Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Vitenskapelig publikasjon
(side 221-235)
av Renee Thørnblad
SammendragEngelsk sammendrag

Barnevernet i Norge fikk i 2004 nye forskrifter for valg av fosterhjem. Dette innebar en endring i vurderingen av slekt og nettverk som mulig fosterfamilie. Søkelyset i denne artikkelen rettes mot forståelser og argumentasjoner som gjorde seg gjeldende og bidro til denne endringen. Artikkelen bygger på en kvalitativ analyse av høringsuttalelser til endringsforslaget.

Abstract

In 2004, Norwegian child care authorities were given new guidelines on choosing foster homes, stating that they always should; «consider if someone in the child’s family or in other close relations, could be appointed foster carers.» Up until this statement, the authorities had been reluctant to place children removed from homes under public care in kinship foster homes. This article focuses on discourses that were present in this process, contributing to this change. The article is based upon qualitative analyses of public statements to the proposal of new regulations.

(side 236-244)
av Bergljot Baklien
Sammendrag

Barnevernet mottar få bekymringsmeldinger fra skoler og barnehager. Her går vi bakenfor spørsmålene om hvem som har skylden eller ansvaret, og ser på samarbeidsbarrierene, hva de består i, og hvordan de kan bygges ned. En kvalitativ studie blant lærere, barnehageansatte, helsesøstre og ansatte i barneverntjenesten, tyder på at de viktigste hindringene ligger aktørenes bilder av hverandre. Skal flere barn som trenger det, får hjelp så tidlig som mulig, må skole og barnehage få erfaringer som øker barneverntjenestens tillitsverdighet.

(side 246-258)
av Heidi Aarum Hansen
Sammendrag

Med ny barnevernlov i 1993 ble det lagt vekt på en rekke forhold som skulle styrke ivaretakelsen av barnet og foreldrenes rettsikkerhet. Fagideologien endret samtidig kurs mot en mer brukerorientert praksis, der barn og foreldre selv skulle være delaktige i tiltakene som ble iverksatt. I denne artikkelen om oppfølging av forebyggende hjelpetiltak i barneverntjenesten, settes søkelyset på hvilke forestillinger sosialarbeidere har om hva som er bra for barnet og foreldrene og hvilke faglige motiver sosialarbeiderne har for oppfølgingsarbeidet. Med oppfølging av hjelpetiltak menes det arbeidet barneverntjenesten er pålagt å gjennomføre når hjelpetiltakene er i verksatt, jf lov om barneverntjenester § 4-5. Med sosialarbeidere menes personer som har faglig utdanning på høgskolenivå, og som er ansatt i den kommunale barneverntjenesten.

(side 260-269)
av Vigdis Bunkholdt
Sammendrag

I mai i år holdt Vigdis Bunkholdt et innlegg i Oslo Kommunes Vederlagssekretariat om omsorgssvikt og overgrep i barneverninstitusjoner. Innholdet var i hovedsak retrospektivt, men ga samtidig et tidsaktuelt perspektiv på dette fenomenet. Bunkholdt framholder betydningen av å analysere og å bestrebe seg på å forstå bakgrunnsfaktorene for det som foregikk, eller foregår, uten å fokusere ensidig på individuelle faktorer hos de som er involvert. Dette er viktig ikke bare for betraktning, forståelse og eventuell aksept av det som har skjedd, men også for at vi skal kunne betrakte vår egen situasjon, kunne se hvor påvirkelige og føyelige vi alle kan bli innenfor en bestemt kontekst, selv om forholdene det dreier seg om er annerledes i dag, eller kanskje nettopp derfor. Redaksjonen fant dette foredraget interessant og aktuelt, og valgte å trykke det, med bare noen mindre omskrivinger fra en muntlig til en mer skriftlig form

Debatt
(side 270-273)
av Inge Kvaran
(side 274-276)
av Anne-Britt Wengen
Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon