Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Leder
(side 2-3)
av Jorunn Vindegg
Vitenskapelig publikasjon
(side 6-16)
av Carolina Øverlien
SammendragEngelsk sammendrag

Denna artikel presenterar resultat från den första landsomfattande studien i Norge om barn på krisesenter och deras situation. Ett av de kvalitativa fynden; att barn som bor på krisesenter tillsammans med deras mammor har svårigheter med att hantera kravet på hemlighållande diskuteras speciellt. Artikeln presenterar en bild av barn som försöker leva upp till kravet att hålla krisesentret hemligt, men där hemlighållandet resulterar i problem i vardagen och i deras sociala relationer. Barnen hantering av hemlighållandet kan förstås som olika handlingsstrategier som ständigt kräver förändring. Avslutningsvis diskuteras förutom implikationerna av detta även hemlighållandet som ett av de dilemman krisesentren står inför i övergången från en verksamhet med ett överordnat kvinnoperspektiv till en verksamhet där kvinno och barnperspektiv ska råda jämsides.

Abstract

This article presents results from the first Norwegian nation-wide study on children in shelters for battered women and their situation. One of the qualitative findings; that children who live in shelters with their mothers have difficulties in keeping the shelterstay a secret is discussed specifically. The argument pursued is that the children are struggling to keep the shelter a secret, and that the secrecy creates problems in their everyday life and social relations. Moreover, the children develop a number of strategies to manage the issue of secrecy. Finally, the implications of this is discussed, as well as the secrecy as one of the dilemmas facing the new Norwegian shelter movement with an integrated children’s perspective.

(side 18-30)
av Sturla Falck
Sammendrag

I denne artikkelen gis et bilde av barnevernets akuttberedskap slik denne er, eller ikke er, utformet over hele landet. De ulike modellene blir kommentert ved intervjuer med nøkkelpersoner i barnevernet og politiet. Samarbeidsforholdene er også et tema som blir tatt opp og kommentert. Avslutningsvis gis anbefalinger for den videre utforming og utbygging av denne tjenesten. Artikkelen er basert på et prosjekt gjennomført ved NOVA, med støtte fra Justisdepartementet, Regionssenteret for barn og unges psykiske helse og Barne- og likestillingsdepartementet.

(side 32-45)
av Bente Moldestad og Dag Skilbred
Sammendrag

I denne artikkelen setter vi fokus på relasjonen mellom barneverntjeneste og foreldre. Utgangspunktet ligger i forhold som foreldre med barn i fosterhjem opplever som vanskelige for et samarbeid. Artikkelen bygger på intervju med 20 norske foreldre som har barn under ti år i fosterhjem, og et fokusgruppeintervju med seks erfarne saksbehandlere, hvor tema var sentrale funn fra intervjuene med foreldrene.

(side 48-59)
av Turid Berg
Sammendrag

I denne artikkelen belyses aktuell situasjon for 13 barn som ble adoptert som ganske små ved barnevernsvedtak i en mellomstor bykommune i Norge. Barn og adoptivforeldre er intervjuet. Sakene fordeler seg på en periode på 20 år, og barna var på intervjutidspunktet mellom 7 og 24 år gamle. Fokus for undersøkelsen er tosidig: Det ene er å belyse barnas situasjon – hvordan det har gått med dem. Det andre er å systematisere og løfte fram praksiserfaringer fra et område der kommunen har fulgt opp en intern målsetting om å vurdere adopsjon som barneverntiltak i alvorlige saker hvor barn har vært plassert med et langtidsperspektiv.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon