Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 138-139)
av Jorunn Vindegg
Vitenskapelig publikasjon
(side 141-151)
av Bjørn Øystein Angel
SammendragEngelsk sammendrag

I de senere årene er det blitt mer og mer aktuelt å anse barn som en kompetent aktør i eget liv, også innen barnevernet. Dette er i tråd med FNs barnekonvensjon og nyere forskning om barn og barndom. Det vil si at barnet blir sett på som ekspert i eget liv på samme tid som barnevernet med sin profesjonelle ekspertise har kompetanse til å bestemme og vite hva som er best for barn. Hva innebærer dette og hvordan kan vi forstå forholdet mellom barnet som aktør og kunnskapsbærer sett i forhold til barnevernets profesjonelle ekspertise? Det hevdes at den profesjonelle ekspertisen skal baseres på det best mulig tilgjengelige vitenskaplige grunnlag, sammen med profesjonsutøverens erfaringer, kritiske og etiske vurderinger, brukerens preferanser og med kontekstuelle hensyn. Spenningen mellom barnevernets profesjonelle ekspertise og nyere syn på barn og barndom er tema i denne artikkelen.

During recent years, it has become more and more common to consider children as competent participants in their own lives, also in the child protective services. This agrees with the UN Convention on the Rights of the Child and more recent research on children and childhood. That is to say that the child is seen as the expert on his own life, at the same time as the child protective services with their professional expertise have competence to say what is best for children. What does this imply and how can we understand the relation between the child as active participant and knowledge holders, seen in relation to the child protective services’ professional expertise? It is claimed that the professional expertise should be based on the best possible available scientific grounds, together with the professional worker’s experiences, critical and ethical considerations, the user’s preferences and with contextual considerations. Finally, the tension between the child as expert and the child protective services professional expertise is discussed.

Keywords:

Modern childhood, professional expertise, child protective services, competence.

(side 152-165)
av Ingun Klepp
Sammendrag

Hva lærer norske sosialarbeiderstudenter fra praksisfeltet i et samfunn som kulturelt, sosialt og ikke minst økonomisk skiller seg radikalt fra det norske? Kan praksisstudier i fremmede kontekster føre til ny innsikt og forståelse av seg selv og grunnlaget for egen forståelse som sosialarbeider?

(side 166-181)
av Jan Storø, Vigdis Bunkholdt og Erik Larsen
Sammendrag

Debatten om bruk av institusjoner i barnevernet har vært en av de viktigste i dette feltet de senere årene. Sentrale barnevernmyndigheter har gitt føringer om at tiltak som innebærer at barn og ungdom kan bli værende i sitt naturlige hjemmemiljø skal tas i bruk så vidt mulig, fremfor at de plasseres utenfor hjemmet. Det har vært nyttig for feltet at det har kommet nye innfallsvinkler til i arbeidet med utsatte barn og ungdom. Samtidig har det vært problematisk at diskusjonen rundt alternativene plassering utenfor hjemmet versus hjemmebaserte tiltak har fått preg av enten – eller. Som Larsen (2004 a) påpeker blir en slik diskusjon lett unyansert. Den får liten verdi som utviklingsdiskusjon.

(side 182-193)
av Randi Saasen og Trude Løkholm
Sammendrag

Denne artikkelen er basert på en undersøkelse av de hjelpetiltakene som blir registrert under andre tiltak i Statistisk sentralbyrås barnevernstatistikk. Så mange som 39 prosent av barneverntiltakene ble i 2008 registrert under kategorien andre tiltak. Ut fra den offentlige statistikken er det ikke mulig å finne ut hva disse tiltakene består i. Når kategorien andre tiltak utgjør en så stor andel av det forebyggende barnevernarbeidet, er det av interesse å kjenne til hva som skjuler seg bak tallene i statistikken. Tanken bak undersøkelsen var at vi ved å se nærmere på denne kategorien kunne avdekke mulige gode ideer til tiltak og metoder som også kan benyttes av andre og spre kunnskap om tiltaksformer som ellers er skjult i statistikken. Dette kan representere ideer som kan benyttes av andre og således ha overføringsverdi.

Debatt
(side 196-198)
av Janne Berge
Sammendrag

Konsekvensene er urovekkende for barnevernsbarna som blir berørt av den nye avtalen som Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet har inngått. Barne,- ungdoms- og familieetaten (Bufetat) er pålagt å tilby fosterhjem som har oppdragsavtale med Bufetat, kalt statlige beredskapshjem og familiehjem, en ny arbeidsavtale. Hensikten er å gi beredskapshjem og familiehjem rettigheter på linje med andre som jobber i staten.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon