Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Jorunn Vindegg
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-17)
av Hilde Marie Thrana
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen er et innspill i debatten om kompetanseutviklingen i barnevernet hvor det er fokus på en relasjonsbasert praksis og den profesjonelle personen. Kjærlighet blir introdusert som en betydningsfull kjernekompetanse i arbeidet med ungdom med atferdsproblemer. Her blir kjærlighet forstått både som nestekjærlighet og som en form for anerkjennelse basert på Axel Honneths teori. Artikkelen bygger på et empirisk grunnlag basert på intervju av ansatte og ungdommer i et barnevernstiltak hvor sosialarbeiderne inngår i nære relasjoner med ungdommene. Undersøkelsen peker på hvilke utrykk kjærlighet kan ha i en profesjonell praksis og viser en sammenheng mellom kjærlighet som en kjernekompetanse og de ansattes praksiskompetanse som bidrar til å legge til rette for ungdommens utvikling og vekst. Artikkelen viser utfordringene med å stå i nære relasjoner med ungdom og drøfter tilslutt om kjærlighet kan anses som en sentral kompetanse i det barnevernsfaglige arbeidet.

Nøkkelord: Profesjonelle kompetanser, ungdom med atferdsvansker, kjærlighet, anerkjennelse, identitet

Abstract

In child welfare service today there is an on going discussion about what kind of competences that are important to develop in order to help children, young people and families who are in need for support. This article focuses on the social workers personal and professional competence which implies an approach based on close relationship between the social worker and the adolescents. The article discusses love as a core- competence in child welfare practice, where the concept of love is understood as a form of recognition based on Axel Honneths theory of recognition, and a perspective of love as; «comfort for the stranger». The article is empirical grounded in a fieldwork consisting of interview of social workers and adolescents in a specific follow- up program for adolescents with behaviour problems. The interviews show the connection between love as a core- competence and the professional competence who indicates that love as a dimension in the work makes a difference in social work with adolescents. The article closes by discussing implications for practice by including love as a core- competence in child welfare practice.

Vitenskapelig publikasjon
(side 19-31)
av Knut Redalen, Ingunn T. Ellingsen, Ingunn Studsrød og Elisabeth Willumsen
SammendragEngelsk sammendrag

I all forskning er forskere avhengig av å få tilgang til det forskningsfeltet som skal studeres. I denne artikkelen ser vi nærmere på barnevernsansattes erfaringer med å rekruttere informanter til forskning og utfordringer som ligger i rekrutteringsarbeidet. Studien bygger på fokusgruppeintervju med ansatte (n=8) som har deltatt med rekruttering av informanter til det nasjonale forsknings- og utviklingsprosjektet «Det Nye Barnevernet» (DNBV). Funnene viser faktorer som spiller inn på rekrutteringsarbeidet, der ansattes relasjon til informantene og oppfatning av deres situasjon spiller inn. Også innstillingen ansatte har til forskning synes å ha betydning. Studien baserer seg på forskning i barnevernsfeltet, men også innen andre forskningsfelt rekrutteres informanter via tjenesteytere. Funnene har således overføringsverdi til andre forskningsfelt.

Nøkkelord: Portvakt, rekruttering, forskningsprosess, «research mindedness»

Abstract

Obtaining access to a particular research field can pose challenges. In this article, we explore how child welfare professionals experience assisting researchers by recruiting service users as research participants. We conducted focus group interviews with eight child welfare professionals. All of them had recruited participants in a national research and development project, «Det Nye Barnevernet» [The New Child Welfare Service] (DNBV), in Norway. Our findings suggest that different factors influence the process of involving service users in research. These factors include the nature of child welfare professionals' relationships with service users and how the professionals perceive service users' circumstances. Child welfare professionals’ attitudes towards research also seem to have an influence.  While our study addresses child welfare, it is noteworthy that researchers in many fields need the help of service providers in order to access particular research fields’ informants. Consequently, our findings offer transferable insights. 

Vitenskapelig publikasjon
(side 33-41)
av Ellinor Young, Ketil Eide og Elisabeth Franson
SammendragEngelsk sammendrag

Artikkelen undersøker hvordan saksbehandlere i barnevernet beveger saker fra fosterhjemsplassering til adopsjon. Det empiriske materialet består av dokumenter og journaler i barnevernsmapper. Gjennom en kritisk tekstanalyse av 21 barnevernssaker i perioden 1985 til 2009 løfter artikkelen fram hvordan saksbehandlere gjennom sine journaltekster konstruerer de sakene som til slutt ender med at noen barn adopteres. Det analytiske grepet tydeliggjør at vurderinger av mors omsorgskompetanse er innvevd i en større fortelling om mors egen problematiske barndom og oppvekst.

Nøkkelord: barnevern, adopsjon, saksbehandlere, omsorgskompetanse, kritisk tekstanalyse.

Abstract

The article examines the process where foster care placements in child welfare services are moving on to become adoptions. The empirical material consists of documents and records in child care services folders. Through a critical textual analysis of 21 childwelfare cases in the period 1985 to 2009, the article reveal how social workers through their journal texts construct the cases that eventually ends with adoption. This analysis clarifies the caseworkers' perspectives in the production of mother's problems and the outcome of the cases and how maternal care skills are woven into a larger story about the mother's troubled childhood and adolescence.

(side 42-51)
av Margrete Aadnanes og Lutine de Wal Pastoor
Sammendrag

I Norge er det barnevernet som har ansvaret for barn og unge under 18 år som ikke kan være under sine foreldres omsorg. Dette gjelder riktignok ikke for enslige mindreårige flyktninger som bosettes i norske kommuner. Enslige mindreårige er en gruppe barn og unge som har særskilte behov for spesiell omsorg og hjelp, noe de etter FNs barnekonvensjon også har rett på. Gjennom vårt arbeid med et forskningsprosjekt der vi ser nærmere på bosettingskommunenes omsorgs- og skoletilbud for unge enslige flyktninger, har vi blitt oppmerksomme på at det likevel ikke er en selvfølge at barnevernet får omsorgsansvaret for denne gruppen barn og unge. Dette er et prinsipielt dilemma som trenger en avklaring. I denne artikkelen drøfter vi om enslige mindreåriges rettigheter som barn ivaretas godt nok.

(side 52-62)
av Vigdis Bunkholdt
Sammendrag

7. februar 2012 leverte et ekspertutvalg NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Utvalget hadde som mandag å drøfte det biologiske prinsipps posisjon i barnevernet og å komme med forslag til endringer som følge av en eventuell nedtoning av prinsippet. Artikkelen følger innføringen av det biologiske prinsipp i barnevernet og i samfunnet generelt, særlig knyttet til familiebegrepet, og argumenterer for en nedtoning, men ikke ugyldiggjøring av biologiens betydning i barnevernet. Prinsippet om utviklingsstøttende tilknytning lanseres i stedet som overordnet prinsipp. Til slutt ser artikkelen på hvilke konsekvenser dette kan få, spesielt når det gjelder utdanning.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon