Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Jorunn Vindegg
Artikler
Vitenskapelig publikasjon
(side 5-14)
av Dag Ø. Nordanger, Espen R. Johansson, Inge Nordhaug, Reidun Dybsland og Venke A. Johansen
SammendragEngelsk sammendrag

Vold og overgrep og avdekkes ofte ikke før konsekvensene for barns utvikling og helse er blitt omfattende. Konsultasjonsteamene som RVTS Vest har vært med å etablere i region vest kan være en viktig ressurs for at barn utsatt for slike belastninger blir oppdaget tidlig og får hjelp. Artikkelen presenterer kjennetegn ved teamenes arbeid og saker i 2010.

Nøkkelord: Konsultasjonsteam, barnemishandling, seksuelle overgrep, avdekking, forebygging

Abstract

Child abuse and neglect may remain hidden because professionals for several reasons are reluctant to take action when they suspect it. Therefore, «Consultation Teams» have been established in around 30 local authorities in Western Norway. Professionals with concerns, regarding possible child abuse can consult these teams to get advice on how to proceed, keeping the identity of the child anonymous. The teams are multidisciplinary comprised of professionals specifically trained for the task. For each case brought in, demographics, possible traumatic exposure, background for the concerns and the kind of advice provided by the teams are registered. In 2010, local first line services were the most frequent users of the teams. The most common concerns were that the child was exposed to violence or sexual abuse, and ethnic minority cases were overrepresented. A high proportion of cases were considered by the teams as acute child protection- or police cases. Implications of findings are discussed.

(side 16-30)
av Øivin Christiansen
Sammendrag

Tittelen på denne artikkelen er den tittelen jeg fikk oppgitt for prøveforelesningen i forbindelse med forsvar av min doktorgradsavhandling ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen, desember 2011. Artikkelen er en bearbeidet utgave av prøveforelesningen. Artikkelen tar først for seg hva som menes med «barn som aktører». Videre presenteres forskning som har belyst barns aktørstatus i barnevernsaker, før det rettes søkelys på hvilke faktorer som kan forklare barnevernets praksis på dette området. Artikkelen avsluttes med oppsummerende betraktninger om hvordan barns aktørposisjon kan forstås og realiseres i barnevernkonteksten. I artikkelen skjelnes det i liten grad mellom barn i ulike aldersgrupper, eller mellom barn og unge. Det representerer selvfølgelig en forenkling av tematikken, men bør likevel ikke ha betydning for viktigheten og relevansen av de poengene som trekkes fram.

(side 32-45)
av Elisabeth Haugseth
Sammendrag

I denne artikkelen beskrives i første del et barnehjemstilbud for barn i alderen 2–12 år. Institusjonen har et helhetlig perspektiv rettet mot et bredt spekter av barns situasjon og utviklingsbehov, tenkt ut fra et livsløpsperspektiv. Den andre delen konsentreres – som et ledd i denne helheten – om utviklingen av kontakten med barnas opprinnelsesfamilier, en oppgave som er blitt utformet gjennom et eget prosjekt: Prosjekt Røtter – fra motspiller til medspiller.

(side 46-56)
av Laila Granli Aamodt
Sammendrag

Barn og unge som er i kontakt med både barnevernet og psykisk helsevern for barn og unge (BUP) har ofte en sosial, økonomisk og kulturell bakgrunn som skiller dem fra jevnaldrende grupper. Dobbeltdiagnoseprosjektet i Oslo kommune (Nygren 2000) viste at problembelastningene blant barn og unge i barnevernet er langt høyere enn i normalbefolkningen. De unge slet med generelle psykiske problemer, alvorlige spiseforstyrrelser, atferdsproblemer og misbruk av ulike rusmidler. Problembildet var sammensatt og understreket behovet for psykisk helsehjelp. Like fullt hadde 80 prosent av de behandlingstrengende barna i undersøkelsen ikke kontakt med BUP.

(side 58-69)
av Jørn Thomas Martinsen
Sammendrag

Denne artikkelen tar for seg noen utviklingstrekk i det statlige barnevernet, Bufetat (Barne-, ungdoms- og familieetaten) og hvilke føringer som blir gitt med hensyn til hvilke metoder (behandlingstilnærminger) som skal benyttes overfor familier i hjemmebaserte tiltak. Hjemmebaserte tiltak er et frivillig tilbud/tiltak fra Bufetat til foreldre og familier med samhandlings- og kommunikasjons-utfordringer. Terapeutene drar hjem til familiene og veileder i den konteksten utfordringene kommer klarest fram. Tiltaket har til hensikt å styrke foreldrene i omsorgsutøvelsen ved å bedre kommunikasjons og samhandlingsmønstrene i familiene.

(side 70-85)
av Carolina Øverlien
Sammendrag

I over 30 år har barn kommet til krisesentrene sammen med sine mødre. Vi vet nå at disse barna er i faresonen for å utvikle en rekke atferdsmessige og psykiske vansker. Vi vet også mye om betydningen av at barn får være aktive og får anledning til å delta i lek når de er på krisesentrene, og videre at de får mulighet til å uttrykke og håndtere egne opplevelser av vold. Vi vet imidlertid lite om hvordan barna selv opplever de tilbud og aktiviteter som forefinnes, som vi i denne sammenheng omtaler som intervensjoner/tiltak

(side 86-95)
av Arne Johan Vetlesen
Sammendrag

Med jevne mellomrom erfarer vi at samfunnsborgere fra ulike lag reiser debatter om de inngrepene som barnevernet gjør i familier når barn plasseres utenfor hjemmet. Den enkelte praktiker og ledere på ulike nivåer har et særskilt ansvar for å gjøre moralske og etiske vurderinger og utvise god dømmekraft når det handles mot noens uttrykte vilje. I NOU2012:5 erkjennes det at barnevernets oppdrag er blitt mer krevende enn tidligere. Dette skyldes blant annet at samfunnsaktører som praktiserer paternalisme tilskrives stadig større bevisbyrde i et samfunn som tilstreber størst mulig grad av autonomi og symmetri i alle relasjoner. Dette er noe av bakgrunnen for at Tidsskriftet Norges Barnevern har valgt å formidle de betraktninger som det offentlige utvalget som utredet det biologiske prinsipp har gjort, når det gjelder de verdiene som settes i spill i alvorlige barnevernssaker.

Innlegg fra innsiden
(side 96-102)
av Susan Hansen
Sammendrag

Susan Hansen innledet Norsk Barnevernssambands Erfaringskonferanse 2012, der søkelyset ble satt på det biologiske prinsipp i barnevernet. Det er Hansens personlige erfaringer med den kommunale barnevernstjenesten som formidles – fra hun og mannen meldte seg som fosterforeldre til søsterens ufødte barn og fram til hun vant fram i Tingretten og fikk tilbake omsorgen for barnet som barnevernstjenesten og fylkesnemnda mente hadde bedre av å vokse opp i et «nøytralt» fosterhjem. Det var Susan Hansens kronikk i Aftenposten i oktober 2011 som vakte vår interesse. Å få utdypet de ulike opplevelsene ulike parter har i møte med barnevernstjenesten er viktig for å forstå både den makten som tjenesten har og den avmakten private parter kan oppleve.

Debatt
(side 104-107)
av Randi Haugland
Sammendrag

Barnevernets faglige grunnlag og praksis er for tiden under debatt i tidsskrifter og dagsaviser, bl.a. fordi regjeringen snart skal ta stilling til to rapporter som barne-, likestillings- og inkluderingsministeren har bedt om fra to fagutvalg – ett barnevernspanel og ett ekspertutvalg. Barnevernspanelet leverte sin rapport i september 2011 og ekspertutvalgets utredning ble i februar 2012 publisert som NOU 2012:5 Bedre beskyttelse av barns utvikling. Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet. Ettersom begge utvalg har hatt med flere anerkjente fagfolk, kan man få inntrykk av at hele fagfeltet står bak endringsforslagene. Jeg ønsker å nyansere dette bildet ved å argumentere mot de mest kontroversielle forslagene, som jeg mener krever nøye etiske og faglige avveininger med utgangspunkt i flere teoretiske perspektiver enn det psykologiske. Jeg vil samtidig understreke at jeg er enig i alle forslag om forbedring av barnevernets kompetanse og tiltaksmangfold.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon