does not function appropriately in this regard. To be exposed to and to witness repeated instances of the use of coercive measures over a period of time influences what the facility represents to the young people. The findings which are presented in the article are compared to relevant international research on the topic of coercive measures in residential care facilities. They are also discussed in relation to research which examines how surveillance, observation and control in residential care facilities affect the social life within these facilities and is also important in defining the identity of the institutions.

Keywords: Young people, residential care, restraint, coercive measures, control, normalization, participation
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon