Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 69-83)
av Gro Ulset og Torill Tjelflaat
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen belyser ungdomsbeboeres erfaringer med og perspektiver på bruk av tvang i barneverninstitusjoner. Den baserer seg på intervjuer av 11 ungdommer gjennomført i forbindelse med studien «Tvang i barneverninstitusjoner – ungdommenes perspektiver» (Ulset & Tjelflaat, 2012). Ungdommene beskriver tvangstiltak som skremmende og krenkende, samtidig som de også gir uttrykk for at tvangsbruk kan oppfattes som en del av normalsituasjonen ved opphold i institusjon. Det fremgår at ungdommene ønsker å bli hørt og tatt på alvor i forbindelse med situasjoner som har utløst tvangstiltak, men at det formelle systemet med føring av tvangsprotokoll ikke nødvendigvis ivaretar dette. Å være vitne til – og å bli direkte utsatt for – tvang gjentatte ganger og over tid synes dessuten å ha betydning for hva institusjonen representerer for ungdommene. Funnene som presenteres i artikkelen, sammenstilles med relevant forskning på området, og de settes inn i en ramme som søker å vise hvordan overvåkning, oppsyn og kontroll kan innvirke på det sosiale liv i barneverninstitusjonen og ha betydning for hva slags størrelse den representerer for de som bor der.

Nøkkelord: Ungdom, omsorg, kontroll, bruk av tvang, normalisering, deltagelse

Summary

The article provides information about adolescent residents' experiences with and perspectives on the use of restraint and coercive practices in residential care facilities. It is based upon interviews with 11 young people which were carried out as part of the study «Tvang i barneverninstitusjoner – ungdommenes perspektiver» (Restraint and coercive practices in residential care facilities – young peoples' perspectives) (Ulset & Tjelflaat, 2012). The young people describe coercive situations as very frightening and offensive, but at the same time consider them to be a part of the normal situation for those living in a residential care facility. It was shown that the residents want to be heard and taken seriously in the aftermath of situations which have resulted in the use of coercive measures, but that the formal system with recording of protocols for coercive measures does not function appropriately in this regard. To be exposed to and to witness repeated instances of the use of coercive measures over a period of time influences what the facility represents to the young people. The findings which are presented in the article are compared to relevant international research on the topic of coercive measures in residential care facilities. They are also discussed in relation to research which examines how surveillance, observation and control in residential care facilities affect the social life within these facilities and is also important in defining the identity of the institutions.

Vitenskapelig publikasjon
(side 85-97)
av Kåre Heggen, Tone Jørgensen og Per Arne Rød
SammendragEngelsk sammendrag

I denne artikkelen tek vi utgangspunkt i aukande oppgåver og ansvar i det kommunale barnevernet. Den byggjer på ei survey-undersøking blant barnevernsarbeidarar i 95 kommunar på Vestlandet, og studerer kompetanse, sakserfaring, omfang og haldning til interkommunalt samarbeid i barnevernet. Vi diskuterer spenninga mellom fag og politikk i utviklinga av interkommunalt samarbeid.

Nøkkelord: kommunalt barnevern, kompetanse, erfaring, interkommunalt samarbeid

Summary

This article deals with the increase in tasks and responsibilities in child welfare services in Norwegian municipalities. The aim of the article is to analyse data from a survey among child welfare workers in 95 municipalities in Western Norway. Their competence, experiences, the extent of inter-municipality cooperation as well as their commitment to develop this kind of cooperation is investigated. In the article tensions between profession and politics in promoting cooperation among municipalities are discussed

(side 100-109)
av Hege Simensen
Sammendrag

Litteratur som omhandler miljøterapeutisk arbeid med utsatte barn og unge trekker på ulike måter inn aktiviteter som et naturlig element i arbeidet (Larsen & Selnes, 1983; Cederlund, 2000; Halvorsen, 2006; Storø, 2008). Felles for disse bidragene er manglende fokusering på teorier som belyser aktivitet på et overordnet plan. Inge Kvaran og Jan Holm (2012) hevder at slike overordnede teorier har vært fraværende i barnevernsfaglig arbeid og miljøterapi. En mulig kilde til kunnskap om aktiviteter kan være aktivitetsvitenskap. Aktivitetsvitenskap er en tverrfaglig akademisk disiplin med utspring fra ergoterapifaget, hvor formålet er å generere kunnskap om menneskelig aktivitet (Bendixen, 2005). Denne artikkelen tar sikte på å forene kunnskap om miljøterapi med aktivitetsvitenskap og på den måten bidra til en utvidet forståelse av aktivitetenes plass i det miljøterapeutiske arbeidet.

(side 110-124)
av Viggo Krüger og Brynjulf Stige
Sammendrag

Barnekonvensjonen forteller oss at det er viktig å tilrettelegge for barns deltagelse. Denne artikkelen bygger på kunnskap som peker i retning av at musikk er en betydningsfull del av hverdagslivet til de fleste ungdommer. Musikk kan være en ressurs ungdommer bruker til å forstå seg selv og sine handlinger og til å utvikle identitet i forhold til fellesskapet. Dermed gir musikk ungdommer gode muligheter for selvutvikling og sosial deltagelse. På den annen side, musikk kan også fungere destruktivt og faktisk gjøre det vanskeligere for ungdommer å fungere sosialt. Fordi musikk har en slik viktig posisjon i de unges tilværelse, trenger voksne som arbeider i barnevernet å forstå og sette seg inn i hvordan musikk virker for den enkelte ungdom og dennes miljø. I artikkelen stiller vi følgende problemstillinger: Hvordan skal vi forstå musikkens muligheter i kontekst av barnevernets arbeid? Hvordan kan vi tilrettelegge for ungdommers musikkbruk slik at de best mulig kan utnytte musikken som ressurs i eget endringsarbeid?

Nye bøker
(side 125-126)
av Ellen Agathe Stenrud
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon