Oppgrader til nyeste versjon av Internet eksplorer for best mulig visning av siden. Klikk her for for å skjule denne meldingen
Ikke pålogget
{{session.user.firstName}} {{session.user.lastName}}
Du har tilgang til Idunn gjennom , & {{sessionPartyGroup.name}}
Tjue år med TIMSS og PISA i Norge
Trender og nye analyser
Julius Kristjan Björnsson & Rolf Vegar Olsen (red.)
Open access
Vitenskapelig publikasjon
Forhåndspublisering
Innhold Bokbeskrivelse Referanse
Open access
1. Tjue år med internasjonale skoleundersøkelser i Norge:
Bakgrunn, læringspunkter og veien videre
(side 12-34)
av Rolf Vegar Olsen og Julius Kristjan Björnsson
SammendragEngelsk sammendrag

TIMSS 1995 kan regnes som den første internasjonale undersøkelsen av sitt slag, og i de mer enn 20 årene som har gått, har vi sett en framvekst av flere og mer varierte internasjonale undersøkelser. I dette kapitlet gir vi en bakgrunn for resten av boka ved å beskrive noen typiske kjennetegn ved de internasjonale undersøkelsene, og vi beskriver hvordan disse undersøkelsene spesielt legger til rette for to typer sammenlikninger – mellom land og over tid; to referanserammer som på hver sine måter gir nyttige linser for å tolke resultater. Vi presenterer også det vi mener er de mest sentrale funnene for norsk skole gjennom disse 20 årene, og på tvers av de ulike undersøkelsene. Sammenlikninger over tid viser at norsk skole har vært preget av en nedgang etterfulgt av en oppgang, og vi ser at læringsmiljø og skoleklima rapporteres å være betydelig bedre enn tidligere. Sammenlikninger med andre viser at norsk skole er preget av relativt små forskjeller: mellom skoler, mellom kjønn (med lesing som unntak) og mellom elever med ulik hjemmebakgrunn. Vi avrunder kapitlet med å foreslå hvordan undersøkelsene kan endre design for å styrke gyldigheten til sammenlikninger innenfor begge disse to referanserammene.

Summary

TIMSS 1995 may be regarded as the first international large-scale assessment (ILSA) of its kind. Since then we have witnessed a growth both in terms of the number and variation of ILSAs. This chapter seeks to lay a foundation for the rest of the book by describing some of the key features of ILSAs. Furthermore, we describe how ILSAs facilitate two fundamentally different types of comparisons: between countries and over time. These two frames of reference give different lenses for interpreting the results from ILSAs. Having done that, we present some of the main findings for the Norwegian school system over this period. Comparisons over time show that Norwegian students’ performance declined in the first half, and increased with (almost) the same amount over the last half of the period. In addition, over time Norwegian students report more positively on questions relating to the learning environment and school climate. Comparisons with other countries reveal that the Norwegian school system is characterized by relatively small differences: between schools, between genders (except for reading), and between students with different home backgrounds. The chapter ends with suggestions for how the studies over the next years may change or tweak parts of their design to strengthen the validity of claims based on the two frames of reference

Open access
(side 34-56)
av Hege Kaarstein og Trude Nilsen
SammendragEngelsk sammendrag

I TIMSS-undersøkelsene har spørsmål om motivasjon for naturfag (og matematikk) inngått i elevenes spørreskjema fra den første undersøkelsen i 1995 til den foreløpig siste i 2015. Motivasjon er delt opp i de tre aspektene selvtillit, indre og ytre motivasjon. Alle tre aspektene måles på 8. trinn, mens bare indre motivasjon og selvtillit måles på 4. trinn. For å undersøke om det har vært endringer i løpet av disse 20 årene, var det nødvendig å finne ut om elevene har oppfattet motivasjon på samme måte i alle undersøkelsene. Analysene viste at motivasjon ble oppfattet på samme måte, og dermed er det mulig å undersøke hvordan elevers motivasjon har utviklet seg over tid. Resultatene viser at elevene på 4. trinn har økt sin selvtillit i og indre motivasjon for naturfag. For elevene på 8. trinn fant vi at deres indre og ytre motivasjon har økt i løpet av 20 år, mens selvtilliten ikke har endret seg siden 1995. I tillegg har vi undersøkt hvordan motivasjon oppfattes på tvers av trinn og på tvers av kjønn. Her viste analysene at motivasjon for naturfag ikke kan sammenlignes på tvers av trinn. Når det gjelder kjønn, fant vi at jenter og gutter oppfatter indre motivasjon på samme måte på begge trinn, og at de på 8. trinn har lik oppfatning av ytre motivasjon. Selvtillit kunne ikke sammenlignes på tvers av kjønn. I store trekk fant vi få kjønnsforskjeller på 4. trinn, mens gutter på 8. trinn stort sett har høyere motivasjon enn jenter.

Summary

In TIMSS, questions about motivation for science (and mathematics) have been included in the student questionnaires from the first study in 1995 until the presently last one in 2015. Motivation for science has been divided into the three aspects self-concept, intrinsic and extrinsic motivation. All aspects are measured in grade 8, while extrinsic motivation is not measured in grade 4. In order to investigate changes in students’ motivation during these 20 years, it is important to find out if they have perceived motivation in the same way in all cycles of the study. The analysis show that motivation was indeed perceived in the same manner, thus enabling trend analysis across cycles or time. During the 20 year period, students in grade 4 have increased their motivation for science. In grade 8, positive trends were found for students’ intrinsic and extrinsic motivation, and no change was found for the grade 8 students’ self-concept. In addition to changes across time, we investigated how motivation has been perceived across grades and gender. In these cases, the analysis showed that comparisons across grades cannot be done, and that comparisons across gender is possible for intrinsic and extrinsic motivation. Self-concept could not be compared as boys and girls have different perceptions of the aspect in both grades. In general, there were few gender differences in grade 4, whilst boys in grade 8 tend to have higher motivation than girls.

Open access
3. Lærerkvalitet, undervisningskvalitet, ‑kvantitet og prestasjon
Analyser av TIMSS 2015-data i naturfag på barnetrinnet
(side 57-74)
av Trude Nilsen og Sigrid Blömeke
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet undersøker vi sammenhengene mellom læreres kvalitet, deres undervisningskvalitet samt -kvantitet og elevers prestasjoner i naturfag på 5. trinn. TIMSS 2015-rapporten undersøkte en del av disse relasjonene på 9. trinn. Ellers finnes det ingen undersøkelser av dette i Norge bortsett fra småskalaundersøkelser. Ved strukturell ligningsmodellering på elev- og klassenivå fant vi at lærernes utdanningsnivå, samarbeid med andre lærere, yrkesstolthet og etterutdanning hadde en indirekte sammenheng med elevenes prestasjoner i naturfag via lærernes undervisningskvalitet. I tillegg hadde undervisningstid en positiv og signifikant indirekte sammenheng med elevenes prestasjoner. Læreres selvtillit i naturfagdidaktikk hadde en positiv og signifikant sammenheng med deres undervisningskvalitet, men hadde ikke en indirekte effekt på prestasjoner. Resultatene indikerer på den ene siden at dersom lærere får for liten tid til undervisning, er det en fare for at kvaliteten på undervisningen og elevenes læringsutbytte forringes. På den annen side peker resultatene på hvor viktig det er å få lærerkvalitet implementert i klasserommet framfor bare å satse på høyere formale kvalifikasjoner. Videre forskning trengs særlig på den rollen spesialisering i naturfag spiller, fordi resultatene ikke er entydig.

Summary

In this chapter we examine the relations between teacher quality, instructional quality and quantity and student achievement in science in grade 5. The Norwegian TIMSS 2015 report examined some of these relations in grade 9. Except for this report, there is no research on this in Norway other than small-scale studies. Using multi-level structural equation modeling at the student and class level, we found that teachers’ level of education, peer collaboration, pride of their profession, and professional development had indirect relations with student achievement in science via teachers’ instructional quality. Moreover, time allocated for instruction had a positive and significant indirect relation with student achievement. Teachers’ self-efficacy in pedagogical content knowledge in science had a positive and significant relation with their instructional quality, but no indirect effect on achievement. On the one hand, the results indicate that if teachers are allocated too little time for instruction, there is a risk that the quality of their instruction and student achievement may be impaired. On the other hand, the results indicate the importance of implementing teacher quality through instruction in the classroom, rather than focusing solely on enhancing teachers’ formal qualifications. Further research is needed, specifically on the role of specialization in science as this latter result is ambiguous.

Open access
(side 76-93)
av Rolf Vegar Olsen og Julius Kristjan Bjørnsson
SammendragEngelsk sammendrag

I Norge går alle barn født det samme året på samme klassetrinn, med veldig få unntak. Dette betyr at forskjell i alder kan være bortimot tolv måneder på det samme trinnet. I idrett og utdanning viser eksisterende litteratur at generelt presterer de eldste på trinnet vesentlig bedre enn de yngste. Hensikten med denne studien er å bruke norske data fra TIMSS og PISA gjennom 20 år for å se om denne effekten (relativ alderseffekt – RAE) har endret seg over tid, og hvordan den varierer etter klassetrinn og alder. Studien bruker en såkalt regresjons-diskontinuitetsanalyse for å se på effekten over to klassetrinn, og resultatene indikerer at effekten er omtrent 60 % av effekten av et helt skoleår. RAE er to ganger større blant de yngste elevene (4. og 5. trinn) enn de eldste (8. og 9. trinn), men analysene viser at forholdet mellom effekten av et år på skolen og RAE er den samme i begge aldersgruppene. Resultatene er diskutert, og diverse implikasjoner av dem er omtalt.

Summary

In Norway all children born in the same year, attend the same grade level, with very few exceptions. This means that up to a 12 month difference in age can exist in the same grade. The existing literature both on sports and educational achievements shows that the older pupils within a grade, perform considerably better than the younger. The purpose of this study is to utilise Norwegian data from TIMSS and PISA from the last 20 years in order to study whether this relative age effect (RAE) is robust over time, and how it varies across grade and age. The study applies a regression discontinuity analysis to look at the effect across two adjacent grades, 4th and 5th and 8th and 9th. The results indicate that the RAE is approximately 60 % of the effect of a whole year in school. The RAE is twice as large among the youngest students (4th and 5th) compared to the older (8th and 9th), but the analysis shows that proportionally the size of the effect of a whole grade and the RAE is the same in both cases. These results are further discussed and some implications are underlined.

Open access
(side 94-127)
av Fredrik Jensen, Sonja Mork og Marit Kjærnsli
SammendragEngelsk sammendrag

I dette kapitlet har vi sammenliknet naturfagskompetanser i rammeverket for PISA 2015 og den norske læreplanen i naturfag. Resultatene viser stor grad av samsvar mellom dokumentene. Det er størst samsvar mellom naturfaglæreplanen og kompetansene forklare fenomener på en naturvitenskapelig måte, tolke data og evidens på en naturvitenskapelig måte samt innholdskunnskap i PISA-rammeverket. Dokumentene er mest forskjellig når det gjelder metoder generelt og å vurdere og planlegge naturvitenskapelige undersøkelser. Mens PISA-rammeverket forventer at elevene skal ha metaperspektiv og kunnskaper om metoder, er dette mer implisitt i læreplanen, der flere kompetansemål kun beskriver at elevene skal gjøre undersøkelser eller forsøk. Videre er det å kommunisere naturfag en del av scientific literacy i PISA-rammeverket, mens dette er enda mer eksplisitt og detaljert beskrevet i den norske læreplanen gjennom de grunnleggende ferdighetene.

Summary

In this chapter we have compared competencies in science as defined in the PISA 2015 science framework and the Norwegian curriculum in Science. The comparison reveals correspondence between the two documents. A high degree of similarity is evident between the Norwegian curriculum in Science in the competencies explain phenomena scientifically, interpret data and evidence scientifically and content knowledge in the PISA 2015 science framework. There is less similarity on methods and designing scientific inquiry. While the PISA science framework expects students to have a metaperspective and knowledge about methods, this dimension is more implicit in the Norwegian curriculum. In contrast, communicating science is described explicitly in the Norwegian curriculum through the basic skills framework, but is a more implicit part of the PISA framework.

Open access
(side 128-149)
av Rolf Vegar Olsen og Sigrid Blömeke
SammendragEngelsk sammendrag

TIMSS-undersøkelsene har vist at norske elever på 4. og 8. trinn har hatt en framgang i matematikk- og naturfagprestasjoner siden 2003. Dette kom etter en tilsvarende stor tilbakegang fra 1995 til 2003. I dette kapitlet presenteres en analyse hvor endringen i gjennomsnittlig matematikkskår for 8. trinn fra 2003 til 2015 blir knyttet til endringer for 22 bakgrunnsvariabler. Generelt kan endringer i elevprestasjoner knyttes til flere fundamentalt ulike kilder: Sammensetningen av elevkohortene kan endre seg, undervisningens innhold og kvalitet kan endre seg, og sammenhengene mellom bakgrunnsfaktorer og prestasjoner i matematikk kan endre seg over tid. Gjennom å anvende Oaxaca-Blinder-dekomponering (OBD) kan slike mulige bidrag til framgangen separeres og tallfestes. Analysen gir ikke et entydig bidrag til å forstå den store framgangen. Et funn som kan framheves, er at faktorer knyttet til elevenes selvfølelse og trivsel framstår som viktige.

Summary

The scores in mathematics and science have increased for Norwegian grade 4 and 8 students from the 2003 to the 2015 TIMSS study. This increase followed an equally large decline from 1995 to 2003. This chapter presents and discusses the results from an analysis where the change in mathematics performance from 2003 to 2015 is coupled with changes for 22 background variables. In general, a change can be associated with a few fundamentally different sources: Characteristics of the students’ cohort are not necessarily constant over time, the content and quality of instruction may change, and the relationship between background characteristics and students’ performance may change over time. By applying Oaxaca-Blinder decomposition (OBD) the contributions from these various sources are separated and estimated. However, the analysis does not provide a very clear picture. One finding can be emphasised: Factors related to students’ self-concept and well-being appear as important.

Open access
(side 150-172)
av Trude Nilsen, Julius Kristjan Bjørnsson og Rolf Vegar Olsen
SammendragEngelsk sammendrag

Likeverd er et viktig aspekt ved norsk skole, og forskjeller i prestasjoner knyttet til hjemmebakgrunn er små i Norge sett i et internasjonalt perspektiv. Likevel er det mye som tyder på at dette kanskje er i ferd med å endres. Denne studien ser på hvordan likeverd har endret seg i løpet av 20 år, og bruker data fra TIMSS (4. og 8. trinn) og PISA (10. trinn) fra 1995 til 2015. Prestasjonsforskjeller mellom skoler (variansen) er stigende gjennom perioden for to av de tre trinnene, men har en nedgang i siste runde i 2015. Samtidig viser det overordnede bildet at spredningen i prestasjoner synker, for så å øke i siste del av perioden. Dersom man sammenligner PISA og TIMSS når det gjelder sammenhengen mellom elevers hjemmebakgrunn og prestasjoner, er ikke mønsteret så tydelig. På 8. trinn i TIMSS har sammenhengen mellom hjemmebakgrunn og prestasjoner på skolenivå doblet seg. Den totale sammenhengen øker kun svakt i TIMSS i perioden, men er uendret i PISA.

Summary

Equity is an important aspect of the Norwegian school system, and differences in achievement related to home background are small in Norway seen in an international perspective. However, previous research indicates that this might be changing. This study examines how equity may have changed during the last 20 years, using data from both TIMSS (grade 4 and 8) and PISA (grade 10) for the whole period from 1995 to 2015. The differences in achievement (variance) at the school level increases throughout the period, in two of the three student groups included, but decreases in the last cycle of the studies. Concurrently the variance at the student level generally decreases, but increases between the last two cycles.

When comparing results between PISA and TIMSS, the relation between student home background and achievement does not appear to have a consistent tendency throughout the period. With the exception of grade 8 at the school level, where the strength of this relation has doubled between 1995 and 2015, the relationship between student home background and achievement increases slightly through the period for TIMSS while it is unchanged in PISA.

Open access
(side 173-198)
av Ove E. Hatlevik, Anubha Rohatgi og Julius Kristjan Bjørnsson
SammendragEngelsk sammendrag

Skoleklima dreier seg om organisatoriske, fysiske og atferdsmessige forhold ved skolen. På bakgrunn av en systematisk kunnskapsoversikt mener Wang og Degol (2015) at skoleklima kan beskrives gjennom fire hovedområder med 13 underliggende dimensjoner. Felles for PISA- og TIMSS-studiene er at de inneholder spørsmål om ulike forhold ved skolen. I dette kapitlet gjennomgår vi spørsmålene i PISA og TIMSS 2003 og 2015 for å identifisere spørsmål om skoleklima. Vi ser nærmere på fire dimensjoner innen skoleklima. Det er følelse av tilhørighet, ressurser, orden samt undervisning og læring. Disse identifiseres gjennom fire latente variabler som inngår i flernivåanalyse av data for PISA 2003 og 2015 og TIMSS 2003 og 2015. Resultatene fra vår flernivåanalyse tyder på at skoleklimaet har en relativt svak sammenheng med elevens prestasjoner. Videre ser det ut til at skoleledere oppfatter at det har vært en positiv utvikling i skoleklima fra 2003 til 2015.

Summary

School climate is about organizational, physical and behavioral relationships at school. Wang and Degol (2015) believe that the school climate can be described through four main areas with 13 underlying dimensions. Common to the PISA and TIMSS studies is that they contain questions about different conditions at school. In this chapter we review the questions in PISA and TIMSS 2003 and 2015 to identify questions about school climate. We look at four dimensions within school climate, i.e. sense of belonging, lack of resources, discipline and instructional improvement in the model. These are identified by four latent variables that are included in a multi-level analysis of data for PISA 2003 and 2015 and TIMSS 2003 and 2015. The results of our multilevel analysis indicate that the school climate has a relatively weak relation to the student’s performance. In spite of this, school leaders find that there has been a positive development in the school climate from 2003 to 2015.

Open access
9. Undervisningskvalitet i norsk skole: status, trender og utfordringer
Analyser basert på data fra PISA og TIMSS i perioden 2000–2015
(side 199-221)
av Ole Kristian Bergem
SammendragEngelsk sammendrag

TIMSS og PISA måler fire dimensjoner av undervisningskvalitet: klasseledelse, støttende lærer, tydelige intensjoner og kognitive utfordringer. Dette kapitlet oppsummerer og diskuterer viktige funn fra analysene av norske data fra flere gjennomføringer av disse studiene. Generelt rapporteres det om at alle de fire dimensjonene har positiv sammenheng med elevenes faglige motivasjon. De har også positiv sammenheng med elevenes prestasjoner, det eneste unntaket er her tydelige intensjoner (PISA 2012). Basert på data fra PISA viser analyser av dimensjonene klasseledelse og støttende lærer en positiv utvikling for Norge. Spesielt rapporterer elevene i de seneste gjennomføringene av PISA mer positivt på spørsmålene knyttet til klasseledelse. Sammenfallende funn rapporteres fra nasjonale klasseromsstudier, og dette indikerer at det har skjedd en betydelig forbedring i norske læreres klasseledelse i perioden 2003–2015.

To av de mest problematiske funnene fra analysene av disse datasettene er at norske elever på ungdomstrinnet i mindre grad enn det som er vanlig i mange andre land, utfordres kognitivt i realfagene, og at naturfaglærere i liten grad benytter utforskende metoder i sin undervisning. Det argumenteres for at dersom målene som uttrykkes i nasjonale planer for realfagsundervisningen, hvor nøkkelbegreper er progresjon og dybdelæring, skal nås, er det viktig å støtte opp om de grupper og institusjoner som arbeider for høyere kvalitet og mer varierte arbeidsmåter i realfag.

Summary

In TIMSS and PISA four dimensions of instructional quality is measured; Classroom management, Supportive climate, Clarity of instruction and Cognitive activation. This chapter sums up and discusses key findings from the analysis of the Norwegian data over several studies. Generally all four dimensions are reported to be positively associated with student motivation. They are also found to be positively associated with student achievement, the only exception being Clarity of instruction as analyzed in PISA 2012. Based on PISA, analysis of Classroom management and Supportive climate reveals a positive development for Norway. It has been a particularly strong development for Classroom management, and supported by similar findings from national classroom studies, this indicates an improvement in Norwegian teachers’ classroom management over the period 2003–2015.

Two of the most problematic findings in these data sets are that Norwegian students in lower secondary school to a lesser extent than students in many other countries are activated cognitively, and that the frequency of inquiry teaching in science is relatively low. It is argued that in order to reach the aims formulated in national plans for the teaching and learning of mathematics and science, key concepts being progression and deep conceptual learning, it is particularly important that institutions and groups working to improve mathematics and science teaching, are supported.

Hva kan forklare den store framgangen i norske elevers matematikkompetanse de siste ti årene? Har norske elevers motivasjon for matematikk endret seg over tid? Hvor godt er samsvaret mellom norsk læreplan i naturfag og innholdet i undersøkelsene? Dette er noen av spørsmålene som bidragene i denne antologien forsøker å finne gode svar på. 

Gjennom de ulike bidragene gir boka et utfyllende bilde av hvordan resultatene fra PISA og TIMSS kan forstås og brukes for å belyse sentrale temaer i norsk utdanning. Hvert av kapitlene presenterer resultater fra nye analyser som ikke tidligere er presentert i rapportene som har kommet ut fra prosjektene. Bidragene er hovedsakelig knyttet til fagområdene naturfag og matematikk, men også resultater knyttet til lærerkompetanse, undervisningskvalitet og motivasjon er sentrale. Flere av kapitlene presenterer analyser av utviklingen i norsk skole over tid, mens andre bidrag presenterer dybdeanalyser fra TIMSS- og PISA-undersøkelsene som ble gjennomført i 2015.

Kjøp papirutgaven her (print on demand) >>

 
Julius Kristjan Björnsson


Julius Kristjan Björnsson er forsker ved ILS og leder av EKVA-enhet for kvantitative utdanningsanalyser. Han har vært involvert i PISA og andre internasjonale studier som PIRLS og TALIS fra året 2000, har sittet i styret for noen av disse studiene og ledet PISA strategic development group i en periode. Han var direktør for Islands evalueringsinstitutt i mange år, med bl.a. ansvar for landets deltakelse i de internasjonale studiene. Hans bakgrunn er fra psykologi og psykometri og han har blant annet jobbet med å modernisere de norske nasjonale prøvene med innføring av IRT og andre nyere psykometriske metoder.

Rolf Vegar Olsen


Rolf Vegar Olsen er professor og nestleder ved CEMO ved UiO. Han har vært fysikk- og matematikklærer i videregående skole og har i en årrekke vært involvert i forskning på internasjonale studier, spesielt PISA. Han leder nå et prosjekt som ser på målinger i en norsk kontekst og han koordinerer det norske bidraget i et EU-prosjekt knyttet til analyser av data fra de internasjonale storskalastudiene. Han har en rekke verv i styrer og redaksjoner i vitenskapelige tidsskrifter.

Idunn bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke nettsiden godtar du dette. Klikk her for mer informasjon