Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 218-219)
av Jorunn Vindegg
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-235)
av Marte Knag Fylkesnes og Marit Netland
SammendragEngelsk sammendrag

Denne artikkelen bygger på en studie av hvordan seks foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn og deres saksbehandlere beskrev godt samarbeid (det vi si en «beste-praksis»-studie). Ifølge informantene var saksbehandlernes fremgangsmåter kjennetegnet av a) å ta foreldrenes ønsker og behov på alvor, b) være tilgjengelig og c) gi informasjon på en forståelig og åpen måte. Kulturforskjeller angående syn på barn og barns behov, oppdragelse og omsorg, ble tematisert, men ble likevel ikke sett på som problematisk i de gode samarbeidsrelasjonene. Dette kan synes å stå i motsetning til tidligere forskning, som har konkludert med at kulturforskjeller vanskeliggjør sosialt arbeid med etniske minoritetsforeldre. Denne studien skiller seg imidlertid fra tidligere forskning ved at den baserer seg på et utvalg der samarbeidet ble ansett som godt. Resultatene gir grunnlag for å foreslå at saksbehandlers framgangsmåter har betydning for hvorvidt kulturforskjeller blir et hinder i arbeidet med å tilrettelegge for likeverdige tjenester for etniske minoriteter.

Nøkkelord: Kultur, etnisk, profesjonelle relasjoner, god praksis, barnevern.

Abstract

This article draws on a qualitative interview study on how six parents with ethnic minority background and their social workers describe collaborative relationships (i.e., a «best-practice» research study). According to the informants, the social workers’ approaches were characterized by a) taking the parents’ requests and needs seriously, b) being available to the parents and c) giving information clearly and openly. Cultural differences concerning perceptions of children’s needs, education and care, were central themes in the research interviews, but nevertheless not considered problematic for the cooperative relationships. These findings stand in contrast to prior research concluding that cultural differences hamper social work practice with ethnic minority parents. However, this study differs from previous research in that the sample was composed by participants who were satisfied with their collaborative relationships. This suggests that social workers’ approaches are relevant to whether or not cultural differences constitute obstacles, when working towards equal services for ethnic minorities in child welfare.

(side 236-249)
av Jan Storø, Edouard Laiseau, Christian Smestad Torp og Morten Ørbæk
Sammendrag

Ansatte i institusjoner for barn og ungdommer arbeider i en hverdag der aggresjon og vold er tilstede, enten som mulighet eller som realitet. De har behov for kunnskap om disse utfordringene og ferdigheter i hvordan de skal håndtere dem. Faglitteratur og forskning om barn/ungdom og vold konsentrerer seg ofte om årsaker til volden og dens skadevirkninger og om behandling for å redusere voldsutøvelse. Daglig miljøarbeid med å forebygge og mestre volden og de følelsene som utløser den, er i mindre grad beskrevet. Artikkelen beskriver gjennomføring av et kursopplegg for slikt arbeid, og det faglige grunnlaget for kurset gjennomgås.

(side 250-266)
av Toril Havik, Mildred Hjelmås, Morten Johansson og Reidar Jakobsen
Sammendrag

Både det politiske og det faglige barnevernet har over år uttrykt bekymring for at for mange plasseringer i beredskapshjem blir for langvarige, og dermed forringer barnets muligheter å etablere fosterforeldrene/reetablere foreldrene som en trygg base. Denne artikkelen presenterer funn fra en longitudinell undersøkelse av samtlige nye plasseringer i beredskapshjem i løpet av en syv måneders periode. Funnene viser for det første at en betydelig andel av plasseringene ble avsluttet innen en måned, og da først og fremst gjennom tilbakeføring til foreldrene. Funnene viser for det andre at en betydelig andel ble avsluttet først etter et halvt år, og da først og fremst gjennom videreplassering til fosterhjem. Begge funnene bør ha implikasjoner for praksis og for forskningsinnsatser.

Intervju
(side 268-272)
av Åsa Røkkum
Sammendrag

Kikkan Ustvedt Christiansen var blant kandidatene fra de første kullene som gikk ut fra Norges kommunal- og sosialskole på 50-tallet. Hun har en lang karriere fra både praksisfeltet og forskning bak seg. Gjennom hele karrieren har hun vært en engasjert skribent og formidler. Dette brakte henne etter hvert inn i redaksjonsrådet til Norges barnevern, hvor hun snart også ble redaksjonssekretær. Nå takker Kikkan for seg etter 20 år i tidsskriftet. Vi tok en prat med henne om hennes tid i Norges barnevern, og om hennes tanker rundt forskning og formidling.

Debatt
(side 274-276)
av Janne Berge
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon