Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
(side 114-115)
av Jorunn Vindegg
Artikler
(side 116-134)
av Øyvind Kvello
Sammendrag

Av alle psykologiske fagbegreper, er tilknytning blant de som desidert gir flest søketreff på Internett. Det skyldes at fenomenet tilknytning aksepteres på tvers av en rekke fagdisipliner og innen en rekke teoriretninger, det er et universelt fenomen, omfatter hele livsløpet, belyser normal- så vel som skjevutvikling, forklarer sentrale utviklingsprosesser, angir prognose, samt føringer for hjelpe- og omsorgstiltak. I artikkelen beskrives bruk av tilknytningskunnskap i barnevernets arbeid, fra undersøkelser til tiltaksvalg. Artikkelen starter med en oppsummering av tilknytningsteorien, mens siste halvdel belyser nyere forskningsfunn og konsekvensene de får for praktisk barnevernsarbeid.

(side 136-150)
av Willy-Tore Mørch
Sammendrag

Denne artikkelen tar utgangspunkt i «det utviklingsstøttende tilknytningsprinsipp» fra NOU 2012 nr 5 (Raundalenutvalget), og utvalgets forslag om bedre tilrettelegging for evidensbaserte tiltak i barnevernet. I artikkelen skisseres noen av hindrene man kan støte på når nye tiltak skal tas i bruk, og forfatteren drøfter ulike implementeringsstrategier for tiltakene. Artikkelforfatteren vektlegger forankring i organisasjonen, god planlegging og opplæring av fagpersonell for at man skal lykkes med evidensbaserte tiltak.

(side 152-167)
av Hanne Cecilie Braarud
Sammendrag

I denne artikkelen gis en oversikt over viktige utviklingsprosesser og utviklingstema i barnets første leveår. Artikkelen tar utgangspunkt i kunnskap innen utviklingspsykologi og nevrobiologi i forhold til barn i alderen 0–4 år. Her blir det redegjort for ulike former for tilknytning, og deres konsekvenser for barnet, både biologisk og relasjonelt. Dette blir diskutert opp mot problemstillinger som assosieres med barn som er under tiltak i barnevernet.

(side 168-195)
av Arne Blindheim
Sammendrag

Vi har fått stadig mer kunnskap om de alvorlige konsekvensene som dårlige oppvekstvilkår kan ha for barn. I dag er det ikke lenger et spørsmål om oppvekstvilkår kan ha store negative konsekvenser for barn, men snarere hvilke typer oppvekstvilkår som gir hvilke konsekvenser, hvilke faktorer som har dempende eller forsterkende effekter, hvilke type symptomer som fører med seg risiko for senere skjevutvikling, og andre mer detaljerte spørsmål. I denne artikkelen belyses konsekvenser ulike skadelige hendelser og oppvekstvilkår kan ha for barn, både psykologisk, psykofysiologisk og samfunnsmessig. Vi skal også se på hvordan en kan forstå symptomer som kan oppstå etter ulike former for traumatiserende hendelser.

(side 196-205)
av Ingvild Langelid Andersen og Cathrine Neegaard
Sammendrag

Riksrevisjonens undersøkelse om det kommunale barnevernet og bruken av statlige virkemidler ble overlevert Stortinget 14. juni 2012. Undersøkelsen viser at mange barneverntjenester har store utfordringer med å etterleve barnevernlovens krav og å følge anbefalt praksis, for eksempel når det gjelder å vurdere meldinger, gjennomføre undersøkelser og evaluere hjelpetiltak. Fire årsaker er beskrevet i undersøkelsen: utilstrekkelig saksbehandlingskapasitet, mangel på samarbeid, svak kompetanse og svak internkontroll. Riksrevisjonen har på bakgrunn av undersøkelsen gitt departementet anbefalinger om forbedringer som er nødvendige for å sikre at barn som trenger det, blir fanget opp tidlig og får hjelp som virker.

Debatt
(side 206-208)
av Brynhild Solvang
Sammendrag

Lov om Barneverntjenester § 4.1 understreker at det skal legges avgjørende vekt på å finne tiltak som er til beste for barnet. Videre skal det legges vekt på å gi barnet stabil og god voksenkontakt og kontinuitet i omsorgen. Når Fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker fatter avgjørelser om omsorgsovertakelse etter lovens § 4.12, skal dette bygge på en helhetsvurdering av hva som anses som barnet beste – her og nå, og for fremtiden. Dette er komplekse og vanskelig vurderinger, der én av mange problemstillinger er som følgende: Er det mulig for Fylkesnemnda å foreta en helhetsvurdering av hva som er til beste for barnet all den tid man ikke vet noe om hvilken omsorgssituasjon barnet får etter omsorgsovertakelsen?

Presisering
Nekrolog
(side 212-213)
av Elisabeth Backe-Hansen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon