I Norge er det barnevernet som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan være under sine foreldres omsorg. Dette gjelder riktignok ikke for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i norske kommuner. Enslige mindreårige er en gruppe barn og unge som har særskilte behov for spesiell omsorg og hjelp, noe de etter FNs barnekonvensjon også har rett på. Gjennom vårt arbeid med et forskningsprosjekt der vi ser nærmere på bosettingskommunenes omsorgs- og skoletilbud for unge enslige flyktninger, har vi blitt oppmerksomme på at det likevel ikke er en selvfølge at barnevernet får omsorgsansvaret for denne gruppen barn og unge. Dette er et prinsipielt dilemma som trenger en avklaring. I denne artikkelen drøfter vi om enslige mindreåriges rettigheter som barn ivaretas godt nok.